Innenriks

– Kan miste legitimitet

Hvis alt skal handler om å bli kvitt et borgerlig styre nærmest uansett, så kan det svekke fagbevegelsens oppslutning i store deler av befolkningen, advarer arbeidsminister Anniken Hauglie.

– Jeg mener det er viktig at fagbevegelsen ikke blir så politiserte at man mister legitimitet, sier arbeidsminister Anniken Hauglie (H) til Dagsavisen.

Mandag er det arbeidernes dag, og hovedparolen til LO i år er rett og slett: «Trygge jobber – nytt flertall».

Hauglie skjønner behovet for å markere seg på 1. mai, men tenker sitt om at hovedparolen er et så tydelig valgkampbudskap for venstresiden.

– Hvis alt skal handle om å bli kvitt et borgerlig styre nærmest uansett, så kan det svekke fagbevegelsens oppslutning i store deler av befolkningen, og det synes jeg er synd. Fagbevegelsen og trepartssamarbeidet er viktig. Det skal vi hegne om, sier arbeidsministeren.

Les også: Derfor har LO parole mot regjeringen

Flagger ikke på 1. mai

Selv har ikke Høyre-statsråden tradisjon for noen voldsom markering av 1. mai. Hun pleier ikke å flagge, og skal ikke gjøre det i år heller.

– Nei. Jeg bor i leilighet og har ikke flaggstang. Jeg har heller ikke tradisjon for å gjøre det, sier Hauglie.

Men dagen markeres av arbeidere landet over, og blant de mange fanene er det noen gjengangere.

Blant andre: «Forby bemanningsselskaper», «Lovfest retten til heltidsstillinger» og «Nei til EØS».

At deler av fagbevegelsen vil bruke 1. mai til å markere avstand til EØS-avtalen finner arbeidsministeren merkelig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Paradoksalt om EØS

– Er du opptatt av norske arbeidsplasser, kan du ikke være imot EØS-avtalen. Det er helt paradoksalt at det er mulig å både ha parole om jobbskaping og trygge jobber, og samtidig ta til orde for å skrote EØS-avtalen. Det er faktisk ikke mulig å gjøre begge deler, sier Hauglie.

Hun minner om at 80 prosent av Norges eksport går til land i EU.

– Skal vi stenge for det markedet vil det få store konsekvenser for norske bedrifter, og spesielt arbeidsplasser i distriktene. Jeg vil advare sterkt mot å skrote EØS-avtalen, fordi det vil få virkelig store konsekvenser, sier Hauglie.

Les også: De som vil bygge landet

– Hva tenker du er grunnen til at dette har blitt en stor sak i LO?

– Jeg tror det skyldes veksten i arbeidsinnvandringen. Siden 2008 har vi sett at mye av sysselsettingsveksten har skjedd blant arbeidsinnvandrere til fortrengsel for nordmenn. LO har vært bekymret for dette i mange år, og gikk allerede for flere år siden ut og advarte mot at sysselsettingsgraden går ned, sier Hauglie.

– Nå ser vi en ny trend. Arbeidsinnvandringen har gått ned, og akkurat nå er det større arbeidsutvandring enn innvandring, legger arbeidsministeren til.

– Hva vil du si til de som mener norsk arbeidsliv ville vært tryggere om vi sto utenfor EØS-avtalen?

– Nei, det er det ikke noe belegg for å si. Vi får snarere flere verktøy i verktøykassa gjennom det samarbeidet.

Les også: Taler tekstilarbeidernes sak

– Ser at politikken virker

Mange av årets paroler landet over omhandler krav om en fastere tilknytning til arbeidslivet. Med store bokstaver markeres kampen mot ufrivillig deltid, midlertidige ansettelser og bemanningsbyråer.

– Er flere hele, faste stillinger et selvstendig mål for regjeringen, og hvordan har dere i så fall jobbet for å få til det?

– Fjorårets parole i Oslo handlet om arbeidsledighet, så det at de gikk bort fra det i år betyr nok at de ser at politikken til regjeringen begynner å virke. Arbeidsledigheten går ned i nesten alle landets fylker, sier Hauglie.

– Hva har dere gjort for å få flere hele, faste stillinger – og hva kan du vise til av resultater her?

– Regjeringen har endret på arbeidsmiljøloven for å gjøre det lettere å ansette midlertidig, men vi ser at det er nesten ingen endring på hvor mange som blir ansatt midlertidig, sier Hauglie.

Hun viser til at de siste tallene fra arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som viser at det har blitt noen færre midlertidig ansatte.

I 2015 var 200.000 midlertidig ansatt, mens de nyeste tallene som kom denne uka viser en liten nedgang til 189.000. Mens midt i 2016 var tallet 232.000.

Hauglie mener uansett det er trygt å si at det ikke har vært den veksten i midlertidige ansettelser som fagbevegelsen advarte mot.

– Vi kunne sett for oss at det hadde vært en voldsom vekst i midlertidige ansettelser ettersom det er et trangere arbeidsmarked, med en høyere terskel for å ansette fast, men det har vi ikke sett, sier Hauglie.

Hun minner samtidig om at regjeringen har endret tjenestemannsloven, slik at den nå er lik arbeidsmiljøloven når det gjelder adgangen til å ansette midlertidig. Dette for å begrense unødig bruk av midlertidig ansettelser.

– Mens man før kunne vært midlertidig ansatt i fire år er regelen nå tre år, sier arbeidsministeren.

Les også: Seieren følger våre nye faner

– Kan ikke lovfeste alt

En annen parolegjenganger er «lovfest retten til hel stilling». Det er ikke aktuelt så lenge Hauglie styrer arbeidsdepartementet.

– Det er jo bedriftenes oppgaver og bæreevne som avgjør om man i det hele tatt kan ansette, og i hvilken stillingsbrøk. Det gir ingen mening å lovfeste 100 prosent stilling om det ikke er oppgaver eller økonomi til det. Alt kan ikke løses gjennom lov og regelverk. Det er kanskje et viktig skille mellom høyre- og venstresiden. Venstresiden tror at reguleringer løser alt, men heller ikke i dette tilfellet gjør det det, sier Høyre-statsråden.

Portrett: Kamerat Moxnes

Mer fra Dagsavisen