Kan løse atomproblem hurtig

– Bør skje fort

– Hvis regjeringen kommer med den nødvendige bevilgningen nå, bør det være mulig å få gjort dette i løpet av 2017. Så fort bør det også skje, ikke minst med tanke på lokalbefolkningen på Kjeller, fortsetter Martiniussen.

– Hvor lenge vil det høyaktive avfallet være sikkert i beholdere fra for eksempel GNS?

– I minst 60 år. Beholderne til GNS er nær seks meter høye, laget av flere lag med stål av ypperste kvalitet, og fylt av en bestemt type betong som isolerer mot stråling. I prinsippet kan de stå på Kjeller fram til en ny permanent løsning for lagring av det radioaktive avfallet, for eksempel i en ny fjellhall, er på plass, svarer Martiniussen.

Les også: Her ligger flere tonn radioaktivt avfall

– Noe må gjøres

6. mai skrev Dagsavisen at også eieren av atomreaktorene på Kjeller og i Halden, mener det haster med å få på plass sikker lagring av det farlige radioaktive avfallet.

– Noe må gjøres. Det må ryddes opp i dette, uttalte kommunikasjonsdirektør Viktor A. Wikstrøm jr. ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Av samme artikkel gikk det fram at byggingen av et nasjonalt deponi for høyaktivt avfall, til erstatning for lagringen på Kjeller og i Halden, kan få en prislapp på 9,8 milliarder kroner. I tillegg kan stabilisering av avfallet ved såkalt reprosessering, komme på 2,6 milliarder.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Funn av fukt

Både IFE, Statens strålevern, miljøorganisasjoner og andre har i en årrekke vært opptatt av lagringsforholdene. Saken ble aktualisert i november i fjor, da det ble gjort funn av fukt og «omfattende korrosjon» på beholdere med brukt kjernefysisk brensel i et av lagrene på Kjeller. Da Teknisk ukeblad omtalte saken i mars i år, ble det vist til en svensk ekspert som advarte mot fortsatt lagring på samme måte, også på kort sikt.

Så, bare en snau uke etter Dagsavisen artikkel, den 12. mai, kunne Teknisk ukeblad fortelle at det også var funnet vann i et annet lager for atomavfall på Kjeller. Det skjedde da Det internasjonale atomenergibyrået inspiserte anlegget 27. april i år.

I etterkant av inspeksjonen sendte Statens strålevern et brev til IFE hvor det blant annet heter at de «ser på funn av fukt i lagerbrønnene og lagringsbeholderne som alvorlig».

IFE selv uttalte i saken til Teknisk Ukeblad at de ikke vet hvor vannet kommer fra.

– Dette er et nytt kapittel i en gammel sak. Det viser at lagringsforholdene ikke er egnet for langsiktig lagring, påpekte administrerende direktør Nils Morten Huseby i IFE.

Les også: Vil ha atomlager

5 millioner kroner

Statssekretær i Næringsdepartementet, Lars Jacob Hiim, skriver i en e-post til Dagsavisen at IFE har fått frist av Staten strålevern til 15. juni med å avslutte undersøkelser om eventuell lekkasje av radioaktivitet til grunnvannet fra dette lageret. Etter en IAEA-inspeksjon 27. april er det også oppdaget vann i fire lagerbrønner (som ikke er i bruk) tilhørende Jeep 2-reaktoren på Kjeller. Statens strålevern har gitt pålegg om å undersøke alle lagerposisjoner innen 31. mai.

– IFEs undersøkelser av dagens lagre, IFEs vurdering av alternative lagringsmetoder og Statens stråleverns vurdering vil danne grunnlaget for videre vurderinger om oppfølging av lagrene på IFE. Før disse vurderingene foreligger er det for tidlig, slik Greenpeace gjør, å slå fast en ny mellomlagerløsning eller fastsette kostnadsramme for lagring av avfallet.

I et leserinnlegg i Dagsavisen har næringsminister Monica Mæland tidligere skrevet at regjeringen har bevilget fem millioner kroner til «nødvendige forundersøkelser for håndtering av brukt brensel fra de norske atomgeneratorene».

Erik Martiniussen i Greenpeace er ikke imponert over Mælands bidrag så langt.

– 5 millioner kroner er småpenger, sier han.

– Og det har allerede vært så mange utredninger om dette. Selv var jeg involvert i en slik for Natur og Ungdom, tilbake i 1999.