Kan de bli bestevenner?

Nederst i saken finner du en oversikt over saker hvor Venstre og Frp er enige, litt uenige og uenige.

Det er ventet at Venstre bestemmer seg for om de vil gå inn i regjering eller ikke rundt årsskiftet. Parallelt med forhandlinger om neste års statsbudsjett, vil de i høst også delta i sonderinger om en ny regjeringsplattform. Det kan bli tøft.

En gjennomgang av Venstres og Frps politiske programmer for 2017–2021 viser at de to partiene har vidt forskjellige meninger om svært sentrale politikkområder.

Tydeligst er uenigheten når det kommer til olje, klima og innvandringspolitikk.

Kommentar: Venstre på vei inn i regjeringen (Arne Strand)

Skeptiske kjernevelgere

Uenigheten reflekteres i velgermassen.

– Velgerne til Venstre og Frp står ganske langt fra hverandre, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

Og Venstre-velgerne har glidd mer fra Frp de siste fire årene, ifølge en meningsmåling Respons Analyse gjorde for Aftenposten i valgkampen. I 2013 svarte 60 prosent av dem som ville stemme Venstre, at de ikke ønsket at Venstre skulle sitte i regjering med Frp under noen omstendighet. I 2017 var denne andelen økt til 83 prosent.

Kun 11 prosent mente Venstre godt kunne være med i regjering.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Borebråk

Spesielt uenig er partienes velgere i klima- og miljøpolitikken, forklarer Bergh.

– Mens vi blant Venstre-velgerne finner noen av de mest miljøengasjerte, er Frp-velgerne mest skeptisk til miljøvern og menneskeskapte klimaendringer, sier Bergh til Dagsavisen.

Anne Solsvik kjenner Venstre godt. Hun var i forrige stortingsperiode rådgiver for Trine Skei Grande, men er nå rådgiver i First House hvor hun jobber med myndighetskontakt og politisk analyse. Hun er langt på vei enig.

– Olje- og gasspolitikken er nok det aller mest krevende. Det blir spennende å se hvordan de håndterer det. For eksempel hva man skal gjøre med skatteregimet for oljeselskapene og innretningen på dette. Oljeboring ved LoVeSe er en symboltung sak på dette området.

Les også: Støre avviser Venstre-flørt

Asylforlik

Bergh framholder også innvandring og integrering som krevende områder for de to partiene å bli enige om. I stortingsperioden 2013–2017 måtte partiene lage en egen avtale om asylfeltet, som også ble reforhandlet i løpet av perioden.

– Samtidig bygger dagens innvandringspolitikk i stor grad på et asylforlik på Stortinget, hvor også Venstre var med, sier valgforskeren.

Solsvik spår at det kanskje er på integreringsfeltet de to får testet samarbeidet denne perioden.

– Hvor langt vil man gå i å stille krav til deltakelse? Både Venstre og Frp vil ha aktive borgere, men hvordan de skal enes om formuleringer her blir spennende å følge med på, sier hun.

Ofte enig i Stortinget

En ting er hva partiene skriver i programmene sine og har som sine primærstandpunkt, en annen sak er hva de evner å bli enige om i Stortinget.

Her stemmer nemlig Venstre og Frp oftere sammen enn mot hverandre.

Voteringsstatistikk fra 2009-2017, tilgjengeliggjort av Holder de ord, viser at de to partiene er enige i 60 prosent av sakene i Stortinget.

Det siste vårhalvåret var partiene enige i 80 prosent av sakene, noe som ikke er så unaturlig med tanke på samarbeidsavtalen de har vært bundet av.

Så tar nå Venstre skrittet videre og binder seg til en regjeringsplattform med Høyre og Frp?

Valgforsker Johannes Bergh mener velgerbevegelsene ved høstens stortingsvalg kan være et argument for det.

– Foreløpig tall viser at en god del tidligere Høyre-velgere stemte Venstre for å redde regjeringen. Det kan tolkes som et mandat for å gå i regjering, sier Bergh.

Solsvik mener det viktigste er å se på hvor det er mulig å komme til politisk enighet.

– Og her er det langt flere enighetspunkter enn uenighetspunkter. Dette er ikke partier som skal drøfte store spørsmål som EU og NATO-medlemskap. Mye politikk bygger på brede forlik i Stortinget, og jeg tror Frp og Venstre og kan finne sammen i alt fra skole til skatt.

Les også: I eller utenfor regjering? Venstre tar trolig valget før jul

Her drar Venstre og Frp i samme retning

Arbeid

Venstre: Vil liberalisere arbeidsmiljøloven, åpne for flere lokale tilpasninger og mer midlertidige ansettelser.

Frp: Vil åpne for mer kvelds-, natt- og helgearbeid.

Her har Venstre og Frp litt ulike løsninger

Skattenivå

Venstre: Vil redusere formuesskatten, men innføre flere grønne skatter. Blant annet innføre en gjennomgående CO2 -avgift som er lik for alle sektorer.

Frp: Vil redusere skatte- og avgiftsnivået. Blant annet fjerne formueskatten, redusere det høye avgiftsnivået på bil og bilbruk og fjerne flypassasjeravgiften.

Oljepengebruk

Venstre: For en handlingsregel på 3 prosent. Åpner også for enda mer begrenset fonds-uttak i perioder.

Frp: Investeringer i infrastruktur, kapitalvarer og sentrale bygg skal kunne gjøres utover handlingsregelen.

Bærekraftig velferd

Venstre: Vil gjøre Norge mindre oljeavhengige, bruke mindre oljepenger og sørge for at det lønner seg å jobbe.

Frp: Vil sikre velferdsnivået ved å begrense innvandring, kutte i særfordeler for flyktninger, stoppe «trygdeeksport», ha flere krav til ytelsesmottakere og få innvandrere i arbeid.

Her er Venstre og Frp uenige

Asyl

Venstre: Vil behold asylinstituttet, og vil ha et for­pliktende europeisk kvotesystem.

Frp: Vil avvikle dagens asylsystem, og innføre asylsentre i nærområdene.

Familieinnvandring

Venstre: Vil gjøre familie­innvandring enklere og raskere.

Frp: Vil begrense familieinnvandringsordningen.

Arbeidsinnvandring

Venstre: Vil gjøre det enklere med arbeidsinnvandring.

Frp: Norge skal i utgangspunktet dekke behovet for arbeidskraft ved å ta i bruk sin egen befolkning.

Olje i nord

Venstre: Vil ikke gjennomføre den 24. konsesjons- runde, men heller verne sårbare områder utenfor Lofoten, Vesterålen, Senja, Svalbard, Jan Mayen, og ved iskanten og polarfronten.

Frp: Vil åpne for konsekvensutredning utenfor inkludert Lofoten, Vesterålen, Senja og Barentshavet nord snarest mulig, med hensikt om å åpne opp for petroleumsvirksomhet.

Klima

Venstre: Menneskeskapte klimaendringer er ved siden av tapet av naturmangfold vår tids største utfordring.

Frp: Jordens klima skifter over tid, og vi vet for lite om hva som påvirker disse endringene. Men et føre-var-prinsipp skal legges til grunn.

EØS-avtalen

Venstre: Er for EØS-avtalen. EU-medlemskap avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning.

Frp: Vil jobbe for et fortsatt nei til norsk medlemskap i EU, og at deler av EØS-avtalen skal reforhandles.

Kilder: Venstres stor- tingsvalgprogram 2017-2021, Fremskrittspartiets handlingsprogram 2017-2021.