Annonse
departementsråd Leif Forsell (t.v.), Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag og Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Jordbruksoppgjøret inn i innspurten

Partene i jordbruksoppgjøret har hatt flere møter i løpet av helgen og var søndag kveld inne i en intens fase av forhandlingene.

Annonse
Innenriks

 

Det opplyser kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen i Norges Bondelag til NTB.

– Det er dialog, men vi opplever at det fortsatt er stor avstand. Ingenting er avgjort, sier Jakobsen.

Det skiller 1 milliard kroner mellom statens tilbud og bøndenes krav. Statens forhandlingsleder Leif Forsell bekrefter at partene i hovedsak diskuterer det overordnede, altså rammen på oppgjøret.

– Alle spørsmål er oppe, men hovedspørsmålet er rammen og inntektsveksten, sier Forsell.

Partene har satt frist til mandag med å bli enige, men det er ikke avklart om fristen blir nådd. Det er i prinsippet mulig å fortsette dersom de mener at de kan nå fram med forhandlingene på overtid.

Les også: Harde fronter før bondeslag

– Krevende

Det har funnet sted flere møter i løpet av helgen, og partene skal møtes igjen til nye samtaler søndag kveld. Forsell kaller forhandlingene krevende.

– Det er gjelder både spørsmål om ramme og om fordeling. Det er utfordringer for begge deler, sier han.

Det spesielle med årets jordbruksoppgjør er at det kommer to uker etter at Stortinget har vedtatt ny landbrukspolitikk gjennom en stortingsmelding.

Bøndene krever at inntektsgapet til andre grupper reduseres, slik Stortinget nylig har forutsatt. Statens tilbud i årets oppgjør har en ramme på 410 millioner kroner. Det er mer enn sluttresultatet som Bondelaget aksepterte i fjor og året før, men langt under årets krav på 1,45 milliarder kroner.

Vil tette inntektsgap

Fra bøndenes side legges det vekt på at det er forskjellene i inntekt målt i kroner som gjelder. En prosentvis vekst som ikke reduserer inntektsgapet målt i kroner, er ikke i tråd med inntektsmålet som Stortinget har satt, mener jordbrukets forhandlingsutvalg.

Av statens tilbud utgjør 177 millioner kroner en økning på statsbudsjettet. 150 millioner kroner er økning i målprisene, altså hva bonden får for produkter.

– Det betyr at for forbrukerne blir prisøkningen veldig beskjeden, har Forsell tidligere sagt til NTB.

Les også: Strid om bondelønna

Små og mellomstore bruk

Bondelaget og Småbrukarlaget krever også et vesentlig løft for små og mellomstore bruk over hele landet for å jevne ut forskjellene.

– For oss handler det om satsing på landbruk over hele landet. Det er fortsatt tema i forhandlingene, sier Jakobsen fra Bondelaget.

I løpet av de siste 60 årene er antall jordbruksbedrifter redusert med 79 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det registrerte jordbruksarealet i drift var imidlertid så å si det samme i 2015 som i 1959. Gjennomsnittlig areal per bruk er dermed nær femdoblet.

Jordbrukets forhandlingsutvalg varslet også at beitetilskudd ville bli et av sentrale temaer. Staten vil avvikle det generelle beitetilskuddet for dyr på innmarksbeite, men kompenserer for noe av bortfallet ved økt arealtilskudd.

Bondeorganisasjonene mener dette vil innebære store omfordelinger, og at en rekke produksjoner og bruk vil merke store tap.

Annonse