Annonse
Agendas eier Trond Mohn (t.h.) går inn med 15 millioner kroner i tenketanken over de neste tre årene. I går deltok han i debatt om hvordan Norge kan bli mer produktive.

- Jobbe smartere? Vi må jobbe mer!

PRODUKTIVITET: Sosialdemokrat og milliardær Trond Mohn synes det er for dårlig at folk drar på hytta i stedet for å jobbe. - Vi må jobbe 10 prosent mer, mener Mohn.

Annonse
Innenriks

Agendas rike onkel gjestet i går tenketankens frokostdebatt om produktivitet. Det er stor enighet om at høy produktivitet er viktig for norsk økonomi, og avgjørende for norsk velferd i framtida. De siste årene har veksten vært svakere, og det bekymrer. Og Mohn er klar på hva han mener er riktig medisin: Vi må jobbe mye mer.

 

Retorikk

- At vi må jobbe smartere er kun retorikk. Vi må jobbe hardere, og vi må jobbe mer, sier Mohn.

Bergenseren mener det ofte er umulig å få tak i direktører i Oslo.

- Om vinteren er de på hytta og på sommeren er de ute og seiler, sier næringslivslederen spøkefullt.

- Hvor mye mer må vi jobbe?

- 10 prosent mer, svarer Mohn.

Han mener produktivitet helt klart er en utfordring for økonomien vår fordi konkurransekraften vår svekkes.

Debattarenaen Agenda trenger ikke bekymre seg like mye for økonomien sin framover, ettersom Mohn går inn med et mer langsiktig eierskap i tenketanken, nærmere bestemt 15 millioner kroner over de neste tre årene.

 

SSB uenig

Ifølge SSB blir Mohns analyse litt enkel.

- Det som egentlig er produktivitetsvekst, er som manna fra himmelen. Du får tilsynelatende noe gratis, etter som du får mer for mindre. Derfor har man alltid lyst på mer produktivitet.

Det sier Erling Holmøy som er forskningsleder i Statistisk sentralbyrå, og som også har en deltidsstilling i sekretariatet til Produktivitetskommisjonen, som regjeringen har nedsatt.

- Så økt produktivitet handler ikke om at den enkelte ansatte må løpe fortere, løfte tyngre eller på andre måter jobbe mer?

- Nei, det at man løper mer eller løfter tyngre betyr at man reelt sett jobber mer, ikke at man er mer produktiv. Produktivitetsvekst er knyttet til mer effektive og smartere måter å produsere på. Opp gjennom historien er det gjort mange oppfinnelser som har bidratt til produktivitetsvekst, slik som utviklingen av elektrisiteten, forbrenningsmotoren og sanitæranlegg, svarer Holmøy.

 

Turbulens internasjonalt

Produktivitetskommisjonens målsetting er å finne ut hvorfor veksten i produktiviteten er blitt svekket, og å komme med forslag til hva som kan gjøres for å bedre den. Kommisjonen ledes av professor Jørn Rattsø ved institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

- Det er internasjonal turbulens etter finanskrisen i 2008, og det er bekymring for mangeårig stagnasjon i USA og Europa. Om ikke Norge skal få drahjelp av internasjonal vekst, samtidig som oljesektoren flater ut, vil vi få alvorlige tilpasningsproblemer her hjemme, sier Rattsø.

- Uansett må vi vokse på nye områder og i kunnskapsbaserte næringer, tilføyer han.

 

Adopsjon foran innovasjon

Det er her mange spør seg om hva Norge skal leve av etter oljen? Rattsø vil heller spørre om hva vi skal leve av sammen med oljen, for oljeaktiviteten vil fortsette. Den viktigste vekststimulansen fra oljen er likevel bak oss.

Svaret er ikke bare innovasjon, mener Rattsø.

- Norge er et lite land. Det vi får til av innovasjon er kun en dråpe i havet i forhold til global innovasjon. Så det blir vel så viktig å være gode til å lære av andre lands innovasjon. Det har nok vært en for sterk vektlegging av innovasjon, og for lite på adopsjon, sier Rattsø.

 

Dansk modell

Produktivitetskommisjonen er nedsatt etter modell fra den danske produktivitetskommisjonen, og et av dens kommisjonsmedlemmer, Peter Birch Sørensen, sitter nå i den norske. Konklusjonen fra danskene var i hovedtrekk: Mer konkurranse, en reformering av utdanningssystemet og en effektivisering av offentlig sektor.

Den danske kommisjonen vil at det skal være konkurranse om alle offentlige oppgaver, og anbefaler blant annet anbudsutsetting av ungdomsskoler, musikkskoler og SFO.

Kommisjonen går også inn for at arbeidstid oftere skal avtales lokalt og på hver enkelt arbeidsplass, samt flere individuelle lønnsforhandlinger lokalt.

Det anbefales også en endring av skattesystemet slik at eiendom skattlegges tyngre, og personbeskatning lettere.

 

Fokus på kvalitet

Når det gjelder utdanning, konkluderte den danske kommisjonen med at målet om høyere utdanning til massene har gått på bekostning av kvaliteten. Fokus bør være på kvalitet, målt i resultater, og det bør ligge økonomiske insentiver for å få flere utdannet innen yrker som gir høy lønn, mener kommisjonen.

samfunn@dagsavisen.no

 

Annonse