Innenriks

– Jeg har hull i hjertet mitt, mamma

Steinerskolen i Oslo svikter elevene i håndtering av mobbesaker, viser rapport fra Utdanningsdirektoratet. Etter et og et halvt år på skolen så Jennifer ikke annen utvei enn å flytte datteren (9) til en ny skole.

Bilde 1 av 2

«Jeg har to hull i hjertet mitt, mamma. Det ene er for mormor. Det andre er fra Hovseter». Slik beskriver 9-åringen sin opplevelse av mormors bortgang og de to skoleårene på Rudolf Steinerskolen i Oslo en kveld mamma pakker dyna godt rundt «Ragne» mens de to har en fortrolig prat på sengekanten før hun skal sove.

Det er over et år siden mamma Jennifer tok henne ut av steinerskolen og flyttet henne til en annen, offentlig skole. Likevel har ikke opplevelsene fra gamleskolen sluppet taket. Det var ikke sånn det skulle bli.

Les også: Skole flyttet 6-åringer midt i skoleåret - foreldre ber ker kunnskapsministeren om hjelp

«Pippi-jente»

Da «Ragne», som i denne saken er et fiktivt navn, skulle starte på skolen som 5-åring, var hun klar. Kjempeklar. Det hadde lenge vært en favorittsyssel å henge over skulderen til storesøster mens hun gjorde lekser; spørre, grave og snappe opp. Snart kunne hun store deler av gangetabellen. Tall, systemer og tekniske ting ble undersøkt med stor iver.

– En gang krabbet hun inn i vaskemaskinen fordi hun skulle finne ut hvordan den gikk rundt, smiler mamma Jennifer, som av hensyn til datteren ikke bruker fullt navn.

Helt siden barnehagen har datteren vært kjapp i hodet og kjapp i kroppen – med lopper i blodet og mye armer og bein. Definitivt ingen dokkelekende «rosajente».

– Det var jo derfor jeg valgte steinerskolen for henne. Tanken på en skole som vektlegger utviklingspotensialet til hvert enkelt barn, der målet er at elevene skal finne sin egen vei og mestre egne utfordringer, virket forlokkende, sier Jennifer.

Det første skoleåret er steinerbarna lokalisert på Barnebråten, spesielt tilrettelagt for de minste. Fra 2. trinn flyttes elevene over til hovedskolen noen hundre meter lenger bort i gata på Hovseter. Der begynner også «Ragnes» problemer høsten 2014.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skolevegring

– Det starter med at hun stadig oftere sier at hun ikke vil gå på skolen, og klager over mageknip og vondt i hodet. Etter hvert begynner hun å gråte når hun legger seg. Når jeg spør hva som er galt, sier hun at hun føler seg utenfor.

– Da en gutt i klassen forteller henne at hun ikke hører hjemme på skolen tar hun det som nok en negativ bekreftelse på at «jeg er uvitende, dum og ikke flink. Ingen liker meg», forteller moren.

Et annet sårt punkt er det at «Ragne» aldri blir invitert med hjem til andre elever etter skolen. Når hun selv inviterer, blir avtalen gjerne avlyst i siste liten.

– Det er åpenbart at hun ikke får det til verken sosialt eller faglig i timen. En dag blir jeg kontaktet av en annen mamma som forteller at datteren hennes nettopp kom hjem fra skolen og sa at «i dag har «Ragne» grått, igjen» forteller mamma Jennifer.

Selv om hun muntlig orienterer klasselærer utpå høsten, føler hun at lite skjer. I januar 2015 skriver hun derfor en mail til skolen der hun informerer om datterens skolevegring som innebærer mye gråt og protester nesten hver eneste morgen. Hun forteller samtidig at datteren starter behandling hos en anerkjent, privat psykomotoriker med lang erfaring med barn som sliter med skolevegring.

Skolen svarer med å innkalle til et møte med klasselærer der mor opplever at det eneste hun får er noen trøstende ord om at «slik skal ikke barn ha det».

– Det blir verken besluttet noen tiltak eller diskutert noen videre utredning eller vurdering, konstaterer Jennifer.

Tre måneder senere blir det – igjen etter mors eget initiativ, avdekket at «Ragne» har store utfordringer med synet, med dobbeltsyn og manglende dybdesyn på Ullevål sykehus. På skolen blir pulten hennes flyttet fram til første rad.

Les også: Overfylte klasserom i hele byen

– Jeg kan slutte på skolen

Hjemme gir «Ragne» uttrykk for økt frustrasjon ved å spørre mamma daglig om hun ikke kan få være med henne på jobb. En dag Jennifer svarer «Ragne» med å si at skolen forteller at hun virker glad og fornøyd når hun hopper ut av taxien om morgenen, svarer 7-åringen: «Det er fordi det er da de liker meg best det, mamma.»

I juni 2015 tar Jennifer initiativ til et nytt møte med skolen, der klasselærer, skolelege og den private spesialisten «Ragne» går hos er til stede.

– I møtet ber vi om at undervisningen legges mer til rette og at det sendes en henvisning til PP-tjenesten, forteller Jennifer.

Når sommerferien endelig starter gir «Ragne» klar beskjed om hva som er løsningen når ingenting blir bedre: «Jeg kan slutte på skolen jeg, mamma. Jeg trenger ikke å gå på skolen. Men jeg kan fortsatt leke med vennene mine.»

Les også: Tre av fire på 7. trinn bruker knapt IKT

Kontaktet aldri PPT

I august starter hun i 3. klasse. Et år har gått uten at mamma har fått tilbake jenta med den glade oppspilte stemmen, proppfull av mestringsglede og lærelyst. Og det skal gå enda lenger. Onsdag 21. oktober mottar Jennifer en mail fra «Ragnes» klasselærer der det står at skolens PPT-kontakt i dag har vært med i hovedfagstimen «for å se litt hvordan det er for «Ragne» på skolen.»

– Vi hadde ikke fått verken referat eller handlingsplan etter møtet i juni, og trodde mailen var et uttrykk for at PPT endelig var koblet på, sier Jennifer.

Det er ikke tilfelle, noe Jennifer ikke oppdager før hun ber om et nytt møte med skolen i desember 2015. Istedenfor en henvisning til PP-tjenesten, har skolen iverksatt såkalt helseeurytmi eller bevegelsesterapi for å bedre «Ragnes» syn, balanse og konsentrasjon. I tillegg mener skolen at forsterket voksentetthet i klassen, der flere elever har behov for hjelp, må regnes som et tiltak.

– Problemet var bare at dette ikke var tiltak for å hjelpe «Ragne» ut fra hennes behov, sier mamma Jennifer oppgitt.

I juleferien var «Ragne» fast bestemt: Hun skulle ikke tilbake på skolen.

– Det var utrolig vondt. Jeg hadde en stor klump i magen. Det begynte å føles som at jeg tvang barnet mitt til noe som påførte henne stor smerte, sier Jennifer stille. Det hele topper seg da «Ragne» en kveld sier mens hun gråter: «Jeg er så dum at rektor burde utvise meg mamma.»

Les også: Ekstra lærere til Oslo øst

«Blir amper»

Mamma Jennifer begynner å bli desperat. I januar 2016 henvender hun seg på nytt til skolen, som fastsetter et møte den 20. Der blir hun fortalt at det er underlig at «Ragne» reagerer på uro i klassen når hun selv kan være en del av problemet. Klasselærer uttrykker også at hun «blir amper» over at Jennifer forventer en rask løsning når «ingen får så mye oppmerksomhet som «Ragne». Videre forteller spesialpedagogisk koordinator at mor ikke kan forvente at PPT kobles inn, og at det kan ta to-tre år før de kommer på banen. Samtidig blir Jennifer, nok en gang, fortalt at en saksbehandler fra PPT har gjennomført observasjon tidligere på høsten. Dagen etter blir hun derfor svært overrasket når hun ringer PPT.

De kan fortelle at de aldri er blitt kontaktet av steinerskolen for å vurdere «Ragnes» behov for tilrettelegging på skolen. På bakgrunn av samtalen med mor er det nå PPT som selv ber om et møte med skolen, som får to uker på seg til å levere en pedagogisk rapport til PPT.

To dager senere skriver «Ragnes» spesialist i psykomotorisk fysioterapi, som deltok i møtet med skolen på forsommeren året før, følgende i en mail til skolen: «Det er virkelig beklagelig at dere ikke fulgte opp saken med behov for PPT-utredning i august 2015. (..) Deres skole har vist dårlig oppfølging av vedtak gjort på tverrfaglig møte den 20. juni 2015.»

For mamma Jennifer er begeret fullt. Hun har ikke lenger tillit til at skolen vil kunne møte datterens behov på en god måte.

– Skolen bagatelliserte hele tida «Ragnes» opplevelse av egen skolehverdag, og dermed også meg som foresatt. At hun utviklet alvorlig skolevegring har de aldri villet være med på, fastslår Jennifer. I februar 2016 er det nok. Da Jennifer en kveld forteller «Ragne» at hun skal få bytte skole, sier reaksjonen sitt:

– Hun kaster seg rundt halsen på meg idet hun utbryter; «tusen takk mamma!» idet gråten tar henne. Vi gråt begge to, sier Jennifer.

Les også: – Fraværsregelen er for rigid

Frykter lovbrudd

Den 9. mars 2016 skriver Fylkesmannen i Oslo og Akershus bekymringsmelding til Utdanningsdirektoratet etter en gjennomgang av «Ragnes» sak. I brevet kommer det klart fram at Fylkesmannen er bekymret for skolens saksbehandling rundt «Ragne» og varsler Utdanningsdirektoratet som rette instans for å vurdere tilsyn ved Rudolf Steinerskolen i Oslo: «Fylkesmannen mener at det på bakgrunn av ovennevnte foresatt er grunn til bekymring knyttet til om skolen oppfyller kravene i opplæringsloven § 5-4, saksbehandling i samband med vedtak om spesialundervisning», heter det i brevet fra Fylkesmannen.

Ett år etter skolebytte har livet falt på plass for «Ragne».

– Alle tårene, utryggheten og tryglingen om å få slippe å gå på skolen, er som blåst bort. Datteren min blomstrer sosialt, og mestringsfølelsen er på oppadgående.

– Skolen har fra første stund opptrådt som et samlet team der ulike fagpersoner jobber målrettet for at «Ragne» skal bli møtt på en god måte, der hun føler seg trygg og får ting tilrettelagt slik at hun opplever mestring. Selv om hun fortsatt har noen utfordringer, har jeg fått tilbake den nysgjerrige og lærelystne jenta. Skolen begrunner hele tida hva de gjør og hvorfor. Det gjør også meg trygg på at vi drar i samme retning, sier Jennifer.

– En vekker

– Det er forbedringsmuligheter, selv om vi mener at vi har gjort alt vi kan i en enkeltsak, sier daglig leder ved Rudolf Steinerskolen i Oslo, Ivar Smit.

På spørsmål om hva skolen har å lære av «Ragne» sin sak, svarer daglig leder slik:

– Jeg kan ikke helt se hva det skulle være. Som du sikkert har skjønt har vi litt ulik oppfatning av hva skolen har gjort og ikke gjort. Både mor og datter fikk mye oppmerksomhet, men mor var ikke fornøyd med det vi gjorde. Det er hevet over enhver tvil at flere av våre ansatte har brukt betydelig med tid på denne saken, men så er det dessverre likevel slik at vi ikke alltid kommer i mål, sier Smit til Dagsavisen.

– Men det virker jo unektelig som dere vegret dere for å søke bistand fra PPT og har høy terskel for å henvise?

– Det er feil å si at vi har en høy terskel på å kontakte PP-tjenesten. Vi har en fast PPT-rådgiver her en gang i uka, nettopp for at vi skal kunne spørre om råd i konkrete saker eller at vedkommende kan observere i klassen. Men hvis PP-rådgiver skal observere et spesielt barn må det godkjennes av foreldrene, sier Smit, og fortsetter:

– Det vanligste er jo at vi er de første til å bekymre oss, og så kontakter vi foreldrene. Men jeg tenker at vi noen ganger glipper i kommunikasjonen med foreldrene, og at barnet blir budbringeren mellom skole og hjem om hvordan de har det på skolen. Det er jo ikke bra.

– Gjort det vi kan

– Så dette var rutinesvikt?

– Selv om vi mener vi har gode rutiner på dette feltet, og har tett oppfølging og kontakt med foreldre, er det jo en svikt når foreldre opplever at de får for lite informasjon, sier Smit, og legger til:

– Vårt syn er at dersom foreldre og elever ikke er fornøyde, så er det forbedringsmuligheter selv om vi mener at vi har gjort alt vi kan i en enkeltsak.

– Hva tenker du om kritikken dere får i tilsynsrapporten til Utdanningsdirektoratet. Er det bare formaliteter?

– Ja, det er hovedsakelig det. Vi har arbeidet mye de siste to årene med hvordan vi avdekker, håndterer og løser mobbesaker. Dette gjelder også forebygging. Vi har søkt ekstern hjelp fra anerkjent spesialist og har fått til mye bra, sier Smit.

– Er det vanskelig å kjenne seg igjen i påstanden om at dere ikke sikrer elevene et godt psykososialt miljø?

– De har intervjuet tolv lærere, og spurt dem hver for seg hva de mener er krenkende atferd. Også svarer de litt forskjellig, og da har jo direktoratet rett i at ikke alle har en felles oppfatning. Skolen har nå jobbet med å konkretisere enda bedre vår felles forståelse av hva som er krenkende atferd.

Ser svakheter

Han legger til:

– Når vi ikke har omtalt rasisme, legning, hudfarge og etnisitet, er det fordi vi mener det er en selvfølge at det ikke er akseptabelt å krenke på et slikt grunnlag. Sånn sett er tilsynet en god vekker og bevisstgjøring, sier daglig leder.

– Er du enig i at elevenes rett til et godt psykososialt miljø kan være truet?

– Truet er et veldig sterkt ord. Det er heller ikke et ord direktoratet bruker. Vi retter seg etter pålegget fra direktoratet og deres formuleringer. Vi ser svakheter i våre systemer. Det dreier seg blant annet om at skolen i dette arbeidet skal opptre kollektivt og ha en felles forståelse, sier daglig leder Ivar Smit.

Knusende rapport

Rudolf Steinerskolen i Oslo får kritikk for ikke å forebygge og håndtere krenkelser og mobbing på en forsvarlig måte i en ny tilsynsrapport fra Utdannings­direktoratet.

Det er kjernen i rapporten Utdanningsdirektoratet har laget på bakgrunn av tilsynsbesøk ved Rudolf Steinerskolen på Hovseter i Oslo i fjor høst.

Skolen, som har 425 elever fra 1.–10. trinn, oppfyller ikke opplæringslovens krav til arbeid med elevenes psykososiale miljø på flere punkter, ifølge direktoratet. De mener skolen:

* Mangler konkrete mål i arbeidet med å sikre elevenes et trygt og godt skolemiljø.

* Gjør for lite for å skaffe seg oversikt over hvordan elevene faktisk har det, og hvordan de opplever egen skolehverdag både samlet og individuelt.

* Har for generelle mobbetiltak uten forankring i den reelle situasjonen ved skolen.

* Mangler en felles forståelse av hva som er krenkende ord og handlinger. Det blir vanskelig å vite når elever utsettes for mobbing, vold, rasisme og andre hendelser.

* Lærerne vet ikke alltid når og hvordan de skal undersøke, gripe inn og varsle ledelsen når de mistenker mobbing eller andre krenkelser.

* Det skjer også at ansatte unnlater å undersøker, griper inn og varsle skoleledelsen om forhold som burde vært meldt.

* Skolen sikrer ikke alltid at det fattes vedtak med nye tiltak når det opprinnelige opplegget ikke bedrer elevens trivsel.

– Alvorlig

Bente Barton Dahlberg er avdelingsdirektør for tilsyn i Utdanningsdirektoratet.

Hun bekrefter at direktoratet går målrettet til verks før de plukker ut skoler de velger å føre tilsyn med:

– Vi iverksetter tilsyn der det er sannsynlig at det foregår brudd på regelverket og der vi mener det har negative konsekvenser for elevene. Det blir alltid gjort en risikovurdering fra vår side i forkant, forklarer Dahlberg.

– Hvorfor ville dere undersøke elevenes psykososiale miljø på Rudolf Steinerskolen?

– Rett og slett for å sikre at elevene der har det bra. Bruddene vi fant er alvorlige, fastslår Dahlberg og utdyper:

– Det mest alvorlige er nok mangelen på en felles forståelse av hva som er mobbing og krenkende ord og handlinger. Ikke bare fordi det gjør det vanskelig å vite når man skal gripe inn og melde fra, men også fordi ansatte vil ha ulik terskel på når de reagerer. Det betyr at elevene får uklare signaler på hva som er greit og ikke greit, sier Dahlberg.

– Viser rapporten at ikke alle elever har det bra?

– Den viser at ikke alle elever får det samme vernet mot krenkende atferd, men vi har inntrykk av at lærerne griper inn når de faktisk blir klar over at situasjoner oppstår, sier hun.

Frist

Hvilke konkrete tips eller saker som ligger bak tilsynet på Rudolf Steinerskolen, ønsker ikke Bente Barton Dahlberg i Udir å gå ut med, men sier på generelt grunnlag:

– Vi har flere kilder. Det kan være varsling og klager fra foresatte, Fylkesmannen eller andre etater. Men også resultater i Elevundersøkelsen og nasjonale prøver kan få varsellampene til å lyse.

Rudolf Steinerskolen i Oslo har fått pålegg om umiddelbar retting av forholdene, og frist til 28. april med å levere en erklæring som dokumenterer at retting er gjort og hvordan.

Mer fra Dagsavisen