Annonse
Lærerne Lars-Erik Berg (til venstre), Victoria Torvik, Per Roar Ekeland og Helle Christin Nyhuus på Drammen videregående skole i Buskerud, mener lærerne må få bruke tida si på elevene og ikke byråkratiske rutiner.

– Jeg håper det blir opprør

De føler seg overlesset av krav og strippet for tillit. Nå sier lærerne stopp.

Annonse
Innenriks

 

Det braket løs etter at lektor og lærer Anne Grønlie på Drammen videregående skole for to uker siden gikk hjem fra jobb og skrev av seg sinne og fortvilelse over hva hun mener er status for læreryrket. Et yrke hun har elsket å utøve i møte med over 5.000 elever opp gjennom årene.

I kjølvannet av Facebook-innlegget «Nå er jeg skikkelig lei!», har det haglet med likerklikk, Facebook-delinger, personlige e-poster, sms-meldinger, smilefjes og tommel opp. I sum har innlegget høstet flere tusen reaksjoner.

– Det er et enormt engasjement der ute. Mange av dem som har kontaktet meg, tør ikke snakke åpent av frykt for konsekvensene, sier Anne Grønlie, på telefon fra Georgias hovedstad, Tbilisi.

Grønlie deltar denne uka på en internasjonal sesjon i Europeisk ungdomsparlament sammen med elever og lærere fra 34 europeiske land.

Hun forteller at lærerne hun møter, deler et enormt engasjement.

Les også: Lærere føler seg overstyrt

«Heksejakt»

– Alle er like forbannet. Og alle lærerne jeg møter, snakker om hvordan man skal greie å snu en utvikling som gjør at elever betraktes som målbare tall, mens den ene endringen og reformen avløser den andre, sier Grønlie.

– Mange forteller om en ganske ekstrem måling av alt fra hvordan de forbereder en skoletime og gjennomfører den, til hvordan de gir tilbakemelding og kommuniserer med elevene sine. Lærere over hele Europa føler seg detaljstyrt og overvåket. Det kan nesten minne om en heksejakt, sier Anne Grønlie.

Hun mener det er et gedigent paradoks at politikerne snakker om at skolen trenger flere og bedre lærere, men gjør det nærmest ulevelig å fylle rollen.

– Pålegg, krav og forventninger vokser i takt med flere undervisningstimer og flere elever i klassen.

– Mange er ekstremt sinte og frustrerte. Jeg håper og tror vi går mot et læreropprør, sier Grønlie.

Det er et håp leder i Buskerud Lektorlag og lærerkollega Helle Christin Nyhuus på Drammen videregående skole deler.

– Det er en total mangel på tillit til oss lærere som profesjonsutøvere i den jobben vi er satt til å gjøre. Tilliten må tilbake i skolen. Jeg håper opprøret kommer, fastslår Nyhuus.

Lang liste

Lærerne Dagsavisen møter i biblioteket på Drammen videregående skole, er alle lektorer i viktige kjernefag og har i sum over 100 års erfaring fra skolen.

De elsker elevene og brenner for læreryrket, men mener noe er fryktelig galt. Dette er noe av det de peker på:

Tidstyvene er mange. Diverse pålegg, byråkratiske rutiner, papirarbeid, rapportering og evaluering stjeler tid lærerne vil bruke på elevene og faglig for- og etterarbeid.

Nye reformer, omlegginger, prøver, tester og endringer hindrer arbeidsro og faglig kontinuitet.

Lærerne føler de blir instruert til å undervise på samme måte etter gitte maler, uten å få bruke sin faglige kompetanse til å tilpasse opplegget ut fra hva som er best for hver enkelt elevgruppe.

Fellestid som lærerne tidligere kunne bruke til faglig samarbeid, er nå beslaglagt av skoleledelsen og vies deres utvalgte satsingsområder.

– Det er mindre tid til det vi opplever at kommer elevene til gode. Det blir stadig innført nye, byråkratiske rutiner som ingen evaluerer for å se om det fører til mer læring. Vi opplever tvert imot at det stjeler av vår aktivitetstid med elevene, sier lektor Helle Christin Nyhuus.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Dritt lei»

Kollega Lars-Erik Berg minnes en helt annen virkelighet da han ble lærer for 30 år siden:

– Den gang kunne jeg planlegge, forberede og være kreativ. I dag er det profesjonelle handlingsrommet vårt borte. – Jeg har mye mindre tid til å jobbe med eget undervisningsopplegg og samarbeide med andre lærere, sier Berg.

Lærerne mener det er en hel smørbrødliste av tidstyver, der et omfattende vurderingsarbeid er en av dem.

– Vi skal gi vurdering for læring til hver enkelt elev, som betyr fagsamtaler, utviklingssamtaler og vurderingssamtaler i etterkant av prøver. I tillegg skal kontaktlærerne ha elevsamtaler. Ofte blir elevene dritt lei. Alt blir så formelt, sier Per Roar Ekeland, som er usikker på nytteverdien av et så rigid system.

Lærerne forteller at de også skal diskutere alle læreplanene med elevene.

– Elevene skal være med og diskutere læreplanene og utvikle vurderingskriterier i fagene. Det er ganske omfattende. Når dette skjer i alle fag, tror jeg elevene blir helt apatiske. De opplever ikke at de har noe utbytte av det, sier Per Roar Ekeland.

Føler seg ikke sett

I likhet med Nyhuus mener Victoria Torvik at tilliten til lærerne har forsvunnet.

– Vi bruker møte etter møte på å snakke om saker som de over oss presenterer som nyheter, men som vi alltid har jobbet med, sier Torvik.

Som leder i Buskerud Lektorlag får Helle Christin Nyhuus tilbakemeldinger om at mange lærere opplever at rektor ikke lenger er der for dem:

– Før var rektor øverste leder for lærerkollegiet på skolen. Nå forteller mange at de ikke lenger opplever rektor som sin øverste leder som lytter til ansatte og er opptatt av deres arbeidshverdag i samme grad som før, sier hun.

Les også Victoria Torviks innlegg om lærerlivet her

Flere mener rektorene er i en lojalitetsskvis.

– Rektorene bruker mye tid oppover i systemet istedenfor innover i egen skole. Avstanden mellom lærerne, hverdagen i klasserommet og hva rektor bruker tid på, øker, sier Torvik.

– Da blir det frustrasjon, legger hun til.

Alle de fire lærerne er opptatt av at det ikke alltid er hver enkelt ting som er problemet.

– Det er summen av hva vi opplever som gjør situasjonen helt uhåndterlig, sier de.

Annonse