Innadvendte 
taper i
 arbeidslivet

«Du må være utadvendt». «Du må være utadvendt». «Du må være utadvendt». Dette er et minstekrav for å få jobb i Norge, skal man tro stillingsannonsene på nettet. Et enkelt søk på Finn.no gir 1.400 treff på ordet «utadvendt». Søker man på «innadvendt», får man derimot null (!) treff.

I tillegg til å være utadvendt, er det en fordel om du er «omgjengelig, kan by på deg selv og trives med å underholde».

- Slik er det. Arbeidsgivere har en forestilling om at de må ha utadvendte ansatte, uavhengig av type stilling. Det merkelige er at man søker utadvendte folk også i jobber der man ikke trenger å være det, som for eksempel programmerer eller sjåfør, sier Espen Skorstad, spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi og forfatter av boka «Rett person på rett plass».

Til daglig jobber han med arbeidspsykologiske tester i konsulentselskapet Cut-e, der han er administrerende direktør.

- Det at de innadvendte ikke slipper til, er i ferd med å bli et problem, fordi samfunnet går glipp av store ressurser, sier Skorstad.

Ny undersøkelse

En fersk undersøkelse - «European Employee Index» - kan tyde på at han har rett:

* Innadvendte opplever seg i mindre grad sett og anerkjent av sin nærmeste leder.

* Innadvendte rapporterer større misnøye med måten arbeidshverdagen er tilrettelagt på.

* Innadvendte skårer betydelig lavere enn utadvendte på faglig og personlig utvikling.

* Innadvendte føler betydelig mindre tilknytning til arbeidsplassen, og de gir uttrykk for lavere arbeidsglede, tilfredshet og fornøydhet med virksomhetens ledelse.

- Åpne kontorlandskap er et klassisk og godt eksempel. Der tilrettelegges det for kommunikasjon, samspill og dialog, på bekostning av konsentrasjon og tankevirksomhet, sier Skorstad.

- Brainstorming er et annet eksempel, en metode som ofte resulterer i at de innadvendte parkeres. De utadvendte vil holde på ordet, uavhengig av om de har noe å komme med eller ikke. De innadvendte holder gjerne litt igjen, fordi de vil tenke seg om før de sier noe, legger han til.

Innadvendt og utadvendt

Ifølge Skorstad er cirka en tredel innadvendte, en tredel utadvendte og en tredel et sted midt imellom (ambiverte).

Det er mange grader av utadvendthet og innadvendthet, men en generell definisjon som ofte brukes, er at utadvendte får energi av å være sammen med andre mennesker, mens innadvendte mister energi og må hente seg inn igjen.

Men selv om innadvendte tar mindre sosial plass enn utadvendte, betyr det ikke at de ikke liker andre mennesker, at de er usosiale eller usikre, påpeker Skorstad.

- Mange blir for eksempel overrasket over at en innadvendt kan føle seg trygg på scenen og, vice versa, bli overrasket over en utadvendt kollega som ikke håndterer det å holde en presentasjon for en stor forsamling.

Blir sjelden ledere

Mer enn 6.000 nordmenn har svart på undersøkelsen, som er gjennomført av HR Norge og det nordiske konsulentselskapet Ennova.

Et annet, og kanskje ikke fullt så overraskende, funn er at innadvendte sjeldnere er ledere enn utadvendte. Dette kan være et problem, mener Even Bolstad, daglig leder i HR Norge.

- De fleste kan ubevisst falle for fristelsen til å tro at andre ønsker å ledes som dem. Det gjelder også utadvendte ledere. Det betyr at store deler av arbeidsstyrken vår opplever at de ledes av mennesker som ikke ser dem, på arbeidsplasser som ikke er tilrettelagt for deres behov, sier Bolstad.

- Dersom det medfører at de går på 80 prosent av sin kapasitet, betyr det et enormt effektiviseringspotensial, fortsetter han.

Han mener det trengs en bevisstgjøring av hvilke utfordringer - og muligheter - som ligger her.

- I et team kan både ledere og ansatte ta forskjellige tester, som ikke gir riktige og gale svar, men svar på hvordan man kan gjøre hverandre gode og hvordan man kan unngå å gjøre hverandre dårlige. Det er dette det koker ned til: Å få det beste ut av hver ansatt, sier Bolstad.

Motreaksjon

De innadvendte får stadig flere talspersoner. Amerikanske Susan Cains bok fra 2012, «Stille: Introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke», ble en bestselger, både internasjonalt og her til lands. Cain mener at det å være innadvendt blir sett på som noe midt imellom en skuffelse og en sykdom i vår moderne verden.

I Sverige har forfatter Linus Jonkman fått mye oppmerksomhet for boka «Introvert: den tysta revolutionen», som kom ut i fjor.

- Ja, det kan se ut som om det er en liten revolusjon på gang, der flere og flere slår et slag for den innadvendte personligheten, sier Espen Skorstad.

Han tror det er en reaksjon mot preferansene for den utadvendte, som man finner i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig.

- Utadvendte blir hausset opp på alle arenaer, mens innadvendte er mer som underdogen. Og er det noe vi liker, så er det at underdogen reiser seg, sier Skorstad.

sturla.hanssen@dagsavisen.no