Annonse
Ingeniører og teknologer har vært nyskapende på norsk sokkel i tiår, som her på Utsirahøyden i Nordsjøen. Nå har mange av dem begynt å tilpasse seg en ny klimavirkelighet, både privat og i jobbsammenheng.

Ingeniører vil redde klimaet

Mange av dem som har bidratt til Norges oljeeventyr, vil nå selv gå foran for å redde klimaet, for politikerne har de liten tiltro til.

Annonse
Innenriks

 

Dette går fram av en undersøkelse gjennomført blant Teknas medlemmer.

Totalt har fagforeningen 72.000 medlemmer. Av dem jobber 12.500 i oljebransjen.

– De har bidratt til å gjøre norsk oljeutvinning til verdens reneste med lave utslipp. Nå har de sammen med våre øvrige medlemmer, tatt inn over seg alvoret i utviklingen når det gjelder klimaet, sier Teknas president Lise Lyngsnes Randeberg.

Les også: Fikk loven hun ønsket

Opptatt av klima

Dette kommer til uttrykk på mange måter i den nye undersøkelsen.

* På spørsmålet om hva som er Norges viktigste utfordringer, blir klimaendringene rangert på førsteplass.

* I befolkningen forøvrig, blir klima sett på som kun den fjerde største utfordringen for Norge, bak både innvandring, arbeidsledighet og helse, går det fram av TNS Gallups klimabarometer for 2016.

* I Teknas undersøkelse må bekjempelse av arbeidsledighet nøye seg med å bli rangert som Norges nest største utfordring, til tross for at nedturen i oljesektoren har kostet mange jobben.

– Siden det snudde har våre medlemmer hatt det tøft. Aldri før har vi opplevd så høy ledighet blant våre medlemmer som nå, opplyser Randeberg.

Samtidig uttrykker mange Tekna-medlemmer stor frustrasjon over klimapolitikken som føres.

* Halvparten av de spurte mener norske politikere gjør altfor lite for å begrense klimautslippene i Norge.

* En like stor andel tror ikke at Norge vil klare å oppfylle klimamålene.

* Seks av ti mener Norge må ta mesteparten av klimakuttene i Norge i stedet for å kjøpe kvoter i utlandet.

* Tre av fire er bekymret for konsekvensene klimaendringene kan få for kloden vår.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gjør noe selv

Dette er ikke noe Tekna-medlemmene forholder seg passive til. Hele åtte av ti oppgir at de har endret vaner for å redusere egne klimautslipp.

28 prosent har begynt å bruke kollektivtransport mer.

18 prosent reiser mindre med fly enn før.

15 prosent har kjøpt elbil.

8 prosent har kjøpt hybridbil.

– Det viktigste bidraget er nok likevel hva våre medlemmer kan få til gjennom jobben, mener Randeberg.

– På 1970- og 80-tallet var ingeniørene og teknologene litt av problemet i og med at de var med og skapte forurensende teknologi. Sånn er det ikke lenger. Nå ser de seg selv som en del av løsningen på klimautfordringene. De er opptatt av verden rundt seg. De tar samfunnsansvar. Det går også fram av svarene når vi ber dem rangere hvilke klimatiltak regjeringen bør prioritere, fortsetter hun.

Dette er tiltakene som blir rangert på de tre første plassene, i så måte:

* Forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi.

* Energieffektivisering i industri og næringsliv.

* Legge til rette for utbygging av mer fornybar energi.

Les også: - Oppsiktsvekkende at stortingsflertallet synes det er greit med vekst i norske klimautslipp

Miljøverner blir ingeniør

– Ingeniører og naturvitere er essensielle i denne sammenheng. Vi vil ikke få ny teknologi, energieffektivisering og mer fornybar energi uten dem, mener Randeberg.

– Får dine medlemmere muligheten til å bidra i den grad de ønsker?

– Jeg tenker at gode faglige avgjørelser blir utrolig viktig i tiden framover. Vi må bruke ekspertisen som finnes.

– Hva mener du om politikernes rolle i dette?

– Hvis de kommer til oss, så skal de få gode råd. Våre 72.000 medlemmer er villige til å være med og hjelpe.

– Hvem er egentlig alle disse Tekna-organiserte?

– Tekna har et stort spenn i medlemsmassen sin, alt fra klimaforskere til oljeingeniører. Det de alle har til felles er at de minst har en mastergrad innen teknologi eller realfag.

En av dem som håper å kunne gjøre framtiden grønnere, er Ingeborg Gjærum. Hun var tidligere leder av Natur og Ungdom og har nå plass i styret i Naturvernforbundet. Til jul er hun ferdig utdannet sivilingeniør.

– Etter at jeg kom inn i miljøbevegelsen innså jeg at jeg trengte å vite mer om teknologien og mulighetene som liggger i den, forteller Gjærum.

Det endte med studier som altså snart er fullført ved NTNU i Trondheim.

– Jeg vet ikke helt hvor jeg ender opp med å jobbe, men jeg tror det er mange muligheter for den som vil velge grønt, sier Gjærum.

Les også: Overlater klimaplaner til EU

Annonse