Ingen ende på nye tunneler

I bunnen av saken finner du liste over veitunneler over 500 meter som ny bygges.

– I fjor var det «all time high» for bygging av tunneler og bergrom i Norge, opplyser faglig sekretær Thor Skjeggedal i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, overfor Dagsavisen.

Til sammen 7,2 millioner faste kubikkmeter ble sprengt ut. Av dette var hele 4,4 millioner kubikkmeter til veiformål. Ytterligere 831.000 kubikkmeter ble fjernet for å legge til rette for tog, trikk og T-bane.

Blant de nye veitunnelene er også prosjekter som vil sette verdens så langt lengste veitunnel, Lærdalstunnelen i Sogn og Fjordane, i skyggen.

– Rogfast-prosjektet i Rogaland innebærer blant annet en undersjøisk tunnel på om lag 27 kilometer, forteller Skjeggedal.

Det er nær to kilometer mer enn Lærdalstunnelen med sine 24.509 meter kan vise til.

Les også: Dette er Norges mest stengte tunnel

50-60 nye til enhver tid

Norge har allerede over 1.140 veitunneler som er i daglig bruk. Sånn sett skulle man kanskje tro at vi allerede har gjennomboret landet vårt nok. Men nei, det finnes tilsynelatende ikke grenser for ønsket om å fortsette å sprenge «berget i stykker og splint», for å sitere Henrik Wergeland.

– Det er i overkant av 50 veitunneler under bygging til enhver tid på riks- og fylkesveiene i Norge. Av de som nå bygges er drøyt 30 over 500 meter, opplyser sjefingeniør Arild Petter Søvik i Vegdirektoratet.

Disse tunnelene har alene en samlet lengde på nær 110 kilometer. Det innebærer at Norge totalt sett er på hurtig vei mot 1.200 kilometer med tunneler, om vi ikke allerede har brutt den grensen.

– Hvorfor fortsetter tunnelutbyggingen i så stort monn?

– Vi har en natur som gjør at man raskt kommer bort i fjell. En del av nybyggingen er rasprosjekter, andre nye tunneler erstatter ferjer. I byene bygges det tunneler for å frigi arealer, svarer Søvik.

Hans oversikter omfatter også om lag 150 mulige nye veitunnelprosjekter.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Døde og hardt skadde

I fjor høst fikk både Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet og Statens vegvesen skarp kritikk fra Riksrevisjonen for ikke å ha tatt sikkerheten i veitunnelene alvorlig nok.

– Undersøkelsen viser at Statens vegvesen i altfor mange tilfeller ikke har god nok oppfølging av sikkerheten, uttalte riksrevisor Per-Kristian Foss da.

– Det er stor risiko for at en brann kan utvikle seg til en katastrofe, supplerte ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen.

I Riksrevisjonens rapport kom det fram at det årlig er 1.300 bilister som får motorstopp inne i en tunnel.

En ny rapport fra Transportøkonomisk institutt viser dessuten at det i gjennomsnitt er 24 branner i norske veitunneler hvert år. I tillegg kommer 14 branntilløp.

I perioden 2008-2015 var det åtte branner som førte til dødsfall og 13 som førte til alvorlige personskader.

– Styrker sikkerheten

Likevel forsikrer Søvik at de norske veitunnelene er trygge, og enda tryggere skal de snart bli.

– I disse dager utbedres 200 riksveitunneler i tråd med tunnelsikkerhetsforskriften, forteller han.

Dette arbeidet ble påbegynt høsten 2015, noe ikke minst bilister i Oslo har fått merke på kroppen. Arbeidene fortsetter fram til 2021-2022. Bedre ventilasjon for å drive ut røyk, nytt slukkeutstyr og bedre belysning, er blant sikkerhetstiltakene som skal på plass ulike steder.

Sikkerhetsfokuset er minst like sterkt ved i forbindelse med den omfattende byggingen av helt nye tunneler, forsikrer Søvik.

– Alle nye veitunneler på over 500 meter må få sikkerhetsgodkjenning fra oss, påpeker han.

– Hvis det planlegges stigninger på over 5 prosent må vi også gi tillatelse til bygging. Det er fordi 40 prosent av brannene skjer i tunneler med så sterk stigning, til tross for at de bare utgjør 4 prosent av tunnelmassen, forteller og forklarer Søvik.

– Hvorfor det?

– Stort sett på grunn av tekniske utfordringer for større kjøretøy, når det gjelder slikt som bremser og svakheter i motorene.

Selv om 5-prosent-regelen ifølge Søvik tolkes strengt, gis det unntak. Et eksempel er Nordøyvegen på Sunnmøre, hvor tre tunneler på strekningen nå kan bygges med inntil 8 prosent stigning. Det er likevel en reduksjon fra det opprinnelige ønsket på hele 10 prosent.

Les også: Rapport: Ikke god nok sikkerhet i tunnelene

De nye tunnelene

Her er Vegdirektoratets oversikt over de nye tunnelene over 500 meter som er under bygging. Tabellen viser hvilke veier de nye tunnelene kommer på, navnet på tunnelen og lengden i meter.

R13: Ryfylketunnelen: 14.300.

E134: Mælefjelltunnelen: 9.400.

E39: Lyshorntunnelen: 9.000.

E6: Nordnestunnelen: 5.810.

E16: Filefjelltunnelen: 5.800.

R13: Hundvågtunnelen: 5.500.

E6: Sørkjosfjelltunnelen: 4.600.

E16: Bagnskleivtunnelen: 4.300.

E6: Toftentunnelen: 3.800.

E39: Eiganestunnelen: 3.700.

E6: Soknedaltunnelen: 3.600.

E6: Ailegastunnelen: 3.400.

R77: Tjernfjelltunnelen: 3.260.

F867: Bjarkøytunnelen: 3.250.

E18: Larviktunnelen: 2.800.

R80: Bodøtunnelen: 2.800.

E16: Bjørnegårdtunnelen: 2.300.

E39: Råtunnelen: 2.100.

F17: Liatindtunnelen: 2.000.

R13: Jobergtunnelen: 2.000.

E134: Gamlegrendåsentunnelen: 2.000.

R4: Grantunnelen: 1.700.

R580: Søråstunnelen: 1.700.

E134: Svartåstunnelen: 1.500.

F337: Bjørnabakktunnelen: 1.500.

R83: Harstadåsentunnelen: 1.400.

E39: Skogafjelltunnelen: 1.400.

E18: Martineåstunnelen: 1.300.

F60: Vangbergtunnelen: 1.170.

E6: Reinforsheitunnelen: 900.

F714: Fossantunnelen: 680.

E105: Trifontunnelen: 670.