Innenriks

- Ikke gjenta våre skoletabber

SKOLEUTVIKLING: - Norge bør tenke seg nøye om før mer skolemakt overføres til kommunene. Det mener professor Leif Lewin som har ledet utredningen om hva som gikk galt i den svenske skolen.

Hva er årsaken til synkende elevresultater og økte forskjeller i den svenske skolen? Det var spørsmålet Sveriges regjering ønsket svar på da professor Leif Lewin ved Uppsala universitet fikk i oppgave å lede arbeidet med en offentlig utredning om hva som har skjedd etter at kommunene overtok mye av makten og ansvaret for svensk skole tidlig på 90-tallet.

For en drøy uke siden fikk utdanningsminister Jan Björklund i den borgerlige regjeringen konklusjonen på sitt bord: «Kommunaliseringen av den svenske skolen har vært mislykket.»

- Denne reformen har vært et stort feilgrep for svensk skole. Endringene gikk for fort og uten lærernes medvirkning, sier Leif Lewin, professor i statsvitenskap, til Dagsavisen.

Han mener Norge bør lære av - og ikke kopiere - svenske feil. At arbeidsgiverorganisasjonen KS i Norge nå vil fjerne sentrale bestemmelser om lærernes arbeidstid og tidsbruk og la det være opp til den enkelte kommune og rektor å bestemme, er urovekkende, mener skoleprofessoren.

Mange likhetstrekk

Lewin bygger sin uro for utviklingen i norsk skole på det faktum at desentralisering eller kommunalisering av den svenske skolen har mange fellestrekk med utviklingen i norsk skole:

* Forhandlingsansvaret for lærerne ble overført fra staten til kommunene i 2004. Argumentet fra daværende kunnskapsminister Kristin Clemet (H) var at dette ville gi bedre mulighet til å styre og utvikle skolen og heve kvaliteten.

* Arbeidstida til lærerne har fram til nå vært bestemt i en sentral avtale, men dette vil KS heretter at skal fastsettes lokalt - slik man gjør i Sverige.

* Norske lærere opplever at de møtes med mistro. Økte krav til rapportering og en byråkratisering av skolen stjeler tid fra elevene, mener de.

* Flere og flere kommuner, deriblant Oslo, har en sterk mål- og resultatstyring. Hovedstadsskolen er allerede i gang med å utarbeide såkalte kvalitetsindikatorer som skal avdekke hvilke skoler som er gode og hvilke som er dårlige til å løfte elevenes skoleresultater.

* Læreryrket har relativt lav status. Ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at de har hatt en svakere lønnsutvikling de senere årene enn andre yrkesgrupper det er naturlig å sammenligne dem med.

- Dette er som å se et spøkelse som vekkes til live. Norge bør gjøre som Finland, ikke Sverige. Finnene har stor tillit til lærerne og lang tradisjon for å gi skolen arbeidsro og gode forutsetninger for å gi elevene best mulig undervisning, framholder Lewin.

- Krevende KS-forslag

Målet for kommunaliseringen av den svenske skolen var å effektivisere og høyne kvaliteten i skolen. Forbedringene skulle skje ved at beslutninger om skolens arbeid ble skjøvet ned til kommuner, rektorer og lærere. Retorikken er ikke ulik den KS nå bruker for å la kommunene overta ansvaret for lærernes arbeidstid.

I en kronikk i Aftenposten 30. januar skriver KS-styreleder Gunn Marit Helgesen: «Poenget fra vår side er at dette vil gi skoleleder mulighet til å disponere lærernes arbeidstid ut ifra behovet på skolen, og på den måten bidra til kvalitet i opplæringstilbudet.»

- Problemet er bare at en desentralisering av viktige oppgaver krever kontroll med hvordan de utføres. En kontroll som ofte viser seg å gå altfor langt. Politikerne synes å undervurdere hvor ressurskrevende resultatstyring er i praksis, sier Lewin.

- Desentralisering som er ment å fremme lærernes profesjonelle selvstendighet, binder isteden lærerne til mekanisk dokumentasjon foran PC-en. Resultatstyringen har også en tendens til å fokusere ensidig på det som kan måles, og ikke nødvendigvis på det som er best ut fra et pedagogisk ståsted, sier Lewin.

- Unngå krig med lærerne

Han mener statens rolle for framtidas skole må være å heve kvaliteten på lærerutdanningen, bedre etter- og videreutdanningstilbudet og ikke minst gi lærerne mulighet til større faglig fordypning.

- Og for all del, sørg i alle fall for å gjøre endringer i forståelse med lærerne. I Sverige ble det «krig» mellom lærerne, staten og kommunene. Det kommer det ikke noe godt ut av. Det er utrolig viktig for skolen at lærerne er entusiastiske og tror på seg selv og den jobben de skal gjøre, understreker Lewin.

karin.fladberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen