Hvalkampen

Det er varslet full krig i Nord-Atlanteren. I sommer skal Paul Watson og hans kumpaner gjøre alt de kan for å stoppe fangsten av vågehval. Norske fangstfolk kan vente seg motstand fra et massivt propagandaapparat og i verste fall farlige aksjoner til havs. Organisasjonen Sea Sheperd er på vei med tre båter. De er kjent for å opptre på en måte som kan få en til å lure på om de setter livet til hvalen høyere enn menneskeliv.

I Japan har båterfra Sea Sheperd rent rett inn i sidene på hvalfangstbåter. Utenfor norskekysten har de tidligere kollidert med kystvakta med vilje. De har senket en av våre hvalfangstbåter, uten å sjekke om det befant seg mennesker om bord først.

Når organisasjonen nå varsler sjøslag i våre farvann på nytt, får vi håpe politiet og kystvakta klarer å beskytte norske hvalfangere. Levebrødet deres kan vi andre bidra til å forsvare i den andre delen av denne kampen; propagandakrigen.

Motstanderne mot hvalfangst påstår at norske fangstmenn dreper en truet dyreart. Det stemmer ikke. De to bestandene av vågehval som norske hvalfangere driver jakt på, består av godt over 100.000 dyr til sammen. De er nøye kartlagt og overvåket. Av dette tar Norge ut maksimalt 1.286 dyr i år. Å påstå at de under 20 norske hvalfangstbåtene utgjør noen som helst trussel mot bestanden av vågehval, er som å skyte skarv med harpuner.

Norwegian version: Hvalkampen

En hvalart som derimot er sterkt truet, er blåhvalen. Det største dyret som har levd på jorda, uansett tid og sted. Men det er ingen som jakter på den. Den er fredet, med god grunn. Blåhvalen trues av klimaendringer. Forskere melder nå at dyrene er så underernærte at de kan se hele ryggraden tydelig avtegnet gjennom skinnet på dem. De enorme pattedyrene har flyttet til nye områder på jakt etter mat. Hvalvennene bør altså finne andre syndebukker enn norske hvalfangere.

En annen gjenganger er påstanden om at fangsten av hval er det rene dyreplageri. Ikke bare det, det er dyreplageri av svært intelligente dyr som synger vakkert. Det er mulig vågehvaler er smartere enn andre dyr vi mennesker spiser, som gris eller ku. Spesielt sannsynlig er det ikke, selv om hjernen til en vågehval nok veier mange ganger mer enn hjernen til Paul Watson.

Avlivingen av vågehval er langt mer human enn den vanlige slakten av husdyr på land. Norske fangstfolk bruker kun granatharpun for å sikre at dyret dør raskt. Mens slaktekylling står tett i tett i store haller hele sitt 30 dager korte og miserable liv, for deretter å stappes i kasser, transporteres i timevis og til sist gasses og avlives av automatiske kuttere, svømmer hvalen rundt i frihet i flere år og dør før den aner hva som traff den.

De dyrene vispiser ellers,blir fôret med kraftfor som importeres fra Brasil. Det er funnet resistente bakterier i kylling, e.coli i saueprodukter og MRSA (altså resistente stafylokokker) i svinekjøtt. Selv om norsk kjøtt inntil videre er ganske trygt, er det en kalkulert risiko å spise industrikjøtt. Kjøtt fra vågehval, derimot, er helt rent. Det finnes ikke farlig. Det kommer fra dyr som livnærer seg av naturlig mat de finner i sjøen og som aldri har fått i seg verken antibiotika eller kraftfôr. Hvalkjøtt er i det hele tatt så suverent at dersom man bare skal spise én type kjøtt, er hval det opplagte valget.

Norge har ofretmyefor å sikre vår bitte lille fangst av vågehval. Internasjonalt er vi blitt møtt av utskjelling og trusler om boikott. Kampen mot hvalfangsten har gitt mange absurde utslag. Som at den kjente sjøfarts- og kystnasjonen Sveits har meldt seg inn i den Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC), bare for å lage trøbbel for oss og andre hvalfangstland. Resultatet ble et internasjonalt forbud mot kommersiell hvalfangst. Det er akkurat like ko-ko som gjøkurene Sveits ellers er berømt for.

Når Sea Sheperd har satt seg fore å harpunere norsk hvalfangst igjen, bør det føre til massiv mobilisering blant norske forbrukere. De få hvalfangerne som er igjen, er nemlig, i motsetning til dyrene de fanger, utrydningstruet. De tar aldri ut hele kvoten. Ikke fordi det er for lite hval, men fordi folk ikke kjøper nok av produktet de selger. En tydelig protest mot Watsons propaganda ville være om salget av hvalkjøtt gikk kraftig opp i år. Det vil også være en solidarisk støtte til fangstfolka i Nord-Norge.

Frykt ikke, hval er ikke lenger det mange husker det som fra 70-tallet. Det er ikke tørre og seige fliser med transmak. Vågehval er en eksklusiv delikatesse du knapt får noe annet sted i verden. Det er for øvrig mye billigere enn storfekjøtt. Du kan spise det rått, som carpaccio, uten å ofre magebesvær eller matforgiftning en tanke. Eller du kan hive det på grillen. Gni det inn med salt, pepper og krydder. La meg gni det inn, jeg også: Å spise hval er trygt, miljøvennlig, bærekraftig, dyrevennlig, billig, innmari godt og en demonstrasjon av at vi ikke lar oss skremme av aksjonister som vil plage en utrydningstruet yrkesgruppe. God appetitt.