«Husmenn» i skvis

Eyvin Bjørnstad fra Åsgårdstrand i Vestfold, er en av dem som allerede er berørt.

– Da jeg kjøpte eneboligen min, betalte jeg grunneieren om lag 3.000 kroner i året i leie for tomta. Nå må jeg betale fem ganger mer, om lag 15.000 kroner i året, forteller han.

For å få en mer forutsigbar økonomi, ønsker Bjørnstad å kjøpe den aktuelle tomta. Det ønsket får han trolig ikke oppfylt, slik det ser ut nå.

– Jeg blir ikke enig med grunneieren om prisen, fordi hans takstmann mener at tomta er verdt 1 million kroner mer enn min takstmann mener den er verdt, forteller Bjørnstad.

Det grunneieren vil ha for tomta, er det uaktuelt for Bjørnstad å betale, og det bør han heller ikke, mener Aps Knut Storberget. Forleden dag møttes de på Stortinget.

– Ap vil avvikle hele ordningen med at folk ikke eier tomtene som boligene deres står på, og at de må betale høy leie for tomter som uten boligene ofte er lite verdt. Dette minner om husmannskontrakter fra en tid vi trodde vi hadde lagt bak oss, sier Storberget.

Lovendring i 2015

Bakgrunnen for situasjonen Bjørnstad har havnet i, er en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2012. Da ble Norge dømt til å finne en mer rettferdig balanse mellom bortfestere og festere, slik at de som fester bort tomter kunne få en betaling som i større grad gjenspeiler den faktiske tomteverdien. Dette ble fulgt opp av endringer i tomtefesteloven i 2015, etter et vedtak fattet av Høyre, Frp, KrF, Venstre og Senterpartiet. Ap stemte imot.

Øyvind Bastiansen er leder i Tomtefesterforbundet. Han erkjenner at det for de konkrete sakene som var til behandling i menneskerettighetsdomstolen, var på sin plass med en endring som ga grunneierne anledning til å heve festeavgiften noe når avtaler skal fornyes, og også få mer betalt når tomtefesteren ønsker å innløse tomta.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Gikk altfor langt

– Men stortingsflertallet gikk altfor langt da de tillot en festeavgift på 2 prosent av råtomtverdien, altså verdien av selve tomta uten den aktuelle boligen, mener Bastiansen.

– Dette rammet så å si alle festere, ikke bare de klart urimelige avtalene. Økonomieksperter både ved Handelshøyskolen i Bergen og ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, mente at 1 prosent var tilstrekkelig. Konsekvensen av at det ble 2 prosent, er at grunneiere i dag har en avkastning på festekontrakter som er så høy at det er vanskelig å oppnå noe tilsvarende for andre investeringsobjekter, slik som aksjer og fond, påpeker Bastiansen.

Mange grunneiere kan glede seg over at de snart vil kunne tjene mye mer på tomtene sine, ifølge ham.

– De gjeldende tomtefesteavtalene ble stort sett inngått på 1950, -60- og -70-tallet, med en varighet på minst 50 år. De fleste avtalene skal dermed fornyes i løpet av få år, forklarer Bastiansen.

For store tomter i sentrale områder, kan den årlige festeavgiften nå fort bli 40-50.000 kroner, frykter Bastiansen.

Samtidig er de som skal betale, ofte ikke blant dem med best råd.

– Fordi mange avtaler ble inngått for mange år siden, er det en god del pensjonister blant tomtefesterne, forteller Bastiansen.

– Vi kjenner allerede til et tilfelle hvor tomtefesteren måtte gi hytta si til grunneieren, som så la den ut for salg til en eventyrlig pris, og da selvfølgelig på selveiertomt.

Grunneieren Bjørnstad har avtale med, har inngått om lag 50 tomtefesteavtaler, forteller han. Også andre grunneiere har avtaler med et stort antall boligeiere.

– Realiteten er at festeinntekter har blitt en hovedinntekt for grunneiere, sier Bastiansen.

– Festeavgiften må senkes

Aps Knut Storberget mener at det beste vil være om alle som i dag leier tomta som huset eller hytta deres står på, får kjøpt den til en «rimelig» pris.

– Da må vi unngå sterkt sprikende takster på tomtene, slik som blant annet jeg har opplevd, påpeker Bjørnstad.

Storberget responderer med et forslag til tretrinns løsning.

– Festeavgiften må senkes til 1,25 prosent av råtomtverdien, fra 2 prosent som den er i dag. Dette vil det være rom for i henhold til dommen fra menneskerettighetsdomstolen. Så må vi finne enkle sjablongsystemer for fastsettelse av taksten på tomtene. Vi må også få igangsatt en prosess for hvordan vi skal gjøre dette, sier han.

– Med rent flertall til Ap etter valget vil vel ikke det ta lang tid, spøker Bjørnstad.