Annonse
Det internasjonale energibyrået IEA har i en ny rapport vurdert den norske energipolitikken, og er bekymret over skattetrykket. IEA ber regjeringen ta grep. Oppsiktsvekkende, mener administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth.

Høyt skattet vannskatt

Alt annet næringsliv har fått lavere skatter de siste årene, med unntak av fornybarnæringen vannkraft, ifølge Energi Norge. Det internasjonale energibyrået IEA ber regjeringen gjøre noe med skattenivået i den norske kraftsektoren.

Annonse
Innenriks

 

Eiendomsskatt for vannkraftverk, konsesjonsavgifter, konsesjonskraft, grunnrenteskatt, naturressursskatt og selskapsskatt.

Dette er skatte- og avgiftsregimet kraftsektoren er pålagt i dag. I takt med at selskapsskatten er redusert de siste årene, er samtidig grunnrenteskatten økt. Regjeringen hevder at dette medfører et uendret skattenivå for kraftsektoren, mens Energi Norge hevder dette er feil, og at sektoren har fått økt skatt.

– Det stemmer ikke at det generelle skattenivået er det samme. Alt annet næringsliv i Norge har fått nedsatt skatt, mens vannkraften – en fornybar næring – har fått økt skatt i denne perioden. Vi er allerede på et veldig høyt nivå, og skattes hardere enn noen annen næring, inkludert olje- og gassnæringen, sier Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge, til Dagsavisen.

Les også: - Selg vannkraftverk til utlandet

Kommer med klart råd

Det internasjonale energibyrået IEA har i en ny rapport vurdert den norske energipolitikken. Der omtales nettopp skattetrykket for kraftsektoren, og energibyrået påpeker at det høye skattenivået sammen med dagens lave kraftpris «ytterligere motvirke nye investeringer, både ved oppussing av eksisterende anlegg og i ny kapasitet».

IEA anbefaler at det tas grep, og ber regjeringen: «Sikre at finanspolitiske forhold (for eksempel ressursleieavgiften) ikke fraråder investeringer i vedlikehold og oppussing av vannkraft».

Oppsiktsvekkende, mener Energi Norge-lederen:

– Det er interessant at når det gjøres en grundig analyse av norsk energipolitikk, som IEA gjør her, så peker de på at forutsetningene for å reinvestere i norsk vannkraft er et veldig viktig punkt. Jeg tror det er første gang noen utenfor den norske debatten har gjort det, og det er derfor jeg kaller det oppsiktsvekkende, sier Ulseth.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Har milliardbehov

Vannkraft er ryggraden i den norske energiforsyningen, og vil være en viktig bestanddel i en framtid der mer av energien må være fornybar.

En betydelig del av norsk vannkraftproduksjon er bygd i perioden fra 1950 til utpå 1980-tallet. Ifølge Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) er norske kraftverk generelt godt vedlikeholdt. Samtidig tilsier alderen på kraftverkene at mange kraftverk nærmer seg sin tekniske levealder. I årene framover forventes et betydelig behov for oppgraderinger og reinvesteringer i norske vannkraftanlegg.

– NVE anslår at reinvesteringsbehovet er i størrelsesorden 50 milliarder kroner innen 2030. Da snakker vi om investeringer for å opprettholde dagens produksjon, og ikke utvidelse av de eksisterende kraftverkene, sier Ulseth, og fortsetter:

– Dette er veldig tydelig tall på det myndighetene anslår behovet for reinvestering vil være. Og det er det som er vårt poeng: Vi har et unikt konkurransefortrinn i Norge, og det er viktig at vi tar vare på det. Da er spørsmålet om vi skal ha god forvaltning eller forvitring.

Les også: Sier nei til vannkraftsalg

Ap lover skatteendring

Dagsavisen har denne uka omtalt et forslag fra Småkraftforeninga om å tillate et større innslag privat eierskap i kraftsektoren, slik at tilgangen til kapital blir større.

Det finnes 1580 vannkraftverk i Norge, og 1242 av dem er såkalte småkraftverk.

Her har utenlandske investorer mulighet til å gå tungt inn på eiersiden, og har gjort det i stort monn de siste årene.

De resterende, større kraftverkene er i all hovedsak eid av det offentlige – av Statkraft, og norske kommuner og fylkeskommuner. Konsesjonsvilkårene, som regulerer retten til å drive, setter begrensningene for privat eierskap i de store kraftverkene til en tredjedel av selskapet.

Det er denne begrensningen som burde fjernes, mener Småkraftforeninga, som blant annet har pekt på det store behovet for investering.

Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson, Terje Lien Aasland, påpekte tirsdag overfor Dagsavisen at Ap har foreslått, uten å ha fått flertall, en justering i skattesystemet innenfor grunnrentebeskatningen, som ville gjort det mer gunstig å reinvestere overskudd i kraftverk.

– Det har regjeringen stemt ned. Vi følger dette opp når vi overtar regjeringskontorene til høsten, sa Aasland tirsdag.

Olje- og energidepartementet har ikke besvart Dagsavisen henvendelse i forbindelse med denne saken.

 

Dette er saken

Mandag gikk Småkraftforeningas leder Knut Olav Tveit ut i Dagsavisen og foreslo å tillate mer privat kapital inn i kraftsektoren, gjerne fra utlandet.

Energipolitiker Øyvind Korsberg i Frp var positiv til en slik mulighet for å sikre kapital til investeringer i storkraftsektoren, mens regjeringspartner Høyre var mindre entusiastisk.

SVs Kari Elisabeth Kaski gikk hardt ut mot forslaget, og fikk delvis støtte av Arbeiderpartiet.

Samtidig er det stort behov for kapital i en sektor som de kommende årene er nødt til å investere i rehabilitering.

Debatt om salg av vannkraftverk, blir ofte en debatt om «å selge arvesølvet». I småkraftsektoren er det altså ikke selve vannfallet som selges, det er kraftverket. Og hjemfallsretten sørger for at grunneieren kan kjøpe det tilbake til en forhåndsavtalt gunstig pris. i «leieperioden» mottar grunneier falleie.

Annonse