Horne får likestillingsslakt

Av Marie Melgård og Bente Rognan Gravklev

Regjeringen vil samle de fire likestillings- og diskrimineringslovene i én ny felles lov. Før helgen ble høringsrunden på forslaget avsluttet. Og forslaget høster skarp kritikk fra flere hold.

Det er regjeringens ønske om å fjerne formuleringen om å «styrke kvinners stilling» i formålsparagrafen til loven, som vekker harme både hos likestillingsorganisasjoner og fagbevegelsen.

LES OGSÅ: – Ikke flere lederkvinner av dette

FN-konvensjon

« ... det framlagte forslaget vil bidra til en vesentlig svekkelse av den samlede likestillings- og diskrimineringslovgivningen i Norge», skriver LO i sitt høringssvar. De stiller spørsmål ved om endringen til en «kjønnsnøytral» likestillingslov kan være i strid med Norges forpliktelser i henhold til FNs kvinnekonvensjon. Gjennom denne er Norge forpliktet til å jobbe mot- og føre politikk mot diskriminering av kvinner.

Også Likestillingsombudet reiser dette spørsmålet i sitt høringssvar.

Norske Sanitetskvinner, med over 40.000 medlemmer, mener kjønnsnøytraliteten bidrar til at «skeivfordelingen mellom kvinner og menn forblir uendret og forsterket».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Likestilling i revers

YS-leder Jorunn Berland mener den nye loven setter likestillingen i revers.

– Istedenfor å løfte formålet med loven, har man bygget det ned. Likestillingen har ikke kommet så langt at vi ikke lenger trenger å sikre kvinners stilling, sier Berland.

YS reagerer også på forslaget om å kutte i aktivitetsplikten for likestilling i private bedrifter med færre enn 50 ansatte, noe som ifølge YS betyr at 200.000 virksomheter ikke lenger er omfattet av plikten til å jobbe aktivt og målrettet for å fremme likestilling. Dessuten vil regjeringen fjerne redegjørelsesplikten, som forplikter bedriftene til å redegjøre for sitt likestillingsarbeid.

– Vi er bekymra for konsekvensene. Hvis det ikke er en plikt, kan man overse det og likestillingen blir nedprioritert på arbeidsplassene, sier Berland.

Også hovedorganisasjonen for finansnæringen i Norge, Finans Norge, er skeptiske til å fjerne redegjørelsesplikten.

«Årlig redegjørelse om likestilling kan bidra til at arbeidsgivere har oppmerksomhet på dette området», skriver de i sitt høringssvar.

LES OGSÅ: Unio: – Arrogant av Solveig Horne (Frp) om likestillingsloven

Egen likestillingslov

UNIO synes det er feil å slå likestillingsloven sammen med de andre diskrimineringslovene. Om lovene likevel slås sammen, må regjeringen styrke vernet for alle grupper.

– Spesielt mener vi at rettsvernet for kvinner blir svekket i det nye lovforslaget, sier UNIO-leder Ragnhild Lied.

UNIO mener likestilling står i en særstilling sammenlignet med de andre diskrimineringsgrunnene.

– Kjønn er først av alt ikke en minoritet, men gjelder alle. Gruppene som utsettes for diskriminering gis ikke et grundigere vern og en bedre rettssikkerhet i det nye lovforslaget. Når så mange grupper skal inkluderes i en lov, blir viktige nyanser borte, sier Lied.

LES OGSÅ: – Lite verktøy i kassen

Vil ikke rangere

At kjønnsdiskriminering trenger en egen lov er ikke et holdbart argument, mener likestillings­ministeren.

– Mye av debatten om lovforslaget har dreid seg om at likestillingsloven må beholdes, og ikke om innholdet i forslaget. Jeg mener at likestillingsloven 2013 har flere mangler som jeg ønsker å rette opp i forslaget, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Solveig Horne (Frp) til Dagsavisen. Hun er glad for at så mange har engasjert seg. Men argumentet om at kjønnsdiskriminering må ha en egen lov, mener hun ikke er holdbart.

– Dette argumentet gir uttrykk for at enkelte former for diskriminering er mer alvorlig enn andre. Jeg ønsker ikke å rangere diskrimineringsgrunnlagene. Jeg mener tvert imot at all diskriminering er alvorlig og at det er mange fellestrekk både når det gjelder årsaker bak og virkninger av diskriminering, sier hun.

LES OGSÅ: Vil likedele foreldrepermisjonen

– Uten effekt

Horne mener redegjørelsesplikten i arbeidslivet er «uten dokumentert effekt».

– Svært mange redegjørelser er rene standardsvar. Det sier seg selv at når det er regnskapsføreren som legger inn en standardformulering i årsrapporten bidrar dette ikke til mer likestilling på en arbeidsplass. Det bidrar bare til mer byråkrati. Gjennom å konkretisere aktivitetsplikten ønsker vi at det skal bli klarere for arbeidsgivere hva de må gjøre for å overholde plikten til å arbeide aktivt for å fremme likestilling, sier hun.

Verner om gravide

I forslaget ligger det også inne å tydeliggjøre et strengere vern mot graviditetsdiskriminering, en utvidet adgang til positiv særbehandling av menn, og utvide spørreforbud i ansettelsesprosesser til også omfatte etnisitet og funksjonsnedsettelse.

– Positiv særbehandling av menn bør være lov, fordi det gir oss flere verktøy for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. Dette vil også fremme kvinners stilling. Jeg har foreslått å tydeliggjøre det strenge vernet mot graviditetsdiskriminering, at diskriminering på grunn av omsorgsoppgaver er forbudt, og det foreslås en egen bestemmelse som presiserer at manglende tilrettelegging for gravide på arbeidsplassen og i utdanning er diskriminering. Vi styrker også vernet mot sammensatt diskriminering – som vi vet rammer kvinner i større grad enn menn, sier Horne.