Annonse
Flybransjen og flyselskapene melder stadig om nye passasjerrekorder, men de er dyrkjøpte, både for selskapenes hjemland og for klimaet, ifølge ny vitenskapelig artikkel.

Holdes oppe med milliardhjelp

Omfattende subsidiering bidrar til å holde liv i mange flyselskap. – Fjern subsidiene, anbefaler professor.

Annonse
Innenriks

 

– Jeg synes absolutt at subsidier generelt sett bør fjernes, sier Stefan Gössling, professor ved Linnéuniversitetet i Sverige.

– Hva er det største problemet med denne subsidieringen?

– Overkapasiteten den fører til, svarer Gössling.

– Er det dermed subsidieringen som er forklaringen på den sterke veksten i flytrafikken?

– Det er i alle fall en delforklaring.

– Vil flyselskapene klare å overleve uten subsidier?

– Det kan jeg ikke svare på, selv om det er sannsynlig at kapasiteten til flyselskapene ville ha vært mindre uten subsidier. Men vi vet at statlige garantier flere ganger har vært påkrevd for eksempel for å redde SAS fra konkurs.

– Trenger redningspakker

Slike redningspakker er det på ingen måte bare SAS som har nytt godt av. Det går fram av en vitenskapelig artikkel som Gössling har utarbeidet sammen med den tyske professoren Frank Fichert og den australske professoren Peter Forsyth.

– I hele flyets historie har det vært situasjoner hvor flyselskap bare har kunnet overleve takket være statlige redningspakker, opplyser Gössling med henvisning til det han betegner som «klassikeren» «The Airline Business» av Rigas Doganis.

Blant flyselskapene som ifølge Doganis har mottatt redningspakker på opp mot en milliard kroner og også vesentlig mer enn det siden 1990-tallet, finner vi Air France, Aer Lingus, Iberia, Alitalia, Austrian Airlines og det litauiske flyselskapet LTU.

De pengene har til dels vært bortkastet. Et eksempel på det er Alitalia. I mai ble det kjent at selskapet styrte mot konkurs, og at det var behov for flere milliarder kroner for at det skulle kunne overleve.

I en annen rapport som Gössling og hans kolleger omtaler, konkluderer International Air Transport Association (IATA) med at det var mer vanlig for flyselskapene å gå med underskudd enn overskudd i perioden 1960-2010.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Omfattende subsidier

Subsidieringen av flyselskapene begrenser seg likevel på ingen måte kun til store statlige redningspakker og gunstige statlige lån i krisesituasjoner, påpeker Gössling.

Her er noe av det flyselskapene og bransjen som sådan, både direkte og indirekte nyter godt av, ifølge professoren og hans medprofessorer:

* Flyselskapene slipper å betale drivstoffavgift på utenlandsflyvninger.

* Flyselskapene slipper også unna med til dels langt lavere drivstoffavgifter innenlands enn hva de som kjører bil og buss må betale per liter.

* Flyplasser mottar støtte fra lokale og nasjonale myndigheter, men også fra EU, både i forbindelse med utbygging og drift av flyplassene.

* Myndighetene letter tilgangen til flyplassene ved bygging av både veier og jernbane.

* Taxfreeordningen kan også betraktes som en subsidiering av næringen, etter som den innebærer at både flyselskap og flyplasser kan selge alkohol, tobakk og andre varer til en lavere pris.

* Flyprodusenter i en rekke land mottar milliardstøtte fra staten for å sikre arbeidsplasser og eksport av fly.

Konkurs

– Det er blitt argumentert med at flybransjen bidrar til mange arbeidsplasser. Tilsier ikke det at subsidieringen bør fortsette?

– De økonomiske beregningene som benyttes for å vurdere dette, tar ikke hensyn til for eksempel subsidiene, svarer Gössling.

– Det er mange økonomer som jevnlig regner på flyets økonomiske fordeler, men det er knapt noen som regner på flyets kostnader. Det virker som det ikke finnes noen som ønsker kunnskap om det, alle regner i stedet på antallet arbeidsplasser, fortsetter han.

Gössling viser også til OECD som i 25 år har publisert dokumenter som påpeker at det er viktig å fjerne subsidier, framfor alt dem som er rettet mot fossilt drivstoff.

– Samtidig kan det være viktig å fortsette subsidieringen, men da av noe helt annet, nemlig forskning på alternative drivstoff, som vi må skaffe oss på en eller annen måte, tilføyer Gössling.

Til tross for subsidieringen, er det flyselskaper som ikke klarer seg. De seneste dagene har både britiske Monarch Airlines og russiske Vim Airlines gått konkurs. I august skjedde det samme med Air Berlin, Europas sjette største flyselskap.

Annonse