Innenriks

Hjort er hot

Jan Steinar Marken tjener gode penger på hjorteoppdrett. Det kunne mange flere gjort.

Hjortebonde Jan Steinar Marken står midt i en flokk av hjort, legger hendene som en ropert rundt munnen og rauter høyt, på hjortespråket.

- Houuuuuu.

Marken har drevet med hjorte­oppdrett i ti år. Tidligere var han grisebonde.

- Det ble så dårlig betalt at vi fant ut at vi skulle drive med noe annet, sier han.

Nå sitter han igjen med 4-5.000 kroner per dyr han slakter. Hjorten trenger dessuten relativt lite stell, så både Jan Steinar og kona har fulltidsjobber ved siden av å holde styr på ca. 70 hunndyr med avkom.

Ideen om hjorteoppdrett startet med at han likte å jakte.

- Det vi hadde av overskudd etter jakten ble solgt til slektninger og venner. Flere og flere ville ha. Vi så det lå et potensial der, forteller han.

Men potensialet er langt fra utnyttet. Hjorteoppdrett her til lands startet for alvor på slutten av 1980-årene. I en periode på slutten av 90-tallet ga Direktoratet for naturforvaltning tillatelse til å fange et visst antall ville dyr til oppdrett.

 

Kunne tidoblet

Siden har næringen vokst jevnt, til mellom 90 og 100 hjorte­oppdrettere i Norge i dag. Fra 2013 fikk hjorten omsider status som husdyr, det vil si at også hjortebønder får husdyrtilskudd på 210 kroner per dyr.

Nordmenn spiser omtrent 2.500 tonn hjortekjøtt i året. Bare 200 tonn kommer fra norsk oppdrett, resten fra jakt eller import. Ifølge leder i styret i Norsk Hjorteavlsforening, Morten Nystad, kunne oppdretterne gjerne tidoblet produksjonen.

- Det er en positiv næring, sola skinner på oss, konstaterer han.

Bernt Stiansen er kokk og kjøkkensjef på den eksklusive restauranten Statholdergaarden i Oslo. I høst­sesongen går det med flere hundre kilo hjortekjøtt - det meste importert fra New Zealand og Sverige.

- Hadde vi fått tak i mer norsk hjortekjøtt, hadde vi sagt halleluja og takk for det, sier han.

 

Bly i vilt

Når dyrene skal slaktes, går hjortebonden tett innpå hjorten og skyter den i hodet med et rifleskudd. Ammunisjonen Marken bruker er av bly.

Vitenskaps­komiteen for mat­trygghet vurderte i 2013 om bruken av bly­ammunisjon har noen negative helse­effekter. Rapporten viser at folk som spiser hjortekjøtt felt med blyammunisjon mer enn én gang i måneden, har økt risiko for å få høyt blodtrykk og nyreskader.

Leder av Norsk Hjortesenter, Johan Trygve Solheim, understreker at det er vesentlige forskjeller på tamhjort og villhjort.

- Jegere blir opplært til å skyte hjorten i brystet for å unngå skadeskyting. Tamhjort, derimot, blir skutt i hodet. Da spres ikke blyet til resten av kroppen, forteller han.

 

- Human prosess

For Marken er noe av det beste med å være hjortebonde at han tror dyrene har det bra. Slakteprosessen for hjort mener han er den beste måten dyr kan bli til mat på.

- Det er en veldig human måte å gjøre det på, for da slipper du å jage dem opp på en slaktebil og kjøre dem bort, sier han.

Straks etter skyting tappes dyrene for blod, før slakteren tar dem med til slakteriet som ligger cirka tre mil unna.

- Vi skyter aldri mer enn tre dyr om gangen, da er vi sikre på at det er rolig og ikke stress for dyrene. Da blir det veldig bra kjøtt, sier Marken.

Han prøver igjen å rope ut etter de tre hjortebukkene han har. Et stolt eksemplar med gevir traver bortover jordet. Et stykke unna svarer bukken sjefen sin:

- Houuuu. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen