Her skal klimagass slippes ut

Dette går fram av beregninger utført av seniorforsker Arne Grønlund ved forskningsinstituttet Bioforsk.

- En kubikkmeter torv inneholder cirka 40 kilo karbon, noe som tilsvarer 147 kilo CO2. Når torva tas ut og utsettes for luft, vil det meste forsvinne som CO2 etter få år, forteller Grønlund.

Det tilsynelatende uskyldige hageproduktet torvstrø er dermed i realiteten en gedigen miljøtrussel, påpeker generalsekretær Christian Steel i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA).

- Uttakene av torv bør derfor stanses, mener han.

Men lite tyder på at han får det som han ønsker.

Gedigent karbonlager

Mye er skrevet om at norsk skog binder opp store mengder CO2. Mindre kjent er det at også norske myrer er et gedigent karbonlager. Til sammen er det cirka 20.000 kvadratkilometer myr i Norge, noe som omtrent tilsvarer Oslo, Akershus og Buskerud til sammen. I disse myrene er det lagret utrolige 950 millioner tonn karbon, ifølge en rapport fra Bioforsk.

En av disse myrene ser nå trolig slutten som karbonlager etter flere tusen års umerkelig klimainnsats. Degernes Torvstrøfabrikk har fått konsesjon til omfattende uttak av torv fra Flakstadmåsan, et område på om lag 1.140 dekar i grenseområdet mellom Nes og Ullensaker kommuner i Akershus. Selskapet har mulighet til å drive uttak i hele 30 år framover fra området. Det er vesentlig flere år enn FNs klimapanel mener vi har på oss til å redde kloden fra ødeleggende klimaendringer.

- SABIMAs viktigste argument mot torvuttak fra Flakstadmåsan er at dette er en sjelden naturtype som nesten er blitt borte fra lavlandet på Østlandet. Det er nesten ikke en torvmyr igjen som det ikke er blitt tuklet med. På grunn av det er en rekke ulike arter, både fugler og insekter, blitt utrydningstruet i Norge, opplyser Christian Steel.

- I tillegg synes vi det er ganske dramatisk at uttaket vil få slike klimakonsekvenser. Det er oppsiktsvekkende at det ikke finnes systemer for å håndtere dette i Klima- og miljødepartementet, tilføyer han.

Ny klage til behandling

For selv om det finnes nasjonale planer for å redusere utslippene av klimagasser, er det i utgangspunktet fritt fram for den enkelte kommune til å gi konsesjoner for uttak av torv. Derfor har ikke Norsk ornitologisk forening, avdeling Oslo og Akershus, som også har engasjert seg i saken, så langt nådd fram med sine klager til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Nå er en ny klage fra fuglevennene til behandling der.

I klagen ramses det opp en rekke forhold som ifølge foreningen tilsier at konsesjonen for torvuttak må trekkes tilbake. Klimaeffekten er blant dem.

«Høymyrer representerer karbonlagre som er akkumulert gjennom flere tusen år. Torvuttak innebærer at disse karbonlagrene blir frigjort og store mengder karbondioksid vil slippe ut i atmosfæren. Denne virkningen av torvuttaket har ikke blitt vurdert i konsesjonsbehandlingen», heter det i klagen.

- Mindre utslipp

Degernes Torvstrøfabrikk eies av Grønt AS, som igjen er del av Felleskjøpet Agri. Roy Bonnegolt, direktør i Grønt AS, erkjenner at uttaket av torv fra Flakstadmåsan vil føre til utslipp av CO2, men han tror ikke at utslippene blir så store som Bioforsk har beregnet.

- Vi er uenige i beregningsmåten. Vi mener det er vanskelig å estimere hvor mye CO2 som slippes løs, sier Bonnegolt.

- Men ville ikke det beste vært å la torva bli liggende, for helt å unngå CO2-utslipp?

- Degernes Torvstrøfabrikk er en industribedrift som trenger råvarer. Vi selger torv både til konsumentmarkedet og til yrkesdyrkermarkedet. En stor del går til yrkesdyrkere som dyrker i drivhus. I øyeblikket finnes det ikke fullgode alternativer til ren og god torv. Alternativet er å importere fra for eksempel Sverige, Finland eller Baltikum, som er kjempesvære på torvuttak. Men vi tenker at det å laste torv som er brutt i Sverige, på lastebiler for så å kjøre den til Norge, ikke er noe bedre enn at vi gjennomfører et beskjedent uttak selv, svarer Bonnegolt.

tor.sandberg@dagsavisen.no