Her ligger flere tonn radioaktivt avfall

– Noe må gjøres. Det må ryddes opp i dette. Vi ønsker ikke å ha det høyaktive avfallet. Det gjelder særlig det som ligger lagret på Kjeller, sier Viktor A. Wikstrøm jr..

Han er kommunikasjonsdirektør ved forskningsstiftelsen Institutt for energiteknikk (IFE), som eier de to norske atomreaktorene, både den på Kjeller og den i Halden.

– Vi vil umiddelbart ha et mellomlager for dette farlige atomavfallet, og planleggingen av langtidslagringen må komme i gang, samstemmer Frode Ersfjord, daglig leder i Nei til atomvåpen.

I mars kunne Teknisk Ukeblad fortelle om frykt for radioaktive utslipp til grunnvannet på Kjeller, etter funn av fukt og rust på beholdere med høyaktivt uran, men ifølge IFE er det ikke avdekket lekkasjer så langt.

– Langt fram i tid

Lagringen av atomavfallet opptar også Statens strålevern.

– Vi ser behovet for etablering av et nytt mellomlager for brukt brensel som sikrer forsvarlig oppbevaring inntil en endelig disponeringsløsning er på plass, sier seksjonssjef Solveig Dysvik.

I Nærings- og fiskeridepartementet, som håndterer saken for regjeringen, er atomavfall likevel ikke det som står høyest på prioriteringslisten.

– Lokalisering av et dypdeponi for oppbevaring av brukt brensel og annet høyaktivt og langlivet avfall, er en prosess som vil ligge langt fram i tid, opplyser kommunikasjonsrådgiver Martine Røiseland.

Møte i departementet

Førstkommende mandag er kommunene Skedsmo, Halden og Aurskog-Høland invitert til et møte i Nærings- og fiskeridepartementet. Der skal de, som de tre kommunene i Norge med atomanlegg, få informasjon om to nye rapporter om de norske atomanleggene.

I tillegg til de nevnte atomreaktorene, omfatter disse anleggene også lageret for lav- og middels radioaktivt avfall i Himdalen i Aurskog-Høland. Dette lageret er mer enn nok for Roger Evjen (Ap), kommunens ordfører.

– Det vil aldri bli aktuelt med permanent lagring av høyaktivt radioaktivt avfall i vår kommune, slår han fast før avreise til møtet i Oslo.

12,4 milliarder

– Ingen kommune kommer til å si ja til en slikt lager, spår Ersfjord.

– Dette handler om farlig radioaktivt avfall som må lagres i hundretusenvis av år. Da er det ikke bare snakk om andre generasjoner som skal overta våre avfallsproblemer, men kanskje også om andre sivilisasjoner.

Dyrt blir det også. Av de nye rapportene, utarbeidet av Oslo Economics og Atkins, går det fram at et nasjonalt deponi for høyaktivt avfall kan komme på 9,8 milliarder kroner. I tillegg kommer 2,6 milliarder til en stabilisering av avfallet ved såkalt reprosessering.

– Rapportene markerer en viktig milepæl i departementets arbeid med reaktorene på Kjeller og i Halden, uttalte næringsminister Monica Mæland (H) i midten av april.

– Vi jobber for å få på plass forsvarlige planer for fremtidig nedbygging av de norske forskningsreaktorene og ny oppbevaringsløsning av det nukleære avfallet, uttalte hun også.

Dette betyr likevel ikke at statsråden ønsker en avvikling av atomreaktorene.

– Nei, reaktorene eies og drives av Institutt for energiteknikk (IFE), etter konsesjon fra regjeringen. Det er IFE og eventuelt Statens strålevern, dersom konsesjonsvilkårene ikke overholdes, som kan beslutte en nedstengning, sier Martine Røiseland i departementet.

– Flere tiår

– Det er imidlertid en kjensgjerning at reaktorene er blant de eldste i verden. Det vil derfor være nødvendig å legge planer for avvikling nå. Avvikling er en komplisert prosess. Planene bør være lagt i god tid før avvikling settes i gang, fortsetter hun.

Røiseland vil ikke antyde noe om når en slik avvikling vil kunne skje, men det hun svarer på neste spørsmål, sier likevel noe om tidshorisonten.

– Hvor skal pengene som trengs for å reprosessere, bygge deponi og oppbevare avfallet hentes fra?

– Dette er kostnader som vil påløpe over flere tiår. En eventuell statlig finansiering må bevilges av Stortinget.

Statens strålevern «har ingen oppfatning av om eller når reaktorene bør avvikles». Seksjonssjef Solveig Dysvik ser det heller ikke som naturlig å uttale seg om hvor et deponi bør etableres.

Ersfjord bestrider at det er opp til IFE og Statens strålevern å eventuelt stenge reaktorene.

– Dette er en politisk avgjørelse, sier han.

Ikke overraskende er IFE, med en årlig omsetning på cirka én milliard kroner, negativ til alt snakk om avvikling.

– Vi mener reaktorene ikke bør avvikles av flere grunner. Ved reaktoren i Halden forsker vi på atomsikkerhet. Haldenprosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt med tilknytning til OECD, med USA, Russland og Kina blant samarbeidslandene. Ved Kjeller gjøres det grunnforskning på materialer ved hjelp av en nøytronkilde, forteller Wikstrøm.

Denne forskningen har blant annet betydning for folks helse, gjennom utviklingen av radioaktive legemidler.

Wikstrøm viser også til statsminister Erna Solberg (H) i sin argumentasjon for videre drift.

«Gjennom mangeårig innsats for å redusere den kjernefysiske risikoen på Kolahalvøya, har vi bygget opp et sterkt fagmiljø i Norge», skrev Solberg i en kronikk i Aftenposten tidligere i år.

– Det meste av denne kompetansen kommer fra IFE, sier Wikstrøm.

80 kilo mer i året

Frode Ersfjord i Nei til atomvåpen lar seg ikke overbevise av IFEs argumenter. Han mener Haldenreaktoren må avvikles umiddelbart, mens det ikke haster like mye med Kjeller-reaktoren, etter som den lager medisinske isotoper som er viktige i kreftbehandlingen.

Til sammen produserer de to reaktorene om lag 80 kilo med høyaktivt radioaktivt avfall i året, ifølge IFE.

– Dette skjer samtidig som vi ikke har tatt ansvar for det store, utrygge problemavfallet vi allerede har skapt i Norge, påpeker Ersfjord.

Han mener det er meningsløst å forske videre på kjernekraft, når fornybar energi er framtiden.

12 tonn høyaktivt avfall

– Atomkraftindustrien er dessuten uløselig knyttet til våpenindustrien, tilføyer han.

Wikstrøm opplyser at IFE i dag har om lag 12 tonn høyaktiv radioaktivt avfall på lager, i tilknytning til anleggene på Kjeller og i Halden.

– Sammenlignet med for eksempel Sverige, hvor de har over 12.000 tonn, er dette lite. Der produserer de mange ganger mer avfall i året enn det vi har gjort gjennom 60 år, forteller Wikstrøm.

For sikker langtidslagring av slikt avfall er det nødvendig med deponier 500 meter nede i berggrunnen, påpeker Ersfjord. Også Næringsdepartementet understreker behovet for «grunnforhold som gjør det mulig med oppbevaring (…) over flere hundretusen år».

IFE er på ingen måte innstilt på å ta regningen for dette.

– Et enstemmig storting vedtok utbyggingen av reaktorene. Vi fikk et oppdrag fra samfunnet. Da vil det være urimelig at vi skal rammes av kostnadene som kommer, mener Wickstrøm.

Han vil i stedet ha lagring i utlandet.

– Hvis vi hadde fått til en internasjonal løsning, ville små land slippe å bygge hvert sitt dypdeponi, påpeker Wikstrøm.

Så langt har politikerne, blant annet i Finland, sagt nei til å ta imot andre lands atomavfall. Prinsippet er at forurenser selv skal rydde opp. Det støtter også Ersfjord, selv om han tror det blir umulig å finne en frivillig norsk lagringskommune.

– I dag er det kun Finland som er i nærheten av et ferdig sluttlagringsdeponi, forteller han.

Også for norske politikere har atomavfallet lenge vært et vanskelig problem.

– Lageret vårt på Kjeller er fra 1951. I over 20 år har IFE tatt opp denne lagringen for å finne en annen løsning, forteller Wikstrøm.