Har ikke råd til å reparere

«Skulle skifte trillebårehjul, hjulet alene var dyrere enn ei ny trillebår.»

«Fikk reparert klokka mi hos en urmaker, som sendte den videre til verksted. Det kosta mer enn å kjøpe en helt ny».

«Tenkte jeg skulle fikse glidelåsen på pennalet mitt. Ny glidelås var 150 kroner, mens nytt pennal var 100 kroner!»

Dette er bare tre av mange tilbakemeldinger Framtiden i våre hender (FIVH) har fått etter å ha spurt folk om deres erfaringer med reparasjoner.

Flertall vil reparere

Samtidig viser en ny spørreundersøkelse gjort av Respons Analyse for FIVH, at de høye reparasjonsprisene fører til at et flertall i befolkningen ikke gjør som de ellers ville ha gjort.

* Sju av ti sier at de ville ha reparert mobiltelefonen sin, hvis det hadde lønt seg.

* Fem av ti ville ha reparert klærne sine, hvis det hadde lønt seg.

– Det må bli mer lønnsomt å reparere det man allerede har, responderer FIVH-leder Anja Bakken Riise.

– Det er en av grunnene til at vi nå krever at politikerne innfører nullsats på moms på reparasjoner. Dette må de levere på i høst når stortingsmeldingen om avfall og sirkulær økonomi skal behandles.

I denne stortingsmeldingen, som kom i juni, heter det blant annet:

* «Det er mange eksempler på at det er billigere å kjøpe nytt enn å reparere produkter.»

* «Den lave prisforskjellen mellom reparasjon og nykjøp reflekterer ikke ressurs- og miljøbelastningene ved produksjon.»

* «Tilrettelegging for økt reparasjon av produkter, for eksempel ved å gjøre reparasjon billigere, gjøre produktene mer egnet for reparasjon eller effektivisere reparasjonsvirksomhetene, vil forlenge brukstiden på varer og dermed forebygge avfall.»

Dagsavisen har spurt Klima- og miljødepartementet om det som framkommer i stortingsmeldingen om reparasjoner, er fulgt opp med konkrete tiltak.

– Når det gjelder økt ressursutnyttelse generelt, har vi i meldingen kommet med flere forslag til tiltak, både i forhold til forebygging og økt materialgjenvinning. Eksempelvis ønsker vi å samarbeide med klesbransjen og andre aktører for å øke ombruk av tekstiler, svarer statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i en epost.

– Det er ikke nå satt i gang nye tiltak på dette området, skriver Lunde også.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bare 3 prosent gjenbruk

Norsirk, et landsdekkende selskap som samler inn blant annet elektriske og elektroniske produkter, er derimot opptatt av nye tiltak. Der ser man på muligheten for økt gjenbruk av produkter som virker, eller trenger «småreparasjoner».

– Hvor stor andel blir reparert og brukt på nytt i dag, administrerende direktør Stig Ervik?

– Høyest gjenbruk i dag er det på PC, laptoper og mobiler, der våre tall og beregninger viser 3 prosent for 2016.

Ervik forklarer denne lave andelen blant annet med dyre reparasjoner, lite fokus på gjenbruk og reparasjoner og ønsket hos en del om alltid å ha de nyeste produktene.

– Kan null moms på reparasjoner bidra til mer gjenbruk?

– Ja, helt klart.

Norsirks uttalt «hårete mål» er 10 prosent gjenbruk i 2020.

For å få et mer bærekraftig forbruk bør også momsen på utleie fjernes, mener FIVH. Også leie er noe mange nordmenn har positive til, viser den nye spørreundersøkelsen.

* Seks av ti ville heller ha leid verktøy de sjelden har bruk for, enn å eie det selv, hvis det hadde vært en slik tjeneste i nærheten.

* Fire av ti ville heller ha leid turklær og turutstyr enn å eie det selv, hvis det hadde vært mulig på en enkel måte.

– Vårt materielle forbruk står for opptil 20 prosent av klimagassutslippene til hver og en av oss nordmenn. Hadde alle i verden hatt samme forbruksmønster som oss, hadde vi trengt to jordkloder, påpeker Riise.

– Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette. Folk ønsker seg mer tilgjengelig og rimelig reparasjon og utleie, og regjeringen har selv slått fast at det å stimulere til økt utleie og reparasjon er sentrale virkemidler for å gjøre forbruket vårt mer bærekraftig. Når stortingsmeldingen behandles i høst har de en gyllen anledning til å komme på banen med nettopp disse virkemidlene.

Debatt: Som kreftsvulst for jorden

Reparasjons-frustrasjoner

Dette er noen av de andre tilbakemeldingene FIVH har fått fra folk som ville reparere:

* Ville fikse knust skjerm på smarttelefon. Det ville kostet dobbelt så mye som å kjøpe ny telefon med abonnement hos Telenor.

* Forsøkte å reparere symaskinen min. Endte med å kjøpe ny og dårligere maskin til 3.000 kroner.

* Ønsket å reparere iPhonen min, men det ville komme på over 1.700 kroner, og en ny telefon av samme modell vil koste cirka det samme.

* Skulle skifte glass og batteri på ei klokke som er litt over ti år gammel. Pris på bytte av deler - minst 1.500 kroner. Ny pris for klokka for litt over ti år siden - 800 kroner.

* Prøvde å få reparert digitalkameraet mitt. Det kostet det samme for kameraet.

* Har en rift i sofaen min. Har på flere måneder ikke klart å finne noen som kan reparere den.