Innenriks

Skole for seksåringene har hatt null effekt

Barn som begynner på skolen i seksårsalderen oppnår ikke større læringsgevinst enn om de begynner ett år senere, viser forskning.

– Effektene av seksårsreformen ser ut til å være små både når det gjelder karakterer på ungdomsskolen, gjennomføring av videregående og hvorvidt elevene velger yrkesfag eller allmennfag.

– Våre funn viser at reformen verken hadde positive eller negative effekter, sier førsteamanuensis Tarjei Havnes på Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

LES OGSÅ: – Seksåringene er glemt og forsømt

Gjør det ikke bedre

Sammen med Statistisk sentralbyrå (SSB) har Havnes og flere kollegaer ved UiO gjennomført en studie hvor de har sett på effekten av skolestart for seksåringer, som ble innført i 1997.

En hovedårsak til at seksårsreformen ble innført, var ifølge Havnes bekymringen for at barn som ikke går i barnehage og førskole hang etter barnehagebarna ved skolestart.

Havnes og kollegaene har derfor tatt utgangspunkt i det første seksårskullet i 1997 og sammenlignet de barna som ville blitt sendt i barnehagen med dem som ville blitt holdt hjemme dersom reformen ikke var blitt gjennomført.

– Virkelighetsbeskrivelsen i forkant av reformen var riktig – de som ikke har gått i barnehage, tilhører ofte et lavere sosioøkonomisk sjikt enn andre og gjør det i utgangspunktet dårligere enn barn som uansett ville gått i barnehage. Men i det første seksårskullet er det ikke slik at de barna som ville gått i barnehage gjør det bedre enn de som ikke ville gjort det, sier Havnes.

LES OGSÅ: Torbjørn Røe Isaksen er urolig for seksåringene

Finnes studier

Han reagerer på uttalelsene fra blant andre pedagogikkprofessor Sidsel Gersmeten ved Norges Arktiske Universitet (UiT) i Tromsø om at det ikke finnes forskning om hvordan seksåringene har det etter innføringen av Reform 97.

– Seksåringene er blitt det glemte årskullet. Politikerne har forsømt de yngste skolebarna etter at de innførte skolestart for seksåringer, sa Gersmeten til Dagsavisen 24. august.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Vet lite om trivsel

– Pedagogikkforskningen har generelt vært dominert av kvalitative studier, så vi mangler kvantitative studier som ser på hvordan det går med barna, på kort og lang sikt. Og generelt vet vi fortsatt lite om hvordan vi legger best mulig til rette for de minste barna. Men at det ikke er blitt gjort forskning på feltet, stemmer ikke, sier han.

Havnes framhever imidlertid at hverdagen for seksåringene har forandret seg siden reformen i 1997.

– Strukturen i klasserommet i dag er annerledes med mer skole, og det kan ha slått både negativt og positivt ut for elevene.

– I tillegg vet vi ikke nok om hvordan reformen har virket på andre utfall enn dem vi har sett på, for eksempel når det gjelder trivsel og atferd, sier han.

Mer fra Dagsavisen