Annonse
Lek skaper kreativitet og livsglede. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB SCANPIX

Har du glemt å leke?

Lek kan øke både livsgleden, kreativiteten og prestasjonsevnen. Derfor bør også voksne leke, mener forskere.

Annonse
Innenriks

Barna i parken og på lekeplassen husker, gynger, spiller fotball, jager hverandre, roper og ler. En helt naturlig atferd. Tenk deg i stedet at en voksen skulle slentre bort i parken på måfå for å se om det var noen andre voksne der å leke med. Ikke like lett å forestille seg, kanskje?

Men vi har mye å lære av barna. Voksne som slutter helt å leke, får en mildt sagt dyster tilværelse. For å ha det bra, gjelder det å beholde lekenheten.

 

For mange «bør» og «må»

- Det motsatte av lek er ikke arbeid, det er depresjon, sier psykolog Samuel West.

Å våge å være spontan, spøke og tulle og ha en leken innstilling til det du gjør, er viktig. Til og med kjedelige hverdagssysler som å vaske opp kan, med en liten vri, bli til en lek, mener West. Og har man det morsomt, blir humøret bedre - og dermed helsen og følelsen av velvære.

Problemet er at mange av oss voksne ser altfor alvorlig på tilværelsen, det blir for mange «må» og «bør» som effektivt gjør kål på lekelysten.

Leken må ikke nødvendigvis være en aktivitet. Det handler mer om en holdning. Mange deler opp livet i to kategorier, arbeid og fritid. Hvis leken i det hele tatt har overlevd barndommen, er den som regel bare velkommen i fritida - noe Samuel West mener er synd.

- Vi burde viske ut grensene. Det finnes ennå ikke noe vitenskapelig belegg for det, men mye tyder på at arbeidsplasser som tillater lek, også får mer kreative medarbeidere. Man må tørre å ha det gøy, være litt smågal og ko-ko både på jobben og i fritida, sier han.

 

Dør mentalt

Lars-Erik Berg, professor i sosialpsykologi, snakker også varmt om verdien av lekenhet.

- Lekelysten er grunnleggende, uten den dør vi mentalt, sier han.

- Gjennom leken skaper barn identitet, og det samme gjelder for oss voksne. Leken fører oss sammen. Gym på jobben, for eksempel, rommer også momenter av lek, et avbrudd som får oss til å ha det bedre. Gode innlæringsmetoder inneholder også ofte lek og blir dermed ekstra effektive.

Samuel West, som forsker på forholdet mellom lekende arbeidsplasser og kreative medarbeidere, poengterer at arbeidsglede bygger på lekenhet. Han forteller en hverdagshistorie som utspiller seg en vanlig dag i en veldig lang kø på Vinmonopolet. Stemningen var trykkende.

- Da mannen foran meg i køen endelig kom fram og la varene sine på båndet, sa kassadamen plutselig: «Oi, har du både øl og vin? Da må jeg be deg om å stille deg i den andre køen, jeg tar dessverre bare imot vin her.» Det ble dørgende stille. Mannen sukket dypt. Da lo kassadamen og sa: «Bare tulla», og begge to lo høyt, og det gjorde vi andre i køen også. Det trengs ikke mer enn en sånn liten spøk. George Bernard Shaw har uttrykt det veldig godt: Man slutter ikke å leke fordi man blir voksen, man blir voksen fordi man slutter å leke. (NTB tema)

 

Mer lek tidligere

Lars-Erik Berg, professor i sosialpsykologi, sier at det gamle bondesamfunnet ikke hadde noen tydelig grense mellom det som måtte gjøres, og leken. Bonden tok med barna ut på åkrene for å hjelpe til, og når de ikke orket å arbeide mer, lekte de videre blant de voksne. De voksne kunne, hvis de hadde anledning, delta i barnas leker. Men med industrialismen ble det skapt skarpe grenser mellom arbeid og fritid. Ved samlebåndet fantes det ikke lenger noen frihet eller plass til lek.

- Leken har i sin natur ingen tydelig begynnelse og slutt. Den er fri og baserer seg på lyst og spontan veksling mellom ulike sider av personligheten. Man kan ikke tvinge noen til å leke, det ville vært en selvmotsigelse, sier Berg. (NTB tema)

Annonse