Innenriks

– Han gjorde sykdom og døden til noe alminnelig, til noe vi kunne snakke om

Slik husker Norge samfunnsrefseren Per Fugelli.

– Diagnosen han ga Norge, var at vi befinner oss i et øyeblikk av politisk frost-sjokk, der vi blir grepet av frykt og stenger grensene, sier filmregissør Erik Poppe til Dagsavisen.

Poppe samarbeidet med professoren og sosialmedisineren helt til det siste, med en dokumentarfilm om samfunnsrefserens siste tid.

Han snakket med Fugelli på telefon for kort tid siden, forteller han til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Per Fugelli er død

– Ikke vær et ettall på jorda

Fugelli var drevet av et ualminnelig engasjement og sparte seg ikke for en debatt og en diskusjon, sier Poppe.

Fra 1984 til 1992 var Fugelli professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, og fra 1992 var han professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.

Han gikk mot strømmen i norsk helsedebatt, og løftet tabuer om sykdom og død, sier Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås. For det fikk professoren i sosialmedisin Fritt Ords pris i 2013.

Samfunnsdebattanten ble særlig kjent for oppfordringen til nordmenn om å bry seg: – Ikke vær et ettall på jorda, bry deg om flokken din, sa Fugelli i NRK-programmet Trygdekontoret.

– Begrepet "flokken vår" kan nå ikke brukes uten at vi tenker på Per Fugelli. Han snakket om utenforskap i samfunnet og at mennesker blir syke av å ikke føle tilhørighet, mener regissøren.

– Gjorde døden alminnelig

– Hans viktigste bidrag til norsk offentlighet var hans alminneliggjøring av sykdom og død. Han gjorde det til temaer som vi kunne snakke om. Han av-tabuiserte sykdom og død som tema i Norge, sier Knut Olav Åmås, direktør for Fritt Ord.

Fugelli, som var lege og professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, mottok Fritt Ords pris for innsatsen i 2013.

– Ikke vær et ettall på jorda

Forlegger Anders Heger kaller Fugelli «en av våre største humanister», en utrettelig forkjemper for menneskeverd og solidaritet, en lege like opptatt av samfunnets som kroppens skavanker" i et minneord.

Fugellis død kom ikke uventet, sier Heger: – Men likevel følelsen av at vi ble fattigere med ett, alle sammen, skriver han.

På Twitter henter mange nå fram gullkorn fra professoren og samfunnsrefseren.

– La oss lære av hans klokskap. Den trengs mer enn noen gang, skriver Rødt-politiker Bjørnar Moxnes.

– Ikke vær et ettall på jorda. Bry deg om flokken din. Takk for engasjementet, Per Fugelli! siterer Dagbladets Marie Simonsen.

Det store, store flertall i dette landet vil hverandre vel, uansett hud, uansett gud. - Per Fugelli. Hvil i fred, hedersmann, skriver samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali‏.

Flere Twitter-brukere minnes Fugellis tid som kommunelege i Porsanger på 1980-tallet, og henter fram bilder av sosialmedisinerens egen rosa benk, Fugelli-benken, som står i Olderfjord.

Mennesket som feilvare

Et av Fugellis prosjekter var å få folk til å være fornøyd med å være et alminnelig og ikke-perfekt menneske, sier Åmås.

– Han snakket om å være fornøyd med å være en "feilvare", fordi de fleste av oss er det, sier Fritt Ord-lederen.

Fugelli torde også å reise de mest kritiske debattene om omsorg og helsevesen, mener Åmås. Han var professor og lege selv. Han kunne med tyngde og autoritet reise disse debattene innenfra, sier Fritt Ord-direktøren.

LES OGSÅ: Den dødssykes verdier

Gjorde Norge varmere

Professoren hadde en egen evne til å nå fram til den enkelte, sier Åmås, og mener Fugelli bidro til å gjøre Norge til et varmere sted å leve i.

– Dersom det er slik at Norge ikke har blitt et varmere samfunn, hadde det vært enda kaldere uten Per Fugelli, sier Åmås.

Gikk inn i debatten om innvandring

En av de viktigste debattene for Fugelli de siste årene ble innvandrings- og integreringsdebatten. Her mente han mente at Norge gjør for lite for å hjelpe innvandrere og flyktninger.

I en betent norsk innvandringsdebatt, der det ble snakket mye om feilslått integrering, ville Fugelli løfte fram at integreringen stort sett lykkes i Norge, sier Fritt Ord-direktøren.

I garderoben på Grønland

Åmås så Fugelli siste gang i vår, i hans eget nabolag på Grønland. Der ble det holdt en kunstutstilling om norsk mangfold.

– Da jeg kom inn i garderoben i utstillingslokalet, sto Per Fugelli der bak disken og hang opp folks yttertøy. Like etterpå holdt han en strålende tale. Han var en aldeles briljant foredragsholder, sier Åmås.

Anti-moralist

Fugelli var en anti-pekefinger-person og en anti-moralist, sier Kristin Clemet, leder for den konservative tankesmien Civita.

Clemet husker Fugelli fra tiden da hun var redaktør i Tidens Tegn på 1990-tallet. Han representerte noe nytt i norsk offentlighet.

– Han var opptatt av at sunnhet og helse også kommer av å leve gode liv, ha godt humør og ikke bare leve livet etter super-sunne oppskrifter, og ikke bare være opptatt av alt man skal eller ikke skal.

Motstrøms

Han representerte et alternativ til pekefingerholdninger om sunnhet og helse, sier Clemet.

– Jeg hadde stor glede av ham som fagperson, der han skrev faglige, men populariserte artikler, som var litt motstrøms om helse og sosialvesenet. Han framsto da som et litt mer liberalt alternativ, sier Clemet.

Mer fra Dagsavisen