Innenriks

- Haakon bryter med kongens 
rolle

MONARKIET: - Kronprins Haakon prøver å bli en lederskikkelse som står over politikken. Ved å arrangere en egen konferanse om Norges framtid går han ut av sin nøytrale rolle, og bør vurdere å abdisere.

Det sier Trond Nordby, professor i historie og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han er meget skeptisk til at vår kommende konge denne uka står som arrangør og initiativtaker bak en stor konferanse i Tromsø der unge ledere, talenter og en rekke foredragsholdere fra inn- og utland er invitert for å bygge nettverk og diskutere innovasjon og entreprenørskap. Tittelen på konferansen er «Sikt 2014 - En konferanse om framtidens Norge.»

Politisk minefelt

«Hvordan kan vi gripe mulighetene og best mulig utnytte potensialet som finnes i folks hoder, hjerter og hender?» spør kronprinsen på konferansens egen hjemmeside.

Til grunn for debatten ligger en egen underlagsrapport laget av konsulentselskapet Boston Consulting Group (BCG), som i fjor laget et tilsvarende debattskrift da kronprinsen for første gang arrangerte Sikt-konferanse. Da var Trondheim vertsby.

Temaet her er både nærings- og skattepolitikk. I rapporten blir det blant annet pekt på hvordan dagens skattesystem bidrar til å trekke pengesterke investorer vekk fra risikofylte oppstartsprosjekter, og heller i retning av lukrative eiendomsinvesteringer. At kronprinsen, som selv er fritatt for skatt, på denne måten legger premissene for en diskusjon om framtidens skattepolitikk er uheldig, ifølge professor Nordby.

- Det er ulike meninger i det politiske miljøet om innretningen på eiendomsskatten. Det betyr at kronprinsen går rett inn i et politisk minefelt. Det er åpenbart at Haakon og Mette-Marit vil modernisere monarkiet og gi rollen et annet innhold enn snorklipping. Problemet er bare at dette bryter med kongens rolle slik den ble redefinert ved overgangen til parlamentarismen, påpeker Trond Nordby, som selv er uttalt republikaner.

Seremoniell pynteprins

Stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap) sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, og var saksordfører for menneskerettighetsforslagene til den nye Grunnloven. Hun mener motsetningen ligger i at et moderne demokrati er uforenlig med et tradisjonelt monarki.

- Makt og påvirkning er noe man gjør seg fortjent til gjennom tillit. Det kan ikke arves. Kronprins Haakon gir seg selv makt, men kan ikke stilles til ansvar. Det er i seg selv et problem, mener Jette Christensen.

Hun har stor forståelse for at kronprins Haakon, som et oppegående og samfunnsengasjert menneske, ønsker å utgjøre en forskjell.

- Problemet er bare at den seremonielle rollen er monarkiets natur, og den demokratiske balansegangen er vanskelig, framholder Christensen, som mener dette er et godt argument for at monarkiet bør avskaffes.

Ifølge professor Trond Nordby er Grunnlovens paragraf 4 langt på vei et hinder for den rollen Haakon ønsker å ta:

- Kongen er hellig, har immunitet og kan ikke stilles til ansvar. Som tronarving står han over loven. Det er ikke særlig godt forenlig med at kronprins Haakon prøver å bli en lederskikkelse som står over politikken, sier Nordby.

- Skal være nøytral

Professor Nordby mener det er mulig å tenke seg en situasjon der kronprinsens konferanse kan bidra til å dra norsk næringsliv i gal retning - eller i en annen retning enn det regjeringen ønsker gjennom sin politikk.

- Kongen skal være nøytral og opptre i samsvar med sin regjering. Uansett hvem kronprins Haakon inviterer som samarbeidspartnere, foredragsholdere eller debattanter, innebærer det valg og bortvalg. Noen får privilegier, andre ikke.

- Det er ingen tvil om at kronprinsen med dette går ut av sin nøytrale rolle. Han bør abdisere eller holde seg unna denne type maktposisjoner, sier professor Trond Nordby.

Det er ikke første gang kronprins Haakons rollevalg høster kritikk. I 2010 trakk han seg fra «2020-gruppa» som daværende næringsminister Trond Giske (Ap) initierte. Gruppa av yngre ledere skulle gi råd om hva Norge skal leve av fram mot 2020, og dele erfaringer om trender og utviklingstrekk.

I kjølvannet av kritikken sa kronprins Haakon dette, ifølge Dagbladet:

«Jeg kommer til å fortsette med dette, og jeg tror ikke jeg kommer til å trenge å endre kurs. Jeg ønsker å legge til rette for at jeg kan bidra på en positiv måte.»

karin.fladberg@dagsavisen.no

- Vil skape en arena

At Trond Nordby mener kronprinsen prøver å bli en lederskikkelse som står over politikken, og synes han må vurdere å abdisere, har Slottet ingen kommentar til. Heller ikke hvorvidt Slottet har vurdert dette som problematisk rolleblanding.

- Men hvordan vil kronprinsen bidra til å utvikle «framtidas Norge» og norsk næringsliv?

- Kronprinsen ønsker å skape møteplasser for de viktige samtalene. Sikt er en av disse møteplassene. Til Sikt 2014 kommer 180 unge ledere og talenter mellom 20 og 40 år fra hele landet, sier kommunikasjonssjef Marianne Hagen ved Slottet.

- Hva er målsettingen med en slik konferanse?

- Hensikten er å få unge ledere sammen for å diskutere framtidens utfordringer. Kronprinsen vil skape en arena for dette. Tema for årets konferanse er innovasjon og entreprenørskap.

- Bryter kronprinsen her med monarkiets rolle?

- Det er ikke opp til oss å vurdere.

Mer fra Dagsavisen