Innenriks

– Grunn til å ta truslene på alvor

Fredag rammet terroren Frankrike på ny. Hadia Tajik (Ap) mener utenforskap er en vel så viktig årsak til radikali­sering som mangelfull integrering.

Minst 80 personer har reist fra Norge for å slutte seg til grupper som kjemper i Syria og Irak, viser ferske tall fra PST.

Sikkerhetstjenesten mener fremmedkrigere kan utgjøre en mulig terrorfare når de kommer tilbake til Norge. 25 av dem som har reist har kommet tilbake.

I gårsdagens Dagsavisen etterlyste filmskaper og aktivist Deeyah Khan tiltak for å forebygge at menn og kvinner slutter seg til Den islamske staten (IS). Khan er aktuell med dokumentaren «Jihad» som handler om unge menn og kvinner som velger å krige for IS.

Leder av justiskomiteen og nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik mener det ikke er et enkelttiltak som er løsningen.

– Siden det er sammensatte grunner til at personer blir radikalisert, må tiltakene for å fange disse opp og forebygge, også være sammensatte, sier Tajik.

LES OGSÅ KRONIKK AV DEEYAH KHAN: En reise til helvetes plass

Tre terrorangrep

Like før intervjuet med Tajik er avsluttet, blir radikalisering og terror på nytt noe nært og reelt: Hastemeldinger om terrorangrep i Frankrike, Tunisia og Kuwait tikker inn.

I Frankrike ble en person drept og to skadet på en fabrikk nord i landet. En mann, som hevder han er tilknyttet IS, ble pågrepet av fransk politi. Angrepet kommer mindre enn seks måneder etter skytemassakren i redaksjonslokalene til Charlie Hebdo hvor til sammen 17 mennesker mistet livet.

– Angrepet i Frankrike er grusomt, og det er ille at landet så kort tid etter Charlie Hebdo-angrepene igjen utsettes for det som kan være islamistisk terror. IS-talspersoner har tidligere oppfordret til at sympatisører skal gå til angrep i vestlige land. Det er for tidlig å vite om det er der gjerningspersonene har sin inspirasjon fra, men det viser i alle fall at det er all grunn til å ta truslene alvorlig, sier Tajik.

LES OGSÅ: Paris i sorg etter terrorangrep

Hører hjemme?

Tajik advarer mot å sette likhetstegn mellom manglende integrering og radikalisering.

– Når vi snakker om integrering i Norge teller vi gjerne opp hvor mye kontakt man har hatt med det norske samfunnet, gjennom utdanning og arbeid, men det vi ikke ser like mye på er hvordan man har det inni seg: Føler du at du hører hjemme og er ansett som en del av det norske? spør Tajik og fortsetter:

– Internasjonalt ser vi også at høyt utdannede personer, som kunne ha hatt alle muligheter i det vestlige landet de har vokst opp i, som likevel søker seg til ekstreme ideologier. I Norge er også en påfallende stor andel av dem som har reist nedover etnisk norske konvertitter. Å snakke om integrering da, blir litt rart, sier hun.

– Hvordan skal vi få folk til å «høre hjemme»?

– Det er et stort fellesprosjekt: Hver enkelt har et ansvar for å bidra til samfunnet og være en aktiv del av det, og alle må skape det inkluderende samfunnet vi ønsker å være.

LES OGSÅ: – Frankrike ekstremt utsatt

Gjør ikke som Frp

I sin kronikk peker Deeyah Khan på at dersom vi skal få bukt med voldsspiralen, må vi bygge et samfunn som inkluderer alle. Vi må slutte å snakke om «oss» og «dem».

– Synes du regjeringspartiet Frp lykkes med det?

– Frp skylder på at alle andre partier bidrar til ekstremisme. Den ene dagen var det Ap, den neste var det KrF. Jeg har ikke tenkt til å gjøre som Frp, ved å legge skylden på dem, sier Tajik.

LES OGSÅ: Terrorister går mot mykere mål

Desillusjonert

Ifølge Ap-nestlederen er det flere motiver for radikalisering. Hun peker på to av de vanligste: En ideologisk overbevisning eller en følelse av utenforskap.

Ideologisk overbevisning kan være vanskeligere å håndtere enn andre motiver.

– Når ideologisk overbevisning er den primære motivasjonen, er det som regel kun en ting som hjelper: at man blir desillusjonert. Opplevelsen av å bli desillusjonert er vanskelig å skape utenfra, men skjer i møte med den ekstreme virkeligheten der du ser hvilke skader og traumer IS påfører folk, sier Tajik.

Dersom mangel på tilhørighet er årsaken, er løsningene mer gjenkjennbare:

– Ifølge PST er dem som har reist fra Norge i stor grad personer som ikke er sosialt veltilpasset. De har ikke fullført utdanning, de er uten tilknytning til arbeidslivet, de kan ha et kriminelt rulleblad. Da er det gjerne tradisjonelle tiltak mot kriminalitetsforebygging som har betydning, sier Tajik.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Bruke kommunen

Hun trekker fram samordningsmodellen for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet (SLT).

Målet med SLT er å sikrer at ressurser som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet.

– Tradisjonelt er det brukt for å forebygge kriminalitet og rus, men vi ser at SLT-rådene ofte står nærmest til å fange opp de som står utenfor, og bidra med tiltak som gir disse fotfeste, sier Tajik, som vil doble støtten til SLT fra 13 til 26 millioner kroner og utvide mandatet deres til også forebygge ekstremisme.

Hun er lite imponert over regjeringens innsats. Våren 2014 la regjeringen fram en ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, men siden har lite skjedd, ifølge Tajik.

LES OGSÅ: Får verktøy mot radikalisering

– Regjeringen er påfallende passiv. Det var mye ord. Skulle det være reelt, burde det vært fulgt opp med mer penger. Det er en nasjonal oppgave å holde Norge trygt.

Mer fra Dagsavisen