Grønn bønn til de to blå

Av Tor Sandberg

Regjeringen mottok den omfattende forslagslisten i forkant av budsjettkonferansen som ble gjennomført denne uka, med statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) i spissen. WWFs håp er at deres innspill skal føre til et grønnere statsbudsjett, og at det igjen kan bidra til å få fart på den grønne omstillingen av Norge.

– Alle de 42 forslagene er nødvendige. Vi har sett en nedbygging av norsk natur med denne regjeringen, og vi ser at klimamålene for 2020 ikke kommer til å nås, sier generalsekretær Nina Jensen.

Les også: Her er politikernes svar på hvorfor de MÅ ha bil

– Realistisk

Regjeringen har i mange ulike sammenhenger ivret for videre oljeutvinning, blant annet ved å åpne rekordstore områder i Barentshavet for leteboring. WWF Verdens naturfond har ikke uventet en helt annen agenda. En fullstendig fjerning av skattefordelene som oljeselskapene nyter godt av ved letevirksomhet på norsk sokkel, er ett av de 42 forslagene til miljøorganisasjonen.

– Burde dere ikke heller ha kommet med mer politisk realistiske forslag, hvis målsettingen er å endre statsbudsjettet for 2018 i grønnere retning?

– Vi mener at dette er realistiske og helt nødvendige forslag for partier som vil ta klima og natur på alvor, svarer Jensen.

– Regjeringen har slått fast at satsing på klima og miljø skal gjennomsyre alle politikkområder. Det er en viktig presisering i en tid hvor nivået av klimagasser i atmosfæren øker faretruende, samtidig som naturmangfoldet på jorden er i sterk nedgang. Dessverre har vi ikke sett en slik satsing i de foregående budsjettene, og i denne periodens siste budsjett, håper vi å se at regjeringen følger opp løftene med konkrete budsjettposter, fortsetter hun.

– Likevel, er det i det hele tatt noen av forslagene dere regner med vil bli tatt til følge?

– Ja, vi håper da det, svarer Jensen, og trekker blant annet fram forslaget om en økning av bevilgningene til skogvern til én milliard kroner over to år.

– Halvparten av de utrydningstrua artene i Norge lever i skog og sliter med mangel på gammel skog med gamle og døde trær som de er avhengige av. Derfor er skogvern jobb nummer én for å bevare det norske naturmangfoldet, sier Jensen.

Hun har også tro på at regjeringen vil ta til seg forslaget om å bevilge 40 millioner kroner til å stanse forsøplingen av havet, og at den vil være villig til å øke mineraloljeavgiften.

– 15. juni kom endelig forskriften om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger, som skal begynne å gjelde fra 2020.  For å forberede folk på forbudet, og gjøre det lønnsomt å investere i alternative oppvarmingskilder, bør denne avgiften økes raskt de to gjenværende årene fram mot 2020, mener Jensen.

Den samlede effekten av WWFs forslag vil være økte utgifter på drøyt 3,6 milliarder, noe som mer enn oppveies av reduserte utgifter/økte inntekter på nær 19 milliarder.

Les også: – Stortinget har vist seg lite prinsipielt og for kortsiktig

– Grønn skattepolitikk

– Dere foreslår også at både strøm og drivstoff skal bli dyrere. Må den grønne omstillingen svi for folk flest?

– Nei, det trenger ikke å koste mer dersom du tar miljøvennlige valg! Det er jo dette som kalles grønn skattepolitikk. Det at forurenser skal betale er et viktig prinsipp som ligger til grunn for norsk klimapolitikk. Ved å øke prisen på det vi ikke vil øke forbruket av, blir det lettere å velge det som er bra for miljøet. Det er ofte lett å kun se på kronene som kommer med økte avgifter, men samtidig ønsker vi å videreføre elbilfordelene og øke den økonomiske støtten Enova gir til å installere nye teknologier som sol på taket, slik at det skal lønne seg for vanlige folk å velge grønt.

– Dere vil også bruke penger til tiltak på Madagaskar og land på Balkan. Hvorfor det?

– Noen områder på kloden er rett og slett så verdifulle for hele menneskeheten at det ikke bare er enkeltlands ansvar å ivareta dem. Her i Norge er jo Lofoten et slikt område som vi skylder verden å bevare. Noen land trenger bistand for å klare å ivareta slike unike områder. Madagaskar er en skikkelig hot spot for dyreliv, med en utrolig artsrikdom som er unik i verdenssammenheng. På Balkan finnes den sterkt utrydningstruede snøleoparden og den svært sjeldne kaukasiske leoparden, men landene der sliter med å prioritere midler til naturmangfold i en tid med stor usikkerhet i regionen. Natur- og klimautfordringen er global, og selv om vi er et lite land, kan vi virkelig gjøre en forskjell ved å gjøre prioriteringer i vårt budsjett.