Annonse
Ifølge Marit Müller-Nilssen har ikke «Ole» disponert egne penger de siste tre årene. Ole sier han gjerne skulle hatt litt kontanter i hverdagen. – Da ville jeg kjøpt meg aviser. Det savner jeg.

Grep inn da «Ole» (92) ikke lenger hadde klær til å gå ut

Marit Müller-Nilssen har jobbet med hjemmeboende eldre i en årrekke. Hun er opprørt over at mange mister all økonomisk frihet når de får oppnevnt verge.

Annonse
Innenriks

 

– De jeg snakker om hører til blant de mest sårbare i samfunnet vårt. Ofte har de ingen pårørende.

Marit Müller-Nilssen, leder ved Kampen Omsorg+ som drives av Kirkens Bymisjon, er opprørt over at mange eldre som bor alene ikke blir fulgt opp av sine verger. Hun mener vergemålsordningen (se fakta) trenger kritisk oppmerksomhet.

– Det minste en verge burde gjøre er å finne ut hvor personen de er verge for bor og hva slags behov den enkelte har.

De vergeløse

I en kronikk på Dagsavisens Nye Meninger, skriver hun om «Ole», en mann på over 90 år som har leilighet med egen adresse i omsorgssenteret som Müller-Nilssen leder. Vi har anonymisert ham fordi han har redusert hukommelse. «Ole» har ingen pårørende. Ifølge Müller-Nilssen har han ikke disponert egne penger på tre år. Nylig oppdaget hun at «Ole» ikke hadde noen bukse som passet da de skulle ut. Hun forteller at hun hadde sagt fra til vergen, en Oslo-advokat, et halvt år tidligere at «Ole» trengte klær, og fått til svar at hun måtte legge ut for innkjøpene selv. I postkassa lå ubetalte regninger, innkalling til geriatrisk poliklinikk og et brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, der det sto at vergen til «Ole» hadde søkt og fått innvilget den høyeste vergemålssatsen for «ivaretakelse av både personlige og økonomiske forhold».

En verge som tar seg av både økonomiske og personlige forhold, får i dag en godtgjørelse på rundt 10.000 kroner i året.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ikke råd til aviser

Vi går opp til leiligheten til «Ole». 92-åringen setter seg i sofaen og forteller litt om sitt liv. Han flyttet fra Nord-Norge for mange tiår siden. I dag har han ikke kontakt med andre enn helsepersonellet som kommer innom. Han ligger mye i senga og hører på radio. «Ole» forteller at han nesten aldri er ute.

– Jeg kjeder meg, det er sikkert. Jeg har lyst til å gå mer ut, helst ut i naturen – til et vakkert skogsvann.

Om vergen, sier han bare:

– Jeg vet ikke hvem han er. Han har aldri vært her.

«Ole» har penger på bok og han skulle gjerne hatt litt kontanter som han kunne brukt i hverdagen.

– Da ville jeg kjøpt meg aviser. Det savner jeg.

Han drar den ene hånda gjennom skjegget.

– Jeg skulle gjerne hatt en ny barbermaskin. Og så er det en ting som plager meg, TV-en virker ikke. Den er helt død.

Han kikker ut av vinduet. Om sommeren liker han å sitte på balkongen.

– Jeg skulle gjerne hatt et grønt teppe der ute. Og blomster. Det ville vært fint.

– Ufrie

Müller-Nilssen understreker at «Ole» ikke er et enkeltstående tilfelle. De har en lignende sak gående der ansatte har lagt ut for medisiner til en eldre dame som har verge. Hun vet også at ansatte i hjemmehjelpen opplever at det er et problem at verger ikke har satt seg godt nok inn i livssituasjonen til dem de er verger for.

– Det oppstår problemer i hverdagen når vergene ikke har gjort gode nok individuelle vurderinger av vergemålskandidatene, sier Müller-Nilssen.

Hun er ikke ute etter å ta et oppgjør med enkeltstående verger, men mener det er viktig at det settes søkelys på vergemålsordningen som system. I dag er det et politisk mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig.

– Frihet har stor betydning i vårt samfunn og folk som bor hjemme regnes som selvstendige. Men de som ikke lenger evner å ivareta egne behov og som er avhengig av en verge, blir ufrie og lite selvstendige. De har også en økt risiko for å bli oversett av hjelpeapparatet.

– Det finnes en mengde advokater som har vergeoppdrag som en stor inntektskilde, det er vel og bra, men oppgaven kan ikke bare innebære å betale utgifter over avtalegiro. Hva innebærer det å «ivareta personlige forhold?». Her må det utformes en tydeligere politikk, sier Müller-Nilssen.

Står ikke i loven

Eldbjørg Sande, avdelingsdirektør i Vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sier til Dagsavisen at hovedregelen er at vergen skal kontakte personen man er verge for.

– Det ligger en forventning om det, men det står ikke direkte i loven. Det er imidlertid et krav i loven om at vergen så langt det er mulig skal utføre oppdraget i tråd med ønskene til den personen han eller hun er verge for. I en del tilfeller vil de som får oppnevnt verge være så mentalt svekket at de ikke skjønner hva et vergemål innebærer. I disse tilfellene kan det være formålsløst eller forvirrende å møte personen som har fått oppgaven.

I vergemålsloven står det at vergen innenfor rammen av sitt mandat skal ivareta interessene til den som er under vergemål. Hva innebærer det?

– Det kommer an på hvilke oppgaver vergen har. Det kan være å ivareta økonomiske, men også personlige interesser. En verge har ikke ansvar for den daglige omsorgen og skal heller ikke utføre praktiske oppgaver som å handle, følge personen til lege, frisør og lignende. Hvis vi ser at det er et dårlig samarbeid mellom vergen og helsearbeidere, bytter vi ut vergen, sier Sande.

– Er det et behov for å se på vergemålsordningen på nytt?

– Min oppfatning er at tilstanden har blitt veldig mye bedre de siste årene med ny lov og ny organisering av vergemålsmyndighetene, men det er fortsatt behov for forbedringer. Det gjør vi blant annet ved å lære opp vergene bedre om hvordan de skal ivareta oppgaven, sier avdelingsdirektøren.

Dagsavisen har vært i kontakt med advokaten som er verge for «Ole». Han ønsket ikke å gi noen kommentar og viste til at han har taushetsplikt. Müller-Nilssen ved Omsorg+ opplyser at vergen har besøkt «Ole» etter at vi gjorde intervjuet med henne.

Annonse