Glad for beklagelse

20. januar for 70 år siden satt de tyske nazi-styresmaktene samlet i Wannsee utenfor Berlin og tok den grufulle avgjørelsen som bestemte skjebnen til millioner av jøder i Europa.

Omtrent samtidig gikk det ut beskjed til alle politimestre og lensmenn i Norge at passet til alle norske jøder skulle stemples med en J. 26. november 1942 skjedde den største massedeportasjonen av norske jøder til konsentrasjonsleirer i Tyskland og Polen.

- I år er det 70 år siden «Donau» kastet loss fra denne kaia og la ut på skammens seilas. 532 jøder var brutalt stuet om bord. Bare ni vendte tilbake, sa statsminister Jens Stoltenberg under minnemarkeringen på Akershuskaia i Oslo i går i anledning Den internasjonale holocaustdagen.

En av dem var 88-årige Samuel Steinmann som også deltok på minnemarkeringen. Han er den eneste nålevende norske jøden som overlevde Auschwitz.

Beklager

- Uten å frata nazistene ansvaret, er det tid for å se at politifolk og andre nordmenn deltok i arrestasjoner og deportasjoner av jøder. Jeg finner det i dag riktig å uttrykke vår dype beklagelse over at dette kunne skje på norsk jord, sa Stoltenberg.

Leder Ervin Kohn i Det mosaiske trossamfunn er glad for beklagelsen.

- Det var en flott, uforbeholden beklagelse som betyr mye for mange. Det er godt å se at Stoltenberg tar ansvar for norske myndigheters delaktighet i behandlingen av jødene og for at folkemordet på de norske jødene blir en del av den norske krigshistorien. Samtidig er det viktig å understreke at kun de skyldige kan be om unnskyldning, Stoltenberg og regjeringen har ikke skyld, sier han til Dagsavisen.

Også Samuel Steinmann takker Stoltenberg.

- Det gjør godt å få den unnskyldningen og oppmerksomheten, men jeg har ærlig talt ikke tenkt noe videre på at en offisiell norsk beklagelse ikke har kommet før, sier Steinmann til NTB.

Ruth Maier

I talen trakk Stoltenberg spesielt fram skjebnen til 22 år gamle Ruth Maier som ble hentet på morgenen den 26. november for 70 år siden og fem dager senere ble drept i gasskammeret i Auschwitz. Maier var nær venninne med lyriker Gunvor Hofmo og i 2007 ble Maiers dagbøker utgitt av Jan Erik Vold. Norges første såkalte «snublestein» ble satt ned til minne om Maier i fortauet foran Dalsbergstien 3 der pensjonatet hun bodde den skjebnesvangre dagen lå.

Det var på forhånd ventet at Stoltenberg ville beklage behandlingen av de norske jødene i går. Historiker Kjersti Dybvig ved University College i London mener det er på høy tid.

- Jødene som ble arrestert i Norge mistet statsborgerskapet og da de hvite bussene reiste nedover for å hente fanger som hadde overlevd, fikk ikke jødene være med fordi de ikke lenger var norske statsborgere og regjeringen etter 8. mai ikke ville finansiere hjemtransport, sier Dybvig til avisen Dagen.

Kohn i Det mosaiske trossamfunn sier jøder fortsatt er truet og ønsker større oppmerksomhet om antisemittisme på skoler og universitetene.

- Det er fortsatt skumle tendenser, hver gang det skjer noe i Midtøsten øker intensiteten her. Det øker angsten og frykten, sier Kohn.