Annonse
Ansatte demonstrerer mot DNO i Jemen. Fagforeningen mener selskapet brøt loven da nærmere 200 ansatte ble oppsagt i 2015. Arbeiderne fikk medhold i retten, men DNO har nå anket saken til Høyesterett.

Gir ikke opp kampen mot DNO

For to år siden trakk det norske oljeselskapet DNO seg ut av Jemen grunnet borgerkrig. Arbeiderne som jobbet for selskapet venter fortsatt på lønnen de har krav på ifølge jemenittisk lov. Nå er OECD koblet på saken.

Annonse
Innenriks

 

– Situasjonen til arbeiderne i Jemen er prekær. Vi har fått meldinger om at de mangler det mest elementære og at de ikke har råd til helsetjenester og mat, forteller Amalie Hilde Tofte, internasjonal rådgiver i fagforbundet Industri Energi.

Arbeiderne hun snakker om var ansatt i oljeselskapet DNO som opererte i Jemen fram til det brøt ut borgerkrig i landet. Våren 2015 sendte selskapet oppsigelsesbrev til nærmere 200 ansatte via sms og e-post. Arbeiderne i det lutfattige og krigsherjede landet reagerte kraftig på oppsigelsene. De forsøkte å få i gang en dialog med selskapet, men hevder at de ikke ble hørt. Det ble også organisert demonstrasjoner utenfor hovedkontoret til DNO i Jemen.

Den lokale fagforeningen tok kontakt med fagforbundet Industri Energi i Norge som har forsøkt å få DNO til å innfri arbeidernes krav. Fagforbundet hadde møte med oljeselskapet i Norge – et møte det ikke kom noe ut av. Det endte med at fagforeningen i Jemen tok saken til retten. I dommen fra i fjor ble det slått fast at arbeidskontraktene til de oppsagte arbeiderne fortsatt gjelder, og at DNO må betale 75 prosent lønn så lenge selskapet har lisenser i landet. I desember uttalte Ryadh Al-Gharady, leder for fagforeningen til arbeiderne i DNO, følgende til Industri Energi:

– Vår sak er at DNO har behandlet oss inhumant og lovstridig. Det er det eneste oljeselskapet i Jemen som har sagt opp arbeiderne og ikke betalt ut lønn. Familiene til arbeiderne lider og mangler penger til mat.

DNO anket dommen, men tapte også ankesaken. Domstolen i Jemen tok beslag i selskapets eiendommer, bankkonti og kjøretøy, men arbeiderne har fortsatt ikke mottatt det de har krav på ifølge dommen.

OECD på banen

Industri Energi har fortsatt kampen mot selskapet. I januar startet fagforbundet en e-postaksjon rettet mot DNOs ledelse sammen med den globale fagorganisasjonen InsustriALL Global Union og kampanjenettstedet LabourStart. Det norske fagforbundet har også klaget inn saken til OECDs kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv i Norge. Kontaktpunktet konkluderte nylig med at saken skal fremmes til videre behandling, og har nå tilbudt seg å mekle mellom partene i den betente konflikten.

I klagen til OECD skrev Industri Energi at DNO også har brutt arbeidstakernes rettigheter ved flere anledninger før de trakk seg ut i 2015, og viste blant annet til en streik året før der de ansatte skal ha blitt truet med oppsigelse hvis de ikke avsluttet streiken. Utgangspunktet for streiken var at de ansatte mente de hadde altfor lav lønn sammenlignet med andre som jobbet i oljeindustrien.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke godt nok begrunnet

Dagsavisen har vært i kontakt med DNO og stilt en rekke spørsmål knyttet til saken. Selskapet viser til tilsvaret de har gitt til OECD. DNO mener klagen ikke er godt nok begrunnet eller dokumentert, og viser til at spørsmålet om gyldigheten av oppsigelser som ledd i en nedbemanning er til behandling i en pågående tvistesak i landet. DNO mener påstanden om arbeidstakernes manglende rett til å organisere seg er udokumentert – og at det er ubestridt at de har organisert seg.

Selskapet hevder videre at det var svært vanskelig å ha en tett dialog med fagforeningens representanter og arbeiderne på grunn av sikkerhetssituasjonen i Jemen da selskapet trakk seg ut. DNO skriver at de ikke har mottatt noen anmodning om møter direkte fra fagforeningen i Jemen. Ifølge DNO erklærte selskapet «force majeure» første gang i 2014. «Force majeure innebærer at et selskap på grunn av krise, krig eller annen ukontrollerbar hendelse ikke lenger er i stand til å oppfylle sine forpliktelser etter avtale», skriver DNO.

Ifølge DNO ble produksjonslisensene for blokk 32 og 43 tilbakelevert til jemenittiske myndigheter i desember 2016. DNO bekrefter at de har anket den siste domsavgjørelsen i Jemen til Høyesterett.

Norske aksjonærer

Tofte og Industri Energi mener at DNO har brutt menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner systematisk. RAK Petroleum er i dag hovedeier i DNO, men selskapet har også en rekke norske aksjonærer, deriblant Statoil, DNB, og KLP. Industri Energi har forsøkt å få de norske aksjonærene til å legge press på DNO.

– Vi har sett det som vår oppgave å følge opp denne saken fordi vi er særdeles bekymret for det økte presset på menneskerettighetene og arbeidernes rettigheter internasjonalt. Vi mener at DNO ikke har levd opp til OECD-retningslinjene for ansvarlig næringsliv og internasjonale konvensjoner. Når selskapet i tillegg ikke følger vertslandets lover og regler, mener vi norske aksjonærer bør trekke seg ut av selskapet hvis de virkelig mener at man skal ha fokus på etikk, sier Tofte.

Partene har ennå ikke bestemt seg for om de vil takke ja til mekling. Hvis de sier nei, kommer OECD til å granske saken selv og komme med en slutterklæring med sitt syn på saken.

Annonse