Gir full gass uten klimapeiling

– Vi har foreløpig ikke gjort helhetlige modellberegninger på hva et fullt utbygd riksveinett vil gi av ekstra transport, bekrefter avdelingsdirektør Jan Fredrik Lund i Statens vegvesen.

– Men slike beregninger skal gjennomføres nå, i forbindelse med at Miljødirektoratet skal legge fram en ny rapport om veien mot lavutslippssamfunnet, som blir klar før sommeren, tilføyer han.

Les også: Klimabomben

– Etterspørselen vil øke

– Vil bedre riksveier føre til høyere utslipp av klimagasser?

– Bedre veier vil gi mer etterspørsel etter transport. For mange av prosjektene i riksveiutredningen er dette analysert, men ikke for alle. Analysen vi skal gjøre, vil vise hvor mye etterspørselen vil øke totalt, svarer Lund.

– Burde dere ikke gjort denne analysen før dere gikk inn for å bruke 1.000 milliarder kroner på nye riksveier fram mot 2050?

– Fra et faglig ståsted er jeg veldig sikker på at den ventede befolkningsveksten på mer enn 30 prosent og den økonomiske veksten per innbygger på rundt 60 prosent i Norge fram mot 2050, i mye større grad vil øke etterspørselen etter transport enn det bedre veier vil gjøre, svarer Lund.

– Riksveiutredningen er en analyse av investeringsbehovene i en 30-årsperiode, gitt at riksveinettet bygges ut i tråd med dagens standardkrav. I det videre arbeidet vil vi se på hvordan vei, jernbane, skipsfart og flytrafikk skal prioriteres, og hvordan klimautfordringene best mulig kan håndteres innenfor hele transportsektoren, fortsetter Lund.

Les også: Frykter ny E18

Les også: Tror ikke på E18-advarsler

En halv side

Det er i riksveiutredningen, som Statens vegvesen la fram 16. mars, at det anbefales å bruke 1.000 milliarder kroner på å «bygge ut og ruste opp» riksveiene fram mot 2050. I den 108 sider utredningen, er det satt av en halv side til punktet «Klimagassutslipp».

«Klimagassutslippene fra trafikken må hovedsakelig reduseres på tre måter: lav- og nullutslippsteknologi i kjøretøyene, biodrivstoff og 0-vekstmål for personbiltrafikken i byene», heter det der.

– Jobber på oppdrag

– Dere i Statens vegvesen er teknologioptimister?

– Både i vurderingen fra Klimakur 2020 og i Tempo-utredningen pekes det på teknologi som en viktig faktor for å få ned utslippene, og det forholder vi oss til, svarer Lund.

– Men vi legger også til rette for mindre transportetterspørsel og mer miljøvennlig transport, fortsetter han.

– Hvordan gjør dere det?

– Ett eksempel er nullvekstmålet i storbyene som opprinnelig kom fra transportetatene. Kollektivtransport, sykkel og gange skal prioriteres der.

– Men flere og bedre veier er også viktig for dere?

– Vi jobber på oppdrag fra regjeringen som også har mål om effektivisering av samfunnet, blant annet gjennom bedre transport.

Les også: Til kamp mot E18-planen

Bygging med utslipp

På den halve siden om klimagassutslipp i riksveiutredningen, står det også at «klimagassutslipp ved bygging (av veier) kan bli en større og større andel av problemet etter hvert som utslippene fra trafikken på lang sikt reduseres.»

– Fører veibyggingen til store utslipp av klimagasser?

– Det gjøres analyser ved alle større prosjekter. I forrige Nasjonal transportplan er dette oppgitt i alle prosjektomtaler, svarer Lund.

– Må kutte utslipp nå

Leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken reagerer kraftig på at Statens vegvesen ennå ikke har vurdert klimakonsekvensene av utbyggingsplanene sine.

– Nasjonal transportplan for 2018–2027 er transportplanen som skal bidra til at vi kutter utslippene av klimagasser med minst 40 prosent, noe både regjeringen og Stortinget går inn for. Planene til Statens vegvesen gjør det stikk motsatte, sier Haltbrekken.

Også Avinor har lagt fram planer som kan gjøre vondt verre for klimaet. Blant annet er det snakk om utbygging av flere store flyplasser i årene framover.

– Transportsektoren står for om lag en tredel av Norges klimagassutslipp og har allerede økt sine utslipp med 30 prosent fra 1990 og fram til nå, påpeker Haltbrekken.