Innenriks

Fulle biler redder byene

Verken buss eller sykkel kan alene redde byene fra framtidig trafikkaos, men det kan flere personer i hver personbil, mener trafikkekspert. Nå skal kapasiteten utnyttes bedre.

- Det vil ikke være mulig å håndtere transportbehovet som vil oppstå med den sterke befolkningsveksten i byene, kun ved hjelp av kollektivtrafikk eller sykkel. Det er allerede fullt på veiene. Det eneste stedet det er god plass, er inne i personbilene. Dette vanvittige potensialet må vi utnytte, understreker Arild Eggen, som leder samkjøringsprosjektet til Statens vegvesen, Region Vest.

- I dag er det i gjennomsnitt 0,15 passasjerer i hver bil i Oslo, Bergen og Trondheim i rushtiden. En økning til 0,5 passasjerer vil tilsvare all kollektivtrafikk og vel så det, påpeker han.

Enorm positiv effekt

Det å få slutt på den utbredte matpakkekjøringen, vil ha store positive ringvirkninger. Ikke bare blir køene borte, lufta blir også bedre, veislitasjen mindre, ulykkene færre, kjøretiden kortere og alle får parkeringsplass.

I Bergensområdet er Statens vegvesen med flere samarbeidspartnere allerede i gang med å teste ut samkjøring. Så langt er ni bedrifter og deres ansatte involvert. Flere andre bedrifter ønsker å bli med. Snart skal prøveprosjektet utvides, og fra 2014 blir det enda større.

- Da skal det tilbys til alle trafikanter over 18 år i bergensområdet. Hvem som helst med en noenlunde moderne telefon vil kunne bruke systemet, forteller Eggen.

- Hvordan fungerer dette?

- Det er tre måter å gjøre dette på. Samkjøring kan skje med personbiler, i drosjer som har et ledig sete, eller med buss. Alle de tre måtene er del av vårt opplegg. Via en server blir de som trenger transport og de som kan tilby dette, satt i kontakt med hverandre.

På denne måten kan privatbilisten få en passasjer, drosjesjåføren en ekstra kunde i tillegg til den han allerede har, og bussjåføren litt høyere belegg i bussen sin. Og hvis den reisende har smarttelefon vil det være enkelt, ikke bare å få tilbud om transport, men også å betale for turen.

Karrierens viktigste

Lignende systemer er allerede lansert mange andre steder.

- Det finnes sikkert flere hundre slike systemer verden rundt. Ingen av dem har fått stor betydning for trafikken. Det vil vi endre på ved å koble sammen flere systemer, forteller Eggen.

På den måten vil sjansen for å finne en sjåfør eller passasjer som skal samme vei til samme tid, bli øke betraktelig.

- Det ligger også i kortene at hvis vi skal få til samkjøring med folk som er ukjente for hverandre, så må de føle seg trygge. Serveren som setter dem i kontakt med hverandre vil være den store beskytteren. Den vil passe på, og de aller fleste vil oppføre seg pent når de vet at noen passer på, sier Eggen.

Både Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune er nå involvert i samkjøringssatsingen på Vestlandet.

- Jeg har arbeidet i Statens vegvesen i godt og vel 40 år. Hvis vi lykkes med dette, vil det være minst 100 ganger mer verdt enn alt annet jeg har vært borti av samfunnsnyttig virksomhet. Ikke noe annet kan redde trafikken i de store byene. Vi må sørge for bedre utnyttelse av den ledige plassen i bilene. En vanlig personbil har fem seter. Bare 1,15 brukes i gjennomsnitt i rushet. Det er nesten rart det er lov til å sløse slik, sier Eggen.

Ledig fraktkapasitet

Også på andre måter bør den ledige kapasiteten i de om lag 2,5 millionene personbiler vi har her til lands, utnyttes, mener nå flere.

- Et av våre uttalte mål er færre biler på veiene og å gjøre transporten av ting litt grønnere, sier Heidi Nordby Lunde i Easybring, som ønsker å sette dem som har noe å transportere, i kontakt med dem som vil transportere noe.

Liv Murphy fra Oslo er blant dem som allerede har testet ut konseptet.

- Da jeg fikk behov for å få fraktet et par sko til Moss, klarte jeg å komme i kontakt med en som bor i Moss og jobber i Oslo. Siden han likevel kjørte denne strekningen, sa han seg villig til å ta med skoene for meg, forteller Murphy.

Dermed ble bilkøen redusert med én bil akkurat denne dagen.

Innovasjon Norge er blant dem som har tro på Easybrings forretningsidé. Tidligere i år fikk selskapet utbetalt et etablererstipend på 800.000 kroner fra Nærings- og handelsdepartementet via Innovasjon Norge.

I testperioden fram til 15. september, er Easybrings målsetting å få formidlet 500 transportoppdrag.

- Så skal vi lansere tjenesten for fullt i Norge. Men skal vi tjene penger på dette, må vi ut av Norge og få et mye større volum, sier Lunde.

- Hvordan skal dere få bilister til å ta med seg pakker til vilt fremmede mennesker i bilen sin?

- De som ønsker å få fraktet noe, forteller hva de ønsker å betale for dette. Dermed blir det lønnsomt for dem som kjører, å ta med seg en pakke, svarer Lunde.

- Da blir dette nærmest å betrakte som en vanlig budtjeneste?

- Vi ser ikke på Posten og budfirmaer som konkurrenter, heller som mulige samarbeidspartnere. Uansett vil det å bruke vår tjeneste bidra til å redusere antallet biler på veien og spare miljøet.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Drahjelp fra finanskrisen

Det må bli en uvane å kjøre alene i bilen, mener Statens vegvesen. Finanskrisen kan bidra til å oppfylle denne ambisjonen.

- Vi ser at tjenester lik den vi tilbyr, begynner å boble opp på sosiale nettverk og på andre måter, over hele Europa og USA, opplyser Heidi Nordby Lunde i Easybring (se hovedsak).

- Folk er blitt mer opptatt av både å spare og tjene penger ved å bruke ressursene bedre og utnytte ledig kapasitet. Det dreier seg om alt fra utleie av ledige rom til folk som er på reisefot, til «ridesharing». Haikingen tok nesten slutt fordi det ble for utrygt utover på 1990- og 2000-tallet, men med de sosiale nettverkene vet folk nå hvem de setter seg inn i bilen til. Samtidig vet også den som kjører hvem passasjeren er.

Mer fra Dagsavisen