Annonse
Den tidligere barneskolelæreren i Oslo valgte å si opp jobben da hun ikke lenger følte det var mulig å gi elevene et godt psykososialt miljø i skolehverdagen.

Fryktet for elevenes sikkerhet

Daglige episoder med vold og krenkelser rettet mot lærere og medelever, gjorde til slutt at den kvinnelige barneskolelæreren i Oslo sa opp jobben. – Hendelsene ble dysset ned og ikke meldt videre, sier hun.

Annonse
Innenriks

 

– Jeg kunne rett og slett ikke lenger ta ansvar for sikkerheten til elevene mine. Daglige episoder, der noen elever utsatte andre elever og lærere for vold og krenkende språkbruk ble til slutt en helt uholdbar situasjon å være i, sier den tidligere læreren ved en barneskole i Oslo.

Av frykt for å miste sin nåværende jobb, ønsker hun ikke at vi trykker navnet hennes, eller navnet på skolen hun jobbet ved tidligere.

Etter at Dagsavisen gjennom en serie artikler har satt søkelys på vold og trusler i skolen, føler hun imidlertid et ansvar for å fortelle sin historie.

– Parallelt med en økende bekymring for det skadelige psykososiale miljøet jeg opplevde at eksisterte ved skolen, følte jeg at skoleledelsen ikke tok situasjonen på alvor. Hendelsene ble tvert imot dysset ned og ikke meldt videre. Ifølge rektor ville det skape uro i foreldregruppa og kunne føre til at elever ble flyttet om hendelsene ble offentlig kjent, sier den tidligere barneskolelæreren.

Les også: Elev truet med å brenne ned lærerens hus. En annen skulle hente pistol.

Låste døra

Dagsavisen har fått tilgang til lærerens private logg over en helt «vanlig» dag på jobben.

Av den fremkommer gjentatt bruk av grove kjønnsrelaterte skjellsord, spark og slag rettet mot både medelever og lærere, samt negative karakteristikker av andre lærere og en vikar som har mistet kontrollen i et tilstøtende klasserom.

– På slutten låste jeg døra til klasserommet for å beskytte elevene mine. Jeg opplevde at situasjonen var kommet ut av kontroll.

– Mens jeg kunne sette meg på T-banen og reise hjem, var elevene mine «stucked» i et miljø som ingen barn har godt av å befinne seg i. Alle elever har den samme retten til et godt psykososialt miljø, fastslår den tidligere barneskolelæreren.

Hun forteller at hun ved flere anledninger varslet om forholdene, uten at dette ble fulgt opp med konkrete tiltak.

– Isteden uttrykte rektor at det var vårt ansvar å «stå i det» som lærere, og at alt sto og falt på om vi greide å bygge gode relasjoner til elevene våre, sier hun og legger til:

– Hvis du varslet om avvik betydde det at du som lærer ikke taklet jobben din. Det var din relasjonsbygging det var noe galt med, sier den kvinnelige ekslæreren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

I strid med loven

Hun mener det er spesielt illevarslende at problemene med voldelig og utagerende atferd viser seg så tydelig allerede når barna er i alderen 6–13 år.

– Disse barna trenger hjelp og tett oppfølging for å snu en negativ utvikling. De trenger ikke at skolen feier problemene under teppet, sier lærerkvinnen.

Thomas Nordahl er professor i pedagogikk og har forsket på atferd i skolen gjennom en årrekke. Han mener skolemiljøet den tidligere læreren beskriver, er i strid med loven:

– Retten til et godt og trygt psykososialt miljø blir også krenket når du regelmessig er vitne til vonde hendelser mot medelever og lærere. Dette er uansett ikke et godt psykososialt miljø, sier han og fortsetter:

– Da denne bestemmelsen i Opplærinsloven ble skjerpet i mai i år, fikk skolene en forsterket plikt til å iverksette tiltak som har god sannsynlighet for å virke og lykkes etter hensikten, understreker Nordahl.

Dette er også bakgrunnen for at han er skeptisk til det Dagsavisen har omtalt i flere artikler; nemlig at skoler i hovedstaden bruker vektere som «miljøarbeidere» for å håndtere utagerende elever og skape bedre skolemiljø.

Les også: Hver skoledag utsettes fire oslolærere for grov vold

– Et godt supplement til lærerne

– Å bruke vektere som miljøarbeidere er å blande to vidt forskjellige oppgaver i skolen.

– Vektere er der for å hindre at noe skjer eller gripe inn når noe skjer. Miljøarbeideren har i oppgave å utvikle et godt læringsmiljø, drive forebyggende innsats og være en person som elevene kan snakke med når de har problemer i hverdagen, sier Nordahl.

Mens vekterne i prinsippet er ufaglært arbeidskraft, har ansatte miljøarbeidere som regel tre eller fire års utdanning i bunn.

– Poenget er at de har spesifikk kompetanse på barn og unges utvikling, gjerne på områder som lærerutdanningen ikke favner like godt. Dette gjør miljøarbeiderne til et godt supplement til lærerne fordi de får en utfyllende rolle med sin helhetlige kompetanse - noe vi vet at bidrar til å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø, sier Nordahl.

Les også: Søgnen: Hvis jeg hadde sagt til HMS-seksjonen at nå må vi ha rapporter på dette, så hadde jeg jo fått det.

De mest sårbare

Han forteller at elever med utagerende atferd ofte er de aller mest utfordrende elevene å takle i skolen.

– Kompetansen hos de voksne er avgjørende, og ifølge forskningen noe av det som har størst betydning for å få til en positiv utvikling både faglig og sosialt for disse elevene. Da bør vi ikke bruke noen uten kompetanse i det disse barna trenger mest, sier professor Thomas Nordahl.

Ifølge skoleforskeren har utagerende og voldelige barn og ungdom stort sett det samme ønsket som alle andre; nemlig være som de andre, fungere godt, delta i aktiviteter, ha venner og lykkes på skolen.

– Samtidig er de blant de mest sårbare elevene med tanke på å falle ut av skolen og ikke fullføre og bestå videregående skole. Når vi vet hvor viktig utdanning er, kan ukorrigert atferd og sosiale problemer få store konsekvenser for senere utdanning og arbeidsliv, sier Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet (HiNN).

Han minner samtidig om at skolen er den viktigste arenaen for å forebygge radikalisering og gjengkriminalitet.

– Hvis skolen ikke møter disse elevene på en god måte, kan skolen isteden bli en vei ut av fellesskapet for elever som opplever manglende tilhørighet og mestring både faglig og sosialt, legger han til.

Les også: Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå krever han 250.000 i oppreisning fra kommunen.

 

Dette er saken

* 2014 ble Clemens Saers, lærer på Oslo handelsgymnasium, skadet for livet av en elev. Han krever nå 250.000 kroner i oppreisning fra Oslo kommune. Ut­danningsetaten har avvist oppreisnings­kravet.

* I fjor rapporterte lærerne i hovedstaden om 1.940 tilfeller av vold mot lærere. Hele 901 av dem var alvorlige eller svært alvorlige hendelser med spark, slag med gjenstander, trusler med kniv, biting og andre alvorlige trusler. I sum er dette over en dobling fra året før.

* Ingen av de alvorlige eller svært alvorlige volds­hendelsene er rapportert til Arbeidstilsynet. Et klart lovbrudd mener professor emeritus Henning Jakhelln.

* Nylig måtte skole­direktør Astrid Søgnen forklare seg om alvorlig systemsvikt i så vel rapportering som håndtering og oppfølging av lærervold.

 

Annonse