Innenriks

Frykter at uskyldige overvåkes

Når politiet overvåker kriminelle lytter de samtidig til tusenvis av samtaler mellom ikke-mistenkte, og til advokatsamtaler. Nå krever Advokatforeningen mer åpenhet.

- Offentlig debatt forutsetter en viss grad av innsyn. Hvis ikke blir det helt meningsløst, sier leder i Advokatforeningen, Erik Keiserud, til Dagsavisen.

I går kveld holdt Keiserud sin årstale for Advokatforeningen, der han uttrykte bekymring for hemmeligholdet rundt det som kalles skjulte tvangsmidler i Norge. Skjulte tvangsmidler er typisk overvåking av kommunikasjon, som telefonavlytting, overvåking av kommunikasjon på nettet, eller romavlytting. Men store deler av omfanget av kommunikasjonskontrollen er hemmeligstemplet. Keiserud er særlig bekymret for at uskyldige tredjeparter overvåkes i stor stil.

- I Stavanger var det for noen år siden en mann som satt i fengsel, og som også var mistenkt for nye narkotikaforbrytelser. Da overvåket politiet to telefonkiosker ved fengselet de mente han kanskje benyttet til virksomheten. Tallene som ble presentert i en avisreportasje viste at det dreide seg om omtrent 10.000 samtaler i løpet av et halvt år, der ingen var med den mistenkte. Det var uskyldige personer alle sammen, sier Keiserud til Dagsavisen.

 

Debatt og kontroll

Keiserud mener at for å få ordentlig kontroll med, og debatt rundt, overvåking, må man ha mer offentlighet rundt omfanget av overvåking i Norge. For noen år siden satte regjeringen ned et utvalg som skulle vurdere bruken av overvåkingsmetoder. Men selv ikke regjeringens eget utvalg fikk alle tallene de ville ha på grunn av taushetsplikten.

- De mente å se at politiet ikke alltid var like flinke til å registrere omfanget av skjulte tvangsmidler og kommunikasjonskontroll. De ønsket selv å gå inn og sjekke om politiet hadde holdt seg innenfor reglene, men det fikk de ikke lov til. Det gjorde det vanskelig for dem å foreta en full avveining av hva vi får til gjennom disse metodene i forhold til rettssikkerhet og personvern, sier Keiserud, og legger til:

- Jeg syntes det er forstemmende. Og det hindrer større grad av offentlig kontroll og debatt om disse metodene enn man har i dag. Jeg har full forståelse for at det må være hemmelighold om bruken i den enkelte sak. Det sier seg selv. Dette handler om omfanget.

 

Deler bekymringen

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, deler bekymringen til Advokatforeningen.

- Her har vi med åpne øyne skapt en skyggeside i samfunnet. Det som nå er et faktum er at vi ikke vet omfanget eller karakteren av overvåking av ikke-mistenkte mennesker i Norge. Det er interessant at Advokatforeningen trekker det opp nå, sier hun.

Hun sier at selv om Metodekontrollutvalget har gitt oss noe informasjon om omfanget av overvåking, vet vi fortsatt altfor lite.

- Forrige helg feiret vi DDRs fall. I ettertid ser vi på DDR som en absurd stat, på grunn av omfanget og vilkårligheten i overvåkingen. Selv om det selvfølgelig ikke er det samme i Norge, er poenget at vi ikke vet nok, poengterer pressegeneralen.

 

Advokatsamtaler

I talen tok Keiserud også opp problematikken rundt overvåking av samtaler mellom klienter og advokater.

- Det vi som advokater synes er alvorlig, er at vi har ingen regel for politiets plikt til å stanse avlytting så snart de blir klar over at det er en samtale mellom en advokat og vedkommendes klient. Det mener vi er et klart hull i reglene. Det er regler om sletting, men det skjer i etterkant, og det har kommet fram at det ikke alltid skjer, sier han.

- Det ser vi på som et alvorlig rettssikkerhetsproblem, fordi man er opptatt av å gi kommunikasjonen mellom advokat og klient et sterkt vern.

Mer fra Dagsavisen