– Frykter å bli sendt hjem i døden

Av Kjersti Riiber, Marie Melgård og Sofie Prestegård

BRYNE (Dagsavisen): I den lille leiligheten i Eivindholen på Bryne i Rogaland sitter Shokria Mohammad Nabi (25) og kjæresten Nasrullah Aminullah (30). Sammen har de sønnen Bashir på to og et halvt. Verken Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE) tror på parets historie om et kjærlighetsforhold som har skapt en dyp konflikt mellom deres to familier.

UNE hadde opprinnelig gitt paret frist til i dag til å forlate Norge og vende tilbake til Afghanistan. Noe familien frykter betyr steiningsdøden for dem alle tre. En omgjøringsanmodning har gitt familien mer tid.

Parets historie

Slik er deres versjon av historien: De to er søskenbarn og har kjent hverandre hele livet. I 2009, da paret var 18 og 23 år gamle, møttes de på en familiefest. De ble forelsket. I løpet av de tre neste årene prøvde paret å treffes daglig, til tross for at familiene ikke ville godta et ekteskap som ikke er arrangert.

– Etter hvert skjønte folk i lokalmiljøet at vi hadde innledet et forhold. Ryktet gikk, og til slutt fikk familien min vite om det. De reagerte svært aggressivt, sier Shokria.

Hun hevder at hun ble innelåst, nektet å gå til skolen hvor hun underviste og utsatt for vold og tortur fra brødrene, som mente hun hadde brakt skam over familien.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ble sendt til Russland

Etter et halvt år skal Shokrias familie ha skaffet henne et visum til Russland, for å få henne vekk fra Nasrullah.

– Jeg bodde nesten to år i Russland før jeg ble gjenforent med Nasrullah. Men det tok ikke lang tid før familien min fant ut hvor vi oppholdt oss, hevder Shokria.

Brødrene hennes skal ha tatt seg inn i boligen deres og angrepet paret. Begge har ennå arr, de mener kom som følge av volden. Shokria ble kuttet i ansiktet med glasskår, mens Nasrullah fikk en brukket nese, ifølge paret selv.

Russisk politi pågrep brødrene og sendte dem tilbake til Afghanistan, men paret fikk ennå ikke være i fred fra Shokrias familie, ifølge paret.

– Min mor hadde bestemt at jeg skulle gifte meg med en 40 år gammel afghansk mann. Jeg elsker Nasrullah, og på det tidspunktet hadde vi også fått vår sønn Bashir. Uten oppholdstillatelse i Russland, tok vi avgjørelsen om å flykte til Norge, forteller hun.

Blir ikke trodd

Men oppholdet i landet de trodde ville ta imot dem, har vært fylt av en rekke nederlag. Da paret ankom Norge i november i fjor, var Shokria gravid med deres andre barn. Men i juni måtte hun føde sin døde sønn, sju måneder ut i svangerskapet. Gutten er begravd i Sandnes.

– Jeg hadde fortalt Bashir at han snart skulle få en liten bror. Etter dødfødselen har jeg ikke visst hvordan jeg skal forklare det som har skjedd for ham. Jeg tar meg i å tenke at alt er min feil, sier kvinnen og tørker tårene.

Paret vil ikke forlate sønnen som er begravd i nabobyen. De har fortsatt håp om en framtid i Norge og et trygt liv.

– Familien min håper vi kommer tilbake til Kabul, så de kan få sin hevn. Jeg elsker hjemlandet mitt, men vender ikke hjem for enhver pris. Veier ikke menneskerettighetene tyngre enn dette, spør Shokria.

– Vi ønsker bare et fredfullt liv, uten å måtte leve i frykt for hevn, tortur og død, sier hun.

Sp-topp reagerer

Historien rørte nabo og stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp). Han har sendt brev til direktør i UDI og UNE, hvor han skriver at han mener saken ikke ivaretar grunnleggende menneskerettigheter.

– Saken har engasjert meg som menneske, jurist og politiker, sier Sp-toppen.

Han reagerer spesielt på manglende kommunikasjon og språket i asylintervjuet med Nashrullah. Pollestad mener Nashrullah blir fremstilt som et barn. Her er et utdrag:

«Du sier dere pleide å feire valentines dagen. Utdyp dette.

Når det var valentines dag, på det stedet som hun underviste jeg gikk med blomster til henne. Og jeg pleide å dra dit, men eieren til det kurset spurte henne om hva gjorde han hit, han får ikke lov til å komme hit.»

Kronerulling

Pollestad har selv vedtatt at Norge skal ha en streng innvandringspolitikk, men mener derfor at det er desto viktigere at rettssikkerheten til asylsøkerne ivaretas. Ifølge Pollestad er ikke utførelsen av intervjuet og tolkningen ikke er i tråd med dette.

– Jeg tenkte: i alle dager, hva er dette for noe? Intervjuet er skrevet på svært dårlig språk. Mange av formuleringene var vanskelig å forstå.

UNE og UDI på sin side mener det ikke er noe galt med kommunikasjonen i intervjuet (se sidesak).

– Det gjør meg urolig. Hvis de mener at dette er godt nok, så er mitt svar at det er det absolutt ikke, sier Pollestad.

I brevet til UNE og UDI ber Pollestad om at familien blir intervjuet på nytt direkte for UNE. I nabolaget har man startet kronerulling for familien. 105 250 kroner er nå samlet inn, og advokat er engasjert.

UDI: – Intervjuet er godt

Utlendingsdirektoratet (UDI) er positiv til at folk engasjerer seg, og forstår at utøvelsen av regelverket kan virke brutalt, men mener intervjuet i denne saken er godt.

– Intervjueren har dekket temaer som er relevante for å behandle søknaden. Søkeren har fått rom til å forklare detaljert om årsakene til at han forlot hjemlandet, og hva som er årsaken til at han ikke kan reise tilbake til Afghanistan, sier områdeleder i UDI, Ingrid Olram. Hun ser at språket i svarene tyder på at tolken har et noe enkelt språk, men mener dette ikke har betydning for vurderingen av saken.

– Mener vi kvaliteten på intervjuet har betydning for resultatet gjør vi nytt intervju. I denne saken kan vi ikke se at den svekkede troverdigheten knyttet til hans forklaring henger sammen med kommunikasjonen i forbindelse med intervjuet.

– Streng asylpolitikk dratt ut i parodien

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt understreker at han kjenner saken kun fra sakspapirene, og ikke kan uttale seg om selve søknaden. Han mener likevel avgjørelsen i denne saken fremstår som et resultat av «saksbehandling på sparebluss», og viser at krav om streng, men rettferdig flyktningpolitikk er «dratt ut i parodien».

– Dette er en lite betryggende saksbehandling, som vi ikke ville godtatt selv i en ganske enkel sivil sak. Det er ikke akseptabelt i en sak som kan angå liv og sikkerhet. Vedtaket er truffet på grunnlag av utskrift av et intervju som ikke ble forelagt søkeren til gjennomlesning. Han hevder det er flere feil og misforståelser i det, men både UDI og nemndlederen i Utlendingsnemnda som avgjorde klagen, bygger uten videre på intervjuerens vurderinger av søkerens troverdighet, uten å foreta selvstendig undersøkelse av saken.

UNE: Ikke i tvil i denne saken

Ja, språket er dårlig, men det påvirket ikke utfallet, mener Utlendings­nemnda.

– Nemndlederen som hadde denne saken, er enig i at intervjuet hadde språklige svakheter, men mente likevel innholdet fremsto tilstrekkelig tydelig. Han er ikke enig i at tolkningen av intervjuet var avgjørende for vurderingen av troverdighet eller innvirket på utfallet, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster i Utlendingsnemnda.

Han forklarer at det er nemndlederen med ansvar for enkeltsaken som har rett og plikt til å vurdere om den er godt nok opplyst.

– Både UDI og UNE har sitt selvstendige ansvar for å sørge for at det ikke returneres noen som trenger beskyttelse. Hvis de hadde ment det var tvil om dette paret kunne bli utsatt for forfølgelse, hadde de fått bli.

– Hva tenker dere om at en stortingsrepresentant har involvert seg i dette?

– Det er ikke hvem som uttaler seg, men innholdet, som eventuelt kan ha betydning. Det gjelder uansett om det er stortingsrepresentanter, biskoper eller andre. Når det kommer inn omgjøringsanmodninger og henvendelser, leses alltid innholdet for å se om det kan være nye opplysninger som kan tilsi at et tidligere avslag ikke er forsvarlig.