– Frps skyld at KrF snur mot Ap

Av Sofie Prestegård og Marie Melgård

Fra talerstolen på KrFs landsmøte i går ga flere tydelig uttrykk for at Frps ordbruk om syriske kvoteflyktninger og debatten søndagsåpne butikker, utløser spørsmålet om det er riktig å støtte en Høyre/Frp-regjering.

I kjølvannet av Frps landsmøte vokser det fram en erkjennelse i KrF: Den ideologiske avstanden mellom Frp og KrF er så stor at det begynner å bli vanskelig å forsvare et samarbeid.

– Frp er et liberalistisk populistisk parti, og deres form for liberalisme og populisme er ikke forenelig med kristendemokrati, sier forfatter av boken «Kristendemokratiet – Et forsvar for det ufullkomne samfunnet», og Oslo-politiker Erik Lunde.

– Får fram det verste

Lunde peker på at KrF alltid har levd godt i et samarbeid med Høyre og Venstre:

Kristendemokratiet, med sin tanke om mennesket i sentrum og et samfunnet som bygges nedenfra og opp, står seg godt sammen det konservative i Høyre og det sosialliberale i Venstre. Problemet i dag er at konservatismen i Høyre svekkes. I samarbeidet med Frp styrkes den liberalistiske linjen, mener Lunde. Det er dårlig nytt for dem som ønsker KrF på høyresiden av norsk politikk.

– Når Høyre fører en konservativ politikk, har KrF og Høyre mest til felles. Da gjør partiene hverandre bedre: KrF minner Høyre om at det finnes mer enn penger, mens Høyre minner KrF på at det er noe som heter penger. Sett med kristendemokratiske øyne får Frp fram det verste i Høyre. Hvis regjeringens politikk blir mer reindyrka liberalistisk, forsvinner begrunnelsen for hvorfor KrF skal samarbeide den veien. Da kan KrF ha vel så mye til felles med et sentrumsorientert Ap, sier Lunde.

Han mener søndagsåpne butikker er det fremste eksempelet på hvordan Høyre lar Frp og den liberalistiske politikken få lede an.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) tegner samme bilde: Det har vært mulig å samarbeide med Høyre fordi de kun har tatt utgangspunkt i en mild form for liberalisme i sin politikk.

– Det nye nå er at har med seg Frp, og det er ikke noe moderat utgave. Det er selvsagt det som åpner opp for en ny debatt. Det har skapt noen kraftige kollisjoner, særlig i flyktning- og asylpolitikken, sier Bondevik.

Aps maktarroganse

Foruten asyl- og flyktninger og søndagsåpne butikker, er KrF og Frp på fullstendig kollisjonskurs i bistand, alkohol- og spillpolitikken. Og på alle områdene er Ap på linje med KrF.

Jo mer Frp blankpusser profilen sin i disse spørsmålene, øker avstanden fra regjeringen til KrF.

– Dersom det konservative i Høyre ikke demmer opp for Frps liberalistiske linje, blir det færre argumenter mot samarbeid med Ap, sier Lunde.

Bondevik peker på at Ap og KrF har funnet sammen i spørsmål om velferdspolitikk, økonomisk politikk og bistand, med felles verdier om solidaritet og nestekjærlighet.

– Det er Ap og KrF som har holdt oppe den sterkeste bistandsviljen i Norge gjennom mange tiår, sier Bondevik.

Både Bondevik og Lunde advarer mot å tro at et samarbeid med Ap er en dans på roser: Kristendemokratiet og sosialdemokratiet skiller seg i synet på enkeltindividet og familiepolitikk.

– Det blir interessant å se hvordan Ap orienterer seg mot sentrum, sier Lunde.

Bondevik sier ulik partikultur har hindret KrF fra samarbeid med Ap tidligere.

– En av innvendingene mine mot Ap har vært at de har hatt en tendens til å tro at de eier Norge: «Ap skal styre AS Norge». Den maktarroganse, har mange KrF-ere reagerte på. Nå tror jeg Ap innser at de ikke kan sitte i regjering alene lengre, og må søke allianser. Det kan føre til at den delen av motstanden svekkes, sier Bondevik.

Han minner også om at KrF heller ikke var fornøyd med Aps asylpolitikk:

– Ap har også trengt en vekker der. Her ser det ut som Ap gjør en revisjon av sin politikk, det er i så fall gledelig, sier Bondevik.

Les også: Jordbruksopprør i KrF

Bremsekloss

Et annen kraft som kan presse KrF inn i et nytt samarbeid er ønske om å være en pådriver i et politisk prosjekt framfor å være en bremsekloss.

– Nå sitter en blåblå regjering som vil gjør en del ting som KrF må korrigere, for ikke å si bremse. Men det var man forberedt på når man valgte denne samarbeidsformen. En måtte vekte fordelene opp mot ulempene ved å sitte i regjering. Nå tror jeg det er ganske bred enighet om at KrF ikke har noe i den regjeringen å gjøre. Da var det bedre med en friere rolle som noen ganger blir en slik bremserolle, sier Bondevik.

Åpne Ap-armer

– Det KrF bruker uker og måneder på å forhandle med Høyre og Frp om, kunne vi blitt enige om på et kvarter, sier en selvsikker nestleder i Ap, Trond Giske. Han har argumentert lenge for at KrF og Ap bør finne sammen.

– Vi hadde et godt samarbeid under Gros tid. Siden den gang har Ap fått erfaring med å sitte i regjering med andre partier, og de gir oss gode skussmål. Så dette ser jeg store muligheter for, sier Giske. Han mener det er mye som forener kristendemokratiet og sosialdemokratiet i Norge, som ønske om små forskjeller og en fellesskapsorientert politikk.

– Men hvis det er så mye så forener dere hvorfor har dere ikke sittet i regjering sammen?

– Litt av skylden for dét må vi ta selv. Da vi var i regjering i 1996/1997 var det ikke like lett for Bondevik å få gjennomslag hos oss, sier Giske.

Leker ikke

Påtroppende nestleder i KrF Olaug Bollestad understreker at om partiet i 2017 for første gang skal vende seg mot venstre må det være fordi de får betydelig gjennomslag.

– Det er fint med frieri, men det må jo være reell politikk her. Det er fint å høre Støre sier at kontantstøtte kan være bra, og K-en i KRLE kan forbli, men det handler også om reell innflytelse i det samarbeidet som skal være, sier Bollestad.

– Ikke forhandlingsspørsmål

Flere Syria-flyktninger, nei til søndagshandel og skjerpet distriktspolitikk var hovedbudskapet i nestleder Dagrun Eriksens tale.

Mens KrF-leder Knut Arild Hareide venter på barn nummer to, overtok Eriksen sjefsrollen på KrFs landsmøte. Hareides fravær hindret ikke klar tale om søndagsåpne butikker.

– Dette er ikke et forhandlingsspørsmål. Vi må få stoppet regjeringens forslag om søndagsåpne butikker og vi har storparten av det norske folk med oss, sa Eriksen.

Mange hadde ventet at Eriksen i talen ville tallfeste hvor mange nye kvoteflyktninger fra Syria partiet krever overført til Norge de neste årene, men slik ble det ikke. – I fjor høst foreslo KrF å fordoble antall kvoteflyktninger for 2015, for å ta imot flere fra Syria. Vi fikk med oss regjeringen på 500 flere. For sakens skyld er vi nå glade for at flere partier følger etter, for nå trengs det en enda større innsats, sa Eriksen.

Hun tok også et oppgjør med regjeringens distriktspolitikk og viste til reformer innen politi, kommuner og landbruk.

– Summen av alle endringene som nå foreslås, kan bli for mye og slå uheldig ut for norske distrikter. KrF vil se på dette helhetlig, sa Eriksen.