Innenriks

- Frp mer liberale enn Ap

- Det er vanskelig å se forskjell på Arbeiderpartiet og Frp i asylpolitikken, mener SV-leder Audun Lysbakken.

Lysbakken mener at Ap for øyeblikket er mer restriktiv i sin politikk enn Frp når det gjelder asylbarn: «Frykten for å virke ettergivende i asylpolitikken har drevet Ap inn i posisjoner hvor det er vanskelig å se forskjell på dem og Frp, og i øyeblikket er Frp altså mer liberal når det gjelder barn», skriver Lysbakken på sin blogg.

 

Håper Ap gir støtte

- Etter mange år der Høyre og Frp har stått for den strengeste politikken for asylbarn, har høyresiden flyttet på seg. Mitt håp er at også Ap er villig til å flytte seg, men den viljen har partiet ikke vist hittil. Jeg etterlyser Aps støtte til endringene i forskriften. Kommer de ikke med det, har de en mindre liberal holdning enn Frp. Det er en posisjon jeg håper Ap ikke vil velge, utdyper Lysbakken til Dagsavisen.

Venstre og KrF har kommet til enighet med regjeringen om en asylbarnavtale som gjør det lettere for lengeværende asylbarn å få opphold i Norge. Venstre-leder Trine Skei Grande har tidligere uttalt at avtalen aldri ville ha blitt inngått hvis Ap var i regjering. Eirik Sivertsen, innvandringspolitisk talsmann i Ap, motsetter seg påstandene:

- Ap er opptatt av en rettssikker, rettferdig og konsekvent asylpolitikk. Vi har ikke noe behov for å rangere hvem som er snillest og strengest. Vi tar til orientering at fire partier har inngått et kompromiss og forskriftsfestet temaer som er tatt opp i stortingsmeldingen «Barn på flukt», som vi sto for, sier Sivertsen.

 

Uklar praksis

- Er forskriftsendringene bra eller dårlig?

- Et sentralt poeng i stortingsmeldingen var å løfte balansepunktet mellom barns beste og innvandringsregulerende hensyn. Det er videreført i forskriften. Men det er vanskelig å se konsekvensene av forskriften, sier Sivertsen.

Han mener sentrumspartiene sier det er en liberalisering, mens Frp kaller det en innstramning.

- Det er fortsatt uklart hvilken praksis man innfører. Noen mener avtalen gir økt skjønnsrom, mens andre mener det gir tydelige føringer, sier Sivertsen.

- Men er forskriftsendringen  bra eller dårlig?

- Det er bra at partiene omsider kom fram til en forskrift som mange har ventet på i over ett år. Vi får håpe de som tror de skal få opphold, ikke blir skuffet.

 

Lyve om ID

I Arbeiderpartiets partiprogram for 2013 til 2017 heter det at hvis foreldre har bevisst løyet om sin identitet og trenert saken, skal ikke det belønnes med opphold. «Det ville i praksis si å levere fra seg nøkkelen til Norge til personer som ikke har behov for beskyttelse. Det er uaktuell politikk», heter det i programmet.

I den nye forskriften heter det at et «tungtveiende innvandringsregulerende hensyn» kan være at barnas foreldre aktivt har motarbeidet avklaring av egen identitet. Men jo sterkere barnas tilknytning er til landet, desto mer skal det til for at man skal kunne legge vekt på dette.

- Er ikke det en liberalisering sammenlignet med Aps politikk?

- Om det er en videreføring av politikk som står i stortingsmeldingen og som bygger på vårt partiprogram eller en liberalisering, vet vi ikke før vi får testet ut hva utlendingsforvaltningen legger i sin praksis. Man sier saken nå er løst. Det tror ikke vi. Vi tror familier med barn som har vært lenge i landet fortsatt vil sendes ut med tvang. Spørsmålet er fortsatt om balansepunktet nå er på rett plass, sier Sivertsen.

- Med Aps politikk traff man balansepunktet?

- Sammen med SV og Sp kom vi fram til et balansepunkt vi mente var riktig. Ett år etter stortingsmeldingen laget UNE rapporten «Barn på flukt - ett år etter» som viste at konsekvensen var det vi ønsket: nemlig at flere barn fikk opphold, sier Sivertsen og legger til:

- Jeg regner med at regjeringen vil gjøre det samme og forsikre seg om at regelendringen får konsekvensen de ønsker. Det har jo vist seg at Justisdepartementet ikke alltid har klart å formidle hvilken politikk man fører, sier Sivertsen.

Mer fra Dagsavisen