Innenriks

– Fraværsregler er feil bruk av helsekroner

Tidligere helseminister Werner Christie slakter kunnskapsministerens nye fraværsregler for elever i videregående skole.

Bilde 1 av 2

– Jeg har stor sympati for statsrådens ønske om å stoppe skulk og frafall i videregående skole, som er et stort samfunnsproblem. Det viktigste tiltaket er likevel ikke frammøtekrav og fraværskontroll med legeerklæring, men derimot et undervisningstilbud som gir mestring, mening og motivasjon for den enkelte, sier Werner Christie, som i dag er førstelektor på Handelshøyskolen BI, institutt for innovasjon og økonomisk organisering.

Tre uker inn i det nye skoleåret opplever landets fastlegekontorer stor pågang fra småsyke videregåendeelever som ber om legeerklæring for ikke å havne på kant med regjeringens nye fraværsregler.

Ifølge bestemmelsene kan elevene ikke ha mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag for å få karakter. Dette gjør at mange skoler ber elevene skaffe legeerklæring allerede første sykedag for ikke å få problemer senere i skoleåret.

Lege og tidligere helseminister under Brundtland-regjeringen på midten av 90-tallet, Werner Christie, synes ikke dette er fornuftig ressursbruk.

Les også: Frykter flere elever vil droppe ut med strengere krav

Hundretusenvis

– Dersom de nye reglene fører til en vesentlig økt belastning på primærlegene for å skrive sykmeldinger for vanlige hverdagslidelser som ikke krever behandling, som for eksempel forkjølelse og influensa, vil det være uheldig.

– Det vil innebære å prioritere de minst syke på bekostning av undersøkelse og behandling av alvorligere tilstander, sier Werner Christie, og legger til:

– Dette er feil bruk av ressurser og helsekroner.

Det er i dag over 250.000 elever og lærlinger i videregående opplæring. Om hver av dem i snitt skulle trenge fire erklæringer i løpet av skoleåret, snakker vi om èn million legeerklæringer.

Nylig ba Allmennlegeforeningen departementet ta grep.

– Foreldrene må få tilbake retten til å attestere gyldig sykefravær opp til en viss grense, uttaler leder Kari Sollien til NTB.

I Legeforeningen er det nedsatt et hurtigarbeidende utvalg som skal lage en veileder til landets legekontorer og skoler om hvordan de nye reglene skal tolkes og praktiseres.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klart brudd

Den tidligere helsepolitikeren mener de nye reglene ikke bare bryter med de vanlige prioriteringsnormene for pasientbehandling.

– Siden fraværsgrensen på ti prosent gjelder i hvert enkelt fag, blir den heller ikke i tråd med egenmeldingspraksisen eller i yrkeslivet, sier Werner Christie til Dagsavisen.

Han mener foreldrene og elevene selv er nærmere til å ta ansvar for frammøte enn legene.

Les også: – Dyrere og dårligere for eleven

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har gitt ordningen en prøveperiode på tre år. En vel lang frist, mener førstelektoren.

– Det må være mulig å høste erfaringer av ordningen og ta konsekvensen av dem på et langt tidligere tidspunkt, sier Christie.

Han er også kritisk til at de nye freaværsreglene utløser store egenandeler for unødvendige konsultasjoner:

– Jeg reagerer på at en stor regning veltes over på elever og foreldre uten at det egentlig har noe formål for pasienten. Dette er en unødvendig «avgift» som både kan slå sosialt uheldig og urettferdig ut, understreker Werner Christie.

Les også: Ap snur – sier likevel ja til fraværsgrense i videregående skole

Elevenes dom: For mange klare  minus

Mindre fleksibilitet i skole­hverdagen er en av flere ulemper med de nye fraværsreglene.

Det mener elever på Elvebakken videregående skole i Oslo som Dagsavisen har møtt:

– Til nå har vi hatt en ordning med det vi kaller frie timer eller plusstimer. Det vil si at du selv kan velge å ta noen ekstra timer i et fag du er spesielt interessert i eller trenger å øve på, og noen færre timer i et annet fag. Med de nye fraværsreglene er dette ikke lenger mulig. Grensen på ti prosent fravær i et enkeltfag gjelder jo uansett, sier Mie Villard, andreklassing på Elvebakken.

I likhet med Karen Nustad og Jobin Izadpanah, mener hun dessuten at elever som allerede sliter tungt med motivasjonen rammes ekstra hardt:

– Elever som skulker en time eller to, risikerer fort å miste retten til karakter i fag der vi har få timer. Hvis dette skjer tidlig i året er det jo ingen vits å skjerpe seg. Løpet er allerede kjørt. Det er urimelig. Skolen burde heller sette inn individuelle tiltak, mener Nustad.

Elevene forteller at det er mange halvsyke elever i klassen nå om dagen.

– Folk er redde for fravær og smitter hverandre istedenfor å holde seg hjemme og bli friske. Det går ut over alle, mener Izadpanah.

Likevel ser elevene en klar fordel:

– Jeg har fått høyere terskel på å bli hjemme. På sikt vil det nok bidra til bedre resultater og da blir man også mer motivert, tror Karen Nustad.

Mer fra Dagsavisen