Frarådet å sende spesialstyrker

Av Kjetil Stormark

Det framkommer av forsvarssjefens fagmilitære tilråding, datert 9. februar i år. I brevet, som er stilet til Forsvarsdepartementet (FD), går forsvarssjefen så langt at han direkte «fraråder» at Norge sender Forsvarets spesialkommando (FSK) til Irak.

Grunntrening

Begrunnelsen er at det ikke var eller er behov for norske spesialstyrker i Irak i den allierte operasjonen for å hjelpe den irakiske hæren og den kurdiske Peshmarga-militsen med å slå tilbake terrororganisasjonen Den islamske staten (IS). Oppdraget hadde i tillegg utviklet seg slik at det heller ikke var nødvendig lenger å bruke spesialstyrker. Forsvarskilder opplyser til nyhetsnettstedet Aldrimer.no og Dagsavisen at oppdraget spesielt i den irakiske hovedstaden endte opp med å være grunnleggende skytetrening. Dette er et oppdrag som vanlige soldater eller våpeninstruktører kunne ha gjennomført.

«Oppdraget har nå et preg av svært grunnleggende opplæring av irakisk personell på et svært lavt utdanningsnivå. Oppdrag har således utviklet seg et stykke bort fra det rasjonale som lå til grunn for mulighetsvurderingene som ble gjort i september 2014. Denne endringen er lite forenlig med hvordan Forsvaret primært ønsker å nytte en spesialisert, viktig og begrenset ressurs som våre spesialstyrker utgjør», skriver generalmajor Odin Johannessen, sjef for operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben.

Ikke behov

I tillegg til at oppdraget kunne ha blitt gjennomført uten å redusere den nasjonale kapasiteten på den viktige og begrensede spesialstyrkeressursen som Forsvaret råder over, framgår følgende av brevet til Forsvarsdepartementet og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H): Det var ikke behov for flere spesialstyrker i verken Erbil eller Bagdad, som var de to stedene som norske myndigheter tidlig pekte ut som stedene norske styrker skulle sendes til i Irak.

«CENTCOM (den amerikanske sentralkommandoen i Tampa, Florida, red.anm.) har på nyåret, gjentatte ganger, stadfestet at de militære kapasitetsbyggingsressurser, som planmessig er tilbudt Bagdad og Erbil, overstiger behovet», skriver operasjonsavdelingen i Forsvarsstaben. Og legger til:

«I Bagdad er behovet for spesialstyrker endret, og i tillegg vurdert dekket opp, før ev. norske spesialstyrker kan deployere. Med nåværende utsikter i forhold til koalisjonens behov i Bagdad er det fagmilitært riktig å revurdere bruk av norske spesialstyrker i Bagdad.»

Følg oss på Twitter og Facebook!

Frykter overgrep

Forsvarsstaben frykter også at norske styrker, spesielt ved et mentoreringsoppdrag for spesialstyrkene i Bagdad, kunne ende opp med å lære opp irakiske styrker som senere begår grusomme overgrep mot egen befolkning.

«Det kan ikke gis garantier mot at man lærer opp irakisk personell, som senere kan bruke tilført kompetanse til uakseptable overgrep i Irak eller andre steder», skriver generalmajor Odin Johannessen på vegne av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

De første norske styrkene var på plass i Irak først i mars i år, betydelig senere enn det som var den opprinnelige planen. Årsaken er at det har tatt lang tid å få på plass en bilateral avtale mellom Norge og Irak med tanke på det norske styrkebidraget i landet. Denne kom på plass først 5. februar i år.

Ingen i Forsvaret ønsker å svare på om norske spesialstyrker er sendt til Bagdad eller Erbil i Nord-Irak.

LES OGSÅ: - Kan bli en langvarig krig

Sa egentlig nei

I utgangspunktet sa statsminister Erna Solberg etter NATO-toppmøtet i Wales i september i fjor nei til norske styrkebidrag i Irak. Men etter at norske diplomater og militære liaisonoffiserer i tur og orden ble kastet på gangen i uoffisielle møter i NATO og ved de amerikanske militærkommandoene CENTCOM og SOCOM (den amerikanske spesialstyrkekommandoen, red.anm.), snudde regjeringen etter det som skal ha vært harde diskusjoner internt. Frykt for økt terrorfare i Norge ble vektlagt av dem som ikke ønsket et norsk styrkebidrag.

I slutten av mai erkjente statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet at dette var et tema som var blitt diskutert før beslutningen om å sende norske styrker til Irak ble tatt.

– Vi er kjent med at norske soldaters bidrag til å trene soldater som skal settes inn mot ISIL kan ha negativ innvirkning på trusselsituasjonen i Norge. Dette har vært med i vurderingen knyttet til beredskapssituasjonen, sa Brein-Karlsen (Frp) til VG.

Forholdet til USA

Men til sist seiret de som argumenterte med at Norge ikke hadde råd til å svekke forholdet til USA. Europa og Norge befinner seg i en ny sikkerhetspolitisk situasjon i kjølvannet av Russlands annektering av Krim og den fordekte krigføringen i Øst-Ukraina, kombinert med Russlands omfattende opprustning – også i nordområdene. I en alvorlig krisesituasjon vil Norge kunne være helt avhengig av militær hjelp fra USA.

«Dette handler om viktig symbolpolitikk», sier en kilde.

Flere kilder antyder dessuten at regjeringen har ansett det for å være en for stor politisk belastning å lytte til forsvarssjefen, fordi det ville bety at man hadde måttet foreta nok en snuoperasjon – i samme sak – i løpet av få måneder.

På plass

Den første kontingenten av norske spesialstyrker er allerede på plass i Irak, der også Telemarksbataljonen er på plass. Første rotasjon, der nye FSK-operatører tar over treningsoppdraget i Irak, skjer om få dager.

Forsvarsstaben ønsker ikke å kommentere forsvarssjefens brev til Forsvarsdepartementet.

«Vedrørende prosessen rundt spesialstyrkene, kommenteres dette ikke», lyder det usedvanlig korte svaret på e-post fra forsvarssjefens pressetalsmann, major Vegard Finberg.

– I tråd med anbefalingen fra forsvarssjefen

SVAR: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) vil ikke svare på om beslutningen om å gå mot forsvarssjefens anbefaling er blitt diskutert i regjeringen eller forankret hos statsministeren.

Statsråden hevder at forsvarssjefens fagmilitære innspill er tatt hensyn til.

– Forsvarssjefen hadde en prinsipal og en subsidiær anbefaling (en hovedanbefaling og en alternativ anbefaling, red.anm.). Beslutninger som dette er alltid basert på en helhetsvurdering, der det fagmilitære er én av flere faktorer. I valget mellom forsvarssjefens to alternativer, valgte regjeringen den subsidiære, sier Søreide til Aldrimer.no og Dagsavisen.

Valgte Nord-Irak?

Uttalelsen går langt i å antyde at norske spesialstyrker kan ha blitt sendt til Erbil i Nord-Irak, og ikke til Bagdad. Forsvaret kan ha valgt å samle alle styrkeressursene ett sted. Forsvarskilder antyder derimot at spesialstyrkene likevel ble sendt til Bagdad. I forsvarssjefens fagmilitære tilråding heter det helt på slutten av det ni siders lange brevet:

«Det anbefales derfor at det utredes nærmere om det kan identifiseres et relevant oppdrag for Forsvarets spesialstyrker i Erbil området, og at det holdes av om lag 30 personell til dette. Alternativt at disse om lag 30 ÅV (årsverk, red.anm.) holdes tilbake sentralt med tanke på et mulig oppdrag på noe lenger sikt (2016), når operasjonen i Irak har fått utviklet seg.»

I Erbil trener norske styrker opp soldater i den kurdiske Peshmerga-styrken. Peshmergaen anses for å være langt mer profesjonell og forutsigbar enn de sjiadominerte, irakiske sikkerhetsstyrkene i Bagdad-området.

Sikkerhet

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide legger til at regjeringen har fulgt forsvarssjefens råd spesielt på det som handler om å forholde seg til utviklingen på bakken i Irak og hensynet til norske styrkers sikkerhet. Mens Etterretningstjenesten i sin trusselvurdering, datert 21. januar 2015, vurderte trusselnivået for Bagdad til kategorien «høy», ble nivået i Erbil i Nord-Irak vurdert til «moderat».

– Regjeringen har hele tida vært tydelig på at vi vil tilpasse bidraget i tråd med utviklingen på bakken og erfaringene vi gjør underveis og at styrkebeskyttelsen må være tilfredsstillende. Disse to forutsetningene er i tråd med forsvarssjefens anbefaling, uttaler Søreide i en e-post fra Forsvarsdepartementets kommunikasjonsavdeling.

– Må forklare seg

SV beskriver forsvarssjefens anbefaling mot Norges bidrag til Irak som svært sterk kost. – Bekrefter vår bekymring, mener Senterpartiet.

– Hvis dette er riktig, at det var forsvarssjefens anbefaling å ikke sende Forsvarets spesialkommando til Irak, så er det svært sterk kost, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagsavisen.

Norge lovet i oktober i fjor, på invitasjon fra myndighetene i Bagdad, å bidra med 120 soldater i kampen mot IS. SV og Senterpartiet var de eneste partiene på Stortinget som ikke støttet det norske bidraget til Irak.

– Det er unntaket i Senterpartiets historie at vi sier nei når det er bred enighet om et oppdrag. Hovedgrunnen til at vi sa nei var at vi lyttet til mange med faglig bakgrunn og fikk inntrykk av at Norges militære bidrag var uklart og framsto mest som et behov for å vise handlekraft. Jeg mener disse nye opplysningene bekrefter vårt inntrykk, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Frykter overgrep

Amnesty International og Human Rights Watch har dokumentert omfattende overgrep mot sivile, begått av irakiske sikkerhetsstyrker og de sjiamuslimske militsgruppene de samarbeider tett med.

– Vi har gjentatte ganger tatt opp med statsråden at vi er bekymret for at den treningen Norge bidrar med skal kunne brukes i alvorlig overgrep mot egen befolkning, sier Lysbakken.

SV har tatt opp problemstillingen i Stortingets spørretime og har i tillegg sendt skriftlig spørsmål om dette til forsvarsministeren.

– Om det nå viser seg at regjeringen med åpne øyne har sendt styrker inn i en krig som de ikke kan føle seg trygg på vil bli ført på en akseptabel måte, sett med norske øyne, så vil jeg si at det er uakseptabelt. Jeg mener disse opplysningene tyder på at SV og Senterpartiet hadde rett. Dette må forsvarsministeren enten kunne klart avkrefte eller så må hun forklare seg for Stortinget, sier Lysbakken.

Farlig

Vedum mener det er flere grunner til Norge ikke burde bidratt militært i Irak.

– Forsvarets spesialkommando er de flinkeste styrkene vi har, men de er også familiemedlemmer. Det er en annen dimensjon i dette som vi ikke må glemme, sier Vedum.

Han mener regjeringen har sendt norske styrker inn i et «farlig» og «brokete» landskap.

– Det kan man ikke gjøre bare for å vise flagg. Norge vil aldri være en militær stormakt, men vi er en vesentlig makt når det gjelder bistand og diplomati. Det er der Sp mener Norge burde bidratt, sier Vedum.

Artikkelen er et redaksjonelt samarbeid mellom Dagsavisen og det journalistiske prosjektet «Norges forsvarsevne», som driver nettstedet aldrimer.no. Prosjektet er støttet økonomisk av privatpersoner og stiftelser.