Annonse
Berit Roald / NTB scanpix

Forsvarssjefen rykende uenig med Riksrevisjonen om terrorsikring

Forsvaret har god sikring av sine objekter og står klart til å sende ut styrker til forsvar- og sikringsoppdrag, ifølge forsvarssjefen.

Annonse
Innenriks

 

– Jeg deler ikke Riksrevisjonens vurdering av at Forsvaret ikke er i stand til å sørge for skikkelig objektsikring, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen da han stilte for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mandag.

Riksrevisjonen mener å ha avdekket alvorlige mangler i politiets og Forsvarets evne til å sikre bygninger og infrastruktur i en trusselsituasjon. Komiteen skal avklare om regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak godt nok. Riksrevisjonens konklusjon synes å være et rungende "nei".

Forsvarssjefen svarer derimot tilsynelatende et klart "ja", både hva gjelder sikringsevnen til Forsvaret og samarbeidet med politiet, som han karakteriserer som "meget godt", særlig på kontraterror. Bruun-Hanssen sa likevel mandag at han ikke hadde så mye å utsette på de faktiske opplysningene Riksrevisjonen baserer seg på.

– Det er selve konklusjonen jeg er uenig i. Heimevernet og sikringsstyrkene til Forsvaret er trent for å sikre objekter. Vi har også pålegg om sikring av objekter som ikke er forhåndsplanlagt. Materiellet og personell er til stede for sikring av hvilket som helst objekt i samfunnet, sa forsvarssjefen.

Han poengterte likevel at sikkerhetsforskriften som trådte i kraft i 2011, stiller strengere krav til sikring av Forsvarets egne, skjermingsverdige objekter. Så langt er det brukt nesten 1 milliard på nye sikring, men siden det er svært mange objekter, tar det tid å sette tiltakene ut i livet, ifølge forsvarssjefen.

– Det er sikring på alle Forsvarets objekter, men den er ikke god nok i forhold til de økte standardene som kreves i sikkerhetsforskriften, sa han.

NSM-sjefen: Mye gjenstår

Mye arbeid før terrorsikringen av bygg og andre objekter er god nok, erkjente direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Kjetil Nilsen. Han var den første som ble grillet av komiteen mandag, og han bekreftet han til dels Riksrevisjonens rapport.

– Det er helt åpenbart objekter som ikke er tilfredsstillende sikret i dag, sa Nilsen, og pekte på at det særlig før 22. juli var lite oppmerksomhet om sikkerhet.

– Vi har et etterslep, sier han til NTB og legger til at i dag vet mye mer om hva som skal beskyttes. Det er først da man kan ha en meningsfull drøfting av hvordan man kan beskytte det, sa han.

Men det er også mye som ikke er gjort, og jeg skulle ønske vi hadde kommet lenger, erkjente han overfor kontrollkomiteen.

Ledelsesproblem

Manglende bevissthet og kompetanse blant ledere i virksomhetene et problem, mener Nilsen.

– Alle som har en ledergjerning må etterspørre sikkerhetsinformasjon. Det bør være grunnleggende i enhver virksomhet, sier han.

Ifølge Nilsen er det de ulike departementene som skal utpeke hvilke objekter som skal vurderes. Deretter skal virksomhetens eier sørge for risikovurdering og hvilke grunnsikringstiltak som skal iverksettes. Først da kan NSM føre tilsyn med sikkerheten. I dag føres tilsyn med rundt 400 objekter.

– Hvor bekymret er dere for situasjonen i dag, ville Jette Christensen (Ap) vite.

– Generelt er vi bekymret for at det ikke rettes nok fokus mot sikkerhet, svarte Nilsen.

– Det er av stor betydning at tilsynsmyndigheten (NSM) innenfor dette området er enig med Riksrevisjonen, sier komiteens leder Martin Kolberg (Ap) til NTB, og slår fast at det til sjuende og sist er regjeringen som sitter med ansvaret for dette.

(NTB)

Annonse