Forsvarsplanen: – Et pust i sivet

I dag presenterer forsvarssjefen en statusrapport for landmaktutredningen som skal gi svar på hva slags hær og heimevern Norge skal ha i framtida. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ga oppdraget til forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i fjor etter at langtidsplanen for Forsvaret ble vedtatt. I langtidsplanen var hær og heimevernet utelatt.

Les også: Tidligere forsvarssjef vil kjempe mot regjeringens forsvarspolitikk

– Uklokt grep

– Det var et uklokt grep som utelukkende har skapt mye støy. Regjeringen burde lagt fram en helhetlig plan for Stortinget. Det sier seg selv at man ikke får gode vedtak når man ikke ser helheten, men nå er det viktig at vi ser framover, sier Kjell Grandhagen (62), pensjonert generalløytnant og tidligere etterretningssjef.

Han mener langtidsplanen allerede er utdatert, og begrunner det med at de fire største partiene programfestet på sine landsmøter i vår at Norge skal bruke 2 prosent av BNP på Forsvaret fra senest 2024. Han er sterkt kritisk til at arbeidsgruppa som jobber med landmaktutredningen må forholde seg til de økonomiske rammene som er fastlagt i langtidsplanen, og at man ikke ser på hva slags forsvar landet kan få hvis partiene gjennomfører sine vedtak og tilfører Forsvaret betydelig større ressurser.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

For lave budsjetter

– Det er åpenbart at partiene nå vil styre mot 2-prosentmålet. Da blir det uforståelig at man ikke utreder framtidens forsvar ut fra hva som er realistiske rammer. Med større rammer ville man kanskje valgt andre våpensystemer. Nå er det en fare for at det gjøres feilinvesteringer fordi man jobber med for lave budsjetter, sier Grandhagen.

Les også: Forsvaret får nye ubåter og overvåkingsfly

I en kronikk i Dagens Næringsliv skisserte han hva Forsvaret kan vente seg av ekstramidler med utgangspunkt i 2-prosentmålet. Ifølge Grandhagens beregninger vil en gradvis opptrapping mot 2 prosent av BNP fram mot 2024, og deretter 2 prosent i resten av 20-årsperidoden, gi Forsvaret rundt 180 milliarder kroner ekstra å rutte med. «Likevel utreder regjeringen altså fortsatt fremtidens forsvar som om økningen ikke skulle komme. Det inngir ikke særlig tillit», skrev Grandhagen i kronikken.

Når den varslede økningen i forsvarsbudsjettet ikke tas med i beregningen, frykter Grandhagen at landmaktutredningen blir «et pust i sivet».

Les også: Anklages for urent spill om HV

Han mener regjeringen burde gitt arbeidsgruppa som jobber med landmaktutredningen et tilleggsoppdrag med en gang det ble klart at de store partiene gikk inn for å øke forsvarsbudsjettet.

– Forsvarssjefens fagmilitære råd har allerede laget en liste over hva man bør satse med større rammer, så det er ikke snakk om et langvarig arbeid som vil ta flere år. Jeg mener det er påtrengende viktig at regjeringen kommer med en tilleggsutredning til Stortinget som viser slags forsvar man får med 180 milliarder kroner ekstra. Og den bør komme til høsten.

Arbeidsgruppen som jobber med landmaktutredningen skal skissere konsekvensene av den strukturen man legger opp til.

– Men det er ikke det samme som å beskrive konkrete tiltak. Min bekymring er at rammene er for snevre til at vi får en tilfredsstillende landmaktstruktur, sier Grandhagen.

Les også: Vil forhandle om langtidsplanen på nytt

Svarene fra departementet

Dagsavisen har forelagt kritikken for Forsvarsdepartementet og spurt om det vil komme en tilleggsutredning som tar høyde for at forsvarsbudsjettet kan bli betraktelig større. Departementet har også fått spørsmål om landmaktutredningens konklusjoner ville blitt de samme om man forholdt seg til et større budsjett, og om regjeringen har noen formening om hva de ekstra milliardene skal brukes til. Birgitte Frisch, spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet, svarte i en mail at regjeringen har lagt opp til «en planmessig, systematisk økning av forsvarsbudsjettene som vil vedvare».

– Å stanse nedgangen i forsvarsutgifter og sikte mot et nivå som er 2 prosent av BNP, er i tråd med Wales-erklæringen.

Hun skriver at budsjettnivået til forsvarsektoren for inneværende langtidsplanperiode økes med 7,8 milliarder kroner.

– Stortinget har vedtatt at landmakten skal utvikles innenfor den økonomiske opptrappingsplanen som ligger til grunn for langtidsplanen. Det legges til grunn at den økonomiske opptrappingen i langtidsplanen ligger fast, men at det kan omfordeles fritt mellom landstrukturens ulike kapasiteter.

Les også: Slik blir det nye forsvaret til 165 milliarder