Forsvarer tillegg

I Dagsavisen lørdag tok Petter Furulund, administerende direktør i NHO Service, til orde for en endring av det han mener er «utdaterte tariffavtaler». Furulund vil blant annet fjerne enkelte ulempetillegg og redusere størrelsen på andre ulempetillegg.

Han mener det også er grunn til å se nærmere på andre «utrolig mange rare tillegg», som han oppfatter som en «konkurranseulempe».

Fagforbundets leder, Mette Nord, avviser kontant Furulunds forslag. Slik hun ser det, er det heller Furulund selv enn tariffavtalene som er utdatert.

– Vi skal ikke røre ved tariffavtalene. De er viktige for å utjevne sosiale forskjeller og sikre at arbeidstakere får en lønn de kan leve av. Ønsket om å liberalisere, redusere og fragmentere vil fort kunne rive beina under tariffavtalene, mener hun.

Les også: – Dette er et angrep på ansattes grunnleggende rettigheter

– Velfungerende

Noe slikt vil ikke være til noens fordel, heller ikke for NHO Service, ifølge Nord.

– Det å koordinere lønnsdannelsen gjennom sentrale avtaler har bidratt til økonomisk vekst. I det store og hele er tariffavtalene en velfungerende, stabiliserende faktor i arbeidslivet. Furulund sager av greina han selv sitter på når han ønsker å endre tariffavtalene, mener hun.

– Trenger ikke tarifffavtalene å oppdateres, slik Furulund ønsker?

– Oppdateringene skjer gjennom tariffrevisjonene ved hovedoppgjørene. Vi har gode strukturer for å håndtere dette, svarer Nord.

– Finnes det ikke «utrolig mange rare tillegg»?

– Tilleggene har oppstått ved behov, som ved utvidelse av åpningstidene og endringer i arbeidsmarkedet. Jeg vil ikke si at vi har rare tillegg, de har sin opprinnelse. Så får det være opp til hver enkelt sektor å se om tilleggene fortsetter å være relevante.

– Trenger arbeidstakere alle de ulike ulempetilleggene?

– Når varehandelen og andre ønsker lengre åpningstider, innebærer det en økt belastning for arbeidstakerne. Ulempetilleggene har kommet som en naturlig konsekvens av dette.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Ikke mer å handle for

– Det å jobbe på ubekvemme tider, også for dem som er ansatt i offentlig sektor og industrien, kan dessuten innebære økte kostnader for arbeidstakerne, for eksempel ved økt behov for barnevakt. Så når varehandelen og andre ønsker å utvide åpningstidene, må de kalkulere med at det vil innebære kostnader, fortsetter Nord.

Når arbeidsgiversiden like fullt argumenterer for å fjerne ulempetillegg, tror Nord det kan å ha å gjøre at det langt fra alltid er like økonomisk lukrativt med lange åpningstider.

– Folk får ikke mer å handle for selv om butikkene holder åpent døgnet rundt, påpeker hun.

Les også: Pensjonsfloken løftet opp