– Forskjellene er for store

Av Marie Melgård og Karin Lillian Fladberg

– I dag er kvalitetsforskjellen mellom barnehagene for stor. Barna fortjener bedre barnehager, sier Røe Isaksen (H).

I dag er 98 prosent av norske barn innom barnehage før de begynner på skolen. Det er tilnærmet full barnehagedekning. Tiden er derfor inne for å dreie fokus vekk fra bygging av plasser til det faktiske innholdet i barnehagen, mener Isaksen.

Språkopplæring er den viktigste prioritet.

– Det er umulig å overvurdere betydning av barnas første år. Å begynne på skolen uten å kunne skikkelig norsk, kan bli en følgefeil som preger resten av skolegangen, sier kunnskapsministeren.

LES OGSÅ: Slik velger du barnehage

Ny stortingsmelding

Isaksen har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om barnehagene, som skal være ferdig neste år.

Målet er at alle barn som begynner på skolen skal være gode i norsk.

– I dag har vi ingen god oversikt over hvor mange skolebarn som ikke har godt nok språk, men undersøkelser i Oslo viser at 1/4-del av elevene er ikke gode nok i norsk til å følge undervisningen når de begynner på skolen, sier Isaksen.

Han peker på flere utfordringer:

• I dag er det for dårlige ordninger for overgangen mellom barnehage og skole.
• Det er store forskjeller i barnehagenes bemanning og kompetanse hos de ansatte.
• Det er for lite systematisk språkarbeid.
• Ventetida for barn med særlige behov er for lang.

– Dysleksi Norge mener mange barn går for lenge uten at noen oppdager at de har lese- og skrivevansker og sier dette må oppdages i barnehagen. I dag har vi ingen faste systemer som sikrer at dette oppdages og hvordan det følges opp. Det er ofte tilfeldig og lite gjennomarbeidet, sier Isaksen.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Flere folk

Selv om kunnskapsministeren skal bruke det neste året på å svare på utfordringene han skisser, har Isaksen noen tanker om hva løsningene er:

Et svar er flere voksne inn barnehagen og mer utdanning til de som allerede jobber der. Per i dag mangler Norge 3700 barnehagelærere.

– Vi har økt satsingen på kvalitet i barnehagen og bruker 275 millioner kroner i år på å heve kompetansen. Dette gjør det for eksempel mulig for assistenter å ta fagbrev. Vi må både rekruttere nye til yrket og gi de som allerede jobber i barnehager mulighet til barnefaglig utdanning, sier han.

LES OGSÅ: Vil ha matpakkefri barnehage

Avviser språktest

I tillegg må man sikre at barna man snakker om, faktisk går i barnehage, sier Isaksen.

– Da må terskelen være lav, og prisen ikke for høy. Dette i seg selv er ikke nok, vi trenger også en politikk som sikrer et systematisk språkarbeid i barnehagene, sier han.

– Er det for eksempel mer språktesting i barnehagene?

– For de fleste barn er en daglig observasjon mer enn nok. For å fange opp andre barn trenger vi kanskje hjelp fra kartleggingsverktøy. Men jeg ser ikke for meg at det er nødvendig med en automatisk kartlegging av alle barn i barnehage.

Isaksen understreker at han ikke ønsker at barnehagene blir «skole light».

– Nei, det skal foregå på barns premisser. Vi kan styrke språk-læring uten å gjøre barnehagen til et sted hvor barna sitter stille ved plassen sin og lærer alfabetet, forklarer han.

LES OGSÅ: Nå skal det bygges barnehager

Bra for språket

Isaksen har forskerne i ryggen: Jo tidligere barn starter i barnehagen, desto bedre presterer de i språk og regning i førsteklasse, sier Nina Drange, forsker i Statistisk sentralbyrå. Ingenting tyder på at barn tar skade av tidlig barnehagestart, mener Drange.

– Vi finner ingen negative effekter av at ettåringer går i barnehage. Tvert imot ser vi at tidlig start i barnehagen gir en positiv gevinst ved at det fremmer senere læring, sier Drange.

Sammen med kollega Tarjei Havnes har hun sett på effekten av barnehage for barn i alderen 1–2 år i hovedstaden.

Resultatene viser at:

• Barnehagebarna presterte langt bedre på kartleggingsprøvene i språk og regning som ble gjennomført våren i 1. klasse, enn barn som måtte vente på ledig plass.
• Tilbud om barnehageplass forbedrer prestasjonene i både språk og regning. Størrelsen på effekten tilsvarer gapet mellom gutter og jenter, eller om lag en tredjedel av gapet for barn mellom høyt og lavt utdannede foreldre.

– Dette tyder på at Oslobarnehagen lykkes med å gi de minste barna et godt tilbud. Våre funn kan nok sies å være et argument for at det er bra for de fleste barn mellom ett og to år å gi barnehage, sier Drange.

LES OGSÅ: Én av fem barnehager fullt bemannet kun to timer om dagen

Vedtar gratis kjernetid

Isaksen er særlig opptatt av å nå minoritetsbarn. En høy andel av minoritetsspråklige barn er for svake i norsk ved skolestart.

– I enkelte miljøer er det en fremmed tanke at man skal etterlate barna til en institusjon som skal oppdra dem. Det gjør man selv. Derfor må vi lage en kultur der det å sende barn i barnehagen er naturlig. Vi må aktivt gå inn i minoritetsmiljøene å bygge ned fordommene og barrierene mot barnehagene.

Et skritt på veien tas allerede nå, sier Isaksen:

I dagens statsråd vedtar regjeringen å gi 20 timer gratis kjernetid i uka til alle fire- og femåringer i husholdninger mer lav inntekt.

– Dette er et godt bidrag for å få bort en av hindrene fra at barn går i barnehage, nemlig økonomi, sier Isaksen.

LES OGSÅ: Frp vil selge alt