– For lett å overvåke

I dag legger justiskomiteen fram sin innstilling om lovforslaget som skal gi politiet utvidet adgang til overvåking. 8. juni skal Stortinget stemme over forslaget.

– Vi deler intensjonen regjeringen har om at politiet skal kunne holde tritt med utviklingen i kriminalitetsbildet og med teknologien, når det gjelder hvilke metoder og virkemidler de kan ta i bruk, sier Hadia Tajik (Ap), som er leder i justiskomiteen.

Les også: Enklere å overvåke

Skaffe tilgang

Tajik sier at Arbeiderpartiet er for at politiet i større grad skal kunne skaffe seg tilgang til mistenktes data. Det vil si at de skal kunne sende skjulte vedlegg eller på annen måte installere programvare på datamaskiner eller mobiler, som gjør at de kan følge med.

– Men terskelen for bruk er lagt for lavt. Den skal for eksempel gjelde mistanke om simple narkotikaforbrytelser, sier Tajik. Hun mener forbrytelsen må ha et visst alvor før man tar i bruk så inngripende virkemidler.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lyd og bilde

Hun reagerer også på at man i lovteksten har valgt å definere kameraovervåking som både lyd og bilde.

– Til nå har man i norsk rett definert kameraovervåkning til å gjelde bilde og romavlyttingshjemmelen til å gjelde lyd, sier Tajik. Romavlyttingshjemmelen er strengere, fordi det regnes som mer inngripende enn bildeovervåking, sier Tajik.

– Så i prinsippet kan et overvåkingskamera på Oslo Sentralstasjon også kunne ta opp lyd fra folk som går forbi?

– Da har man i hvert fall åpnet for noe som hittil ikke har vært mulig i norsk rett, sier hun.

I dette spørsmålet er KrF, Venstre, SV, MDG og Sp på linje med Arbeiderpartiet. Dagsavisen var i går i kontakt med alle disse partiene, unntatt Venstre.

Farlig programvare

Tajik er også bekymret for at ingen får ansvaret for å føre tilsyn eller kontroll med programvarebruken.

– Hvis man skal foreta dataavlesning må man også ta i bruk programvare som har potensial til å gjøre større inngrep enn politiet har hjemmel til.

Hun forteller at det nettopp var en slik sak i Tyskland, der politiet utviklet en såkalt «bundestrojaner», som hadde mulighet til å kunne gå inn i statsapparatets datasystemer og skape problemer. Det kunne slå av og på datamaskiner og kameraer, noe politiet ikke hadde hjemler til. Og trojaneren kunne gjøre systemet åpent og sårbart ved å installere og avinstallere programvare.

Kjell Ingolf Ropstad fra KrF er andre nestleder i justiskomiteen.

– Stadig mer kommunikasjon skjer gjennom krypterte nettverk, sier han. Han mener man trenger en oppdatering av lovgivningen fordi kriminelle bruker avansert teknologi. Ropstad sier at det er avgjørende å ha en god domstolskontroll av det politiet foretar seg.