- Folkevalgte, skam dere!

- Det er en skam at et flertall på Stortinget har lovfestet fysisk kroppskrenkende, kulturelle ritualer ved å tillate omskjæring på offentlige sykehus. Jeg har reist en del i afrikanske land og sett og lest mye om kroppskrenkende, kulturelle ritualer. Å omskjære en gutte-penis i kulturens navn, kan i prinsippet ikke være forskjellig fra det å slå ut fortennene, skjære tre dype striper i kinnene deres eller henge tunge ting i ørene. Disse ritualene må opphøre før eller siden, sier Magne Raundalen.

Nyfødt gutt døde

Han mener at frykten for lovløshet fra foreldre hvor kulturen er bestemmende i deres liv ikke kan legitimere lovendring som er fysisk kroppskrenkende. Helsedirektoratet anslår at vel 2.000 nyfødte guttebarn blir omskåret i Norge hvert år. Ikke på offentlig godkjente sykehus av autorisert helsepersonell, men av «private omskjærere» og primærleger under lite tilfredsstillende hygieniske og medisinske forhold.

I april 2012 forblødde en to uker gammel gutt etter å ha blitt omskåret på et legekontor i Oslo sentrum. Året etter måtte ambulansepersonell gjenopplive et barn samme sted.

- Dette har fått pågå i det skjulte og vært noe vi ikke tidligere har satt spørsmålstegn ved. Eneste vei mot sosial endring er å få diskusjonen ut i det offentlige rom hele tida, ikke å legitimere kroppskrenkelser med en lovendring, sier psykologen.

Helt uakseptabelt

- Det er fullstendig uakseptabelt, og på tvers av hensynet til barnet, at foreldrenes praksis med å omskjære nyfødte gutters penis begrunnes med kultur. Utviklingen går i retning at foreldremakten litt etter litt må deles med barna. Dette er å sette det helt i revers, sier Raundalen som også i mange andre sammenhenger har tatt til orde for at det biologiske prinsipp, om foreldrenes rett til å bestemme over sine barn, ikke alltid er til barnets beste.

Raundalen fikk Barnehelseprisen for 2013 av Barneombudet og Norsk Barnelegeforening for å være en offentlig aktør som taler barnas sak. Barnelegeforeningen er i likhet med Raundalen og de andre tunge fagmiljøene mot den nye omskjæringsloven.

- Inngrepet har ingen medisinsk indikasjon, det er irreversibelt, og det utføres på ikke-samtykke-kompetente guttebarn. I og med at det ikke er helsehjelp, men et kulturelt og religiøst betinget inngrep, så bør det ikke prioriteres av de offentlige sykehusene, sa Barnelegeforeningens leder, Jan-Petter Odden, til Dagsavisen tidligere denne uka.

Han problematiserer at narkose på nyfødte ikke er uten risiko og krever helsepersonell med spesialkompetanse. Narkose er nødvendig for å være helt sikker på at omskjæringen er smertefri.

Aldersgrense

Mats Fernando Liland (29) i nettverket «Stopp omskjæring» krevde i Dagsavisen onsdag at det må innføres en aldersgrense på 18 år for å tillate omskjæring av gutter. Da er guttene store nok til å bestemme selv.

Psykolog Magne Raundalen er enig med Liland i i at det trengs en aldersgrense som gir samtykkekompetanse, men setter den til 16 år.

Også lege og skribent Wasim Zahid har landet på at en aldersgrense er fornuftig, slik at den som skal omskjæres selv kan bestemme om han vil eller ikke. I så fall er det ikke en sak for det offentlige.

- Jeg mener at ikke-medisinske inngrep, inkludert rituell omskjæring, først bør gjøres når den involverte er moden nok til å forstå kontekst, formål og konsekvenser. Da er det fornuftig med en aldersgrense som sikrer at gutten selv kan bestemme. Folk må få gjøre det de vil med kroppen sin, men de må være i stand til å ta velinformerte valg, sier Wasim Zahid til Dagsavisen.

Undervurderer

Barneombud Anne Lindbo mener det er en undervurdering av muslimske foreldre at alle vil sette i gang helseskadelige inngrep på ungene sine. Barneombudet går inn for at ingen under 16 år må omskjæres.

- Omskjæring er ikke en religiøs plikt. Det er en kulturell praksis, sier Lindboe som synes det er nedslående at regjeringen har satt av over ni millioner kroner til å drive kirurgi på små ungers kjønnsorganer.

- Når omskjæring blir utført av det offentlige helsevesenet, signaliserer man at det har noe med helsehjelp å gjøre. Et inngrep på grunn av religiøse ritualer bør ikke bli en del av det offentlige helsevesen. Det er ikke helsefremmende for små barn. Når Stortinget nå har bestemt at det er tillatt, bør det i hvert fall gjøres på private sykehus, så det ikke belaster det offentlige helsebudsjettet.