Innenriks

– Flytt vekk fra Vestlandet

Arbeidsledige ingeniører må finne seg i å måtte flytte fra Vest-landet for å få jobb. Det mener både NITO og regjeringen.

– Samtidig som arbeidsledigheten øker, er situasjonen sånn at vi har et godt arbeidsmarked for ingeniører i Norge. Ledigheten er knyttet til et snevert geografisk område på Sør- og Vestlandet. Jobbmulighetene er gode i resten av Norge. Det er stor etterspørsel etter ingeniører.

Det sier Trond Markussen, direktør i Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO).

Arbeidsledigheten i Norge vokser og vokser som følge av den lave oljeprisen. Særlig i oljerelaterte yrker er det mange som mistet jobben i 2015.

Men i resten av Norge er det stor etterspørsel etter ingeniører og annen høyt utdannet arbeidskraft. Nå tar flere til orde for at arbeidsledige ingeniører på Vestlandet må finne seg i å flytte til andre steder i Norge for å ta seg arbeid.

– I Norge sett under ett er det mange muligheter. Ingeniører må kunne bytte både jobb og adresse, sier Markussen.

LES OGSÅ: Snart flest ledige siden 1972

Mobilitetskrav og Nav

Den blåblå regjeringen er enige med NITO.

– Det som er spesielt med denne situasjonen er at den økte ledigheten først og fremst rammer Vestlandet. Samtidig er det andre regioner som har behov for kompetanse og arbeidskraft. Da er det naturlig at flere tar det skrittet det er å flytte på seg for å få ny jobb, sier statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Kristian Dahlberg Hauge (Frp).

– Men vil ikke det være vanskelig å flytte dersom man for eksempel har en partner med fast jobb?

– Det er ingen tvil om at det dukker opp problemstillinger for mange. Det må vi ha respekt for. Samtidig er det sånn at det ikke er noen endringer i mobilitetskravet for dagpenger. At man skal kunne reise er et krav som har ligget der hele tida. Nå har Nav varslet at de vil ha økt fokus på dette, nettopp for å få brukt all den ledige kompetansen som finnes, sier Dahlberg Hauge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Lærere

Et av alternativene for ingeniører er å ta praktisk pedagogisk utdanning, for så å bli lærere. I skolevesenet er det mangel på lærere med realfagskompetanse.

Markussen i NITO mener det ikke vil være vanskelig å få oljeingeniører til å flytte på seg dersom det legges til rette for det fra politisk hold.

– Har du tatt ingeniørutdanning er du vant til å sette deg inn i nye ting, du er vant til omstilling og endring. Det vi ser med arbeidsledige ingeniører er at de er flyttbare, omstillingsvillige og vil tilbake i jobb. Da handler det om hva vi kan gjøre for å legge til rette for det, sier han.

Han skryter av regjeringens satsing på bedriftsintern opplæring, der folk kan omskoleres med støtte fra staten. Statssekretær Hauge trekker også fram infrastruktursatsingen.

– Der vi vet at satsingen på vei og bane alene vil skaffe jobb til mange hundre ingeniører i 2016.

LES OGSÅ: – Ledighet kunne vært unngått

Vil hente 40 ingeniører fra Stavanger til Bodø

Flere selskaper er nå i Stavanger for å lokke til seg arbeidsledig ingeniører.

Av Arne Birkemo, Rogalands Avis

Et av selskapene som nå er på jakt etter nye medarbeidere blant arbeidsledige ingeniører i Stavanger er DIPS, som leverer elektroniske pasientjournaler til 85 prosent av landets sykehus.

– Vi ønsker oljen alt vel, og jeg er sikker på at oljebransjen kommer sterkt tilbake, men vi skal utnytte mulighetene som finnes i Rogaland nå. Mange av de flinkeste hodene finnes i oljenæringen, sier Karl Arne Jespersen, markedsdirektør i DIPS.

Selskapet har i dag mellom 150 og 200 ingeniører, og er i Stavanger for å finne opp mot 40 nye. De har hovedkontor i Bodø, men har også kontorer i Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo.

Jespersen er enig med både NITO og regjeringen i at ingeniørene må kunne flytte på seg.

– Jeg håper folk er villige til å flytte, sier han.

Han peker på at det er ledige ingeniørjobber i andre bransjer, og at IT og helse er to av dem.

– Det er mye snakk om at det finnes andre jobber i andre bransjer. Dette er et konkret eksempel. E-helsetjenesten er kjempespennende. Helse og IT er i sterk vekst. Behovet for dyktige folk er stort. DIPS har vokst hele tida, men for å vokse er vi avhengige av flere folk, forteller Jespersen.

Mer fra Dagsavisen