Flere stemmer med brev og SMS

Før høstens stortingsvalg vil et utvalg av de mer enn 4 millioner stemmeberettigede i Norge motta SMS fra valg.no med en påminnelse om å stemme. I tillegg vil tusenvis av nordmenn med innvandrerbakgrunn motta brev fra fylkesmannen med informasjon om stemmegivning og en oppfordring om å stemme.

Bak utsendelsen står Institutt for samfunnsforskning med forskningsprosjektet «Stortingsvalgundersøkelsene 2017 og 2021». Utsendelsen følger opp et svært vellykket eksperimentelt forsøk fra kommune- og fylkestingsvalget for to år siden.

– Tiltakene hadde større effekt enn det vi hadde grunn til å tro i utgangspunktet, forteller valgforsker Johannes Bergh, leder for forskningsprosjektet.

Etterlyser synlighet

Dagsavisen treffer Nora Maman (21), Cecilie Skinstad (20) og Hashim Afzal (21) i Oslo sentrum. De tror flere unge ville stemt om valgene ble mer synlige.

– Unge får ikke alltid med seg at det er valg, tror Maman.

For enkelte ble valget litt mer synlig i 2015. Ved hjelp av SMS og brev økte forskningsprosjektet valgdeltakelsen blant velgere i enkelte grupper med så mye som sju prosentpoeng, ifølge valgforskeren.

– Vi sendte SMS til mer en 130.000 velgere, med en enkel påminnelse om valget og en oppfordring om å stemme, forteller Bergh.

I tillegg ble det sendt ut 19.000 brev til velgere med innvandrerbakgrunn. Disse inneholdt mer praktisk informasjon om stemmegivning enn SMS-ene.

– Brev rettet mot innvandringsbefolkningen økte valgdeltakelsen med mellom fem og sju prosentpoeng. Størst effekt hadde det blant velgere med innvandrerbakgrunn som hadde stemmerett for første gang – en gruppe hvor valgdeltakelsen i utgangspunktet er lav, forklarer Bergh.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

SMS får unge til å stemme

– Når det gjelder SMS, var effekten størst blant de unge. Blant velgere under 30 år økte deltakelsen med nesten 5 prosentpoeng dersom de fikk en påminnelse på SMS, forteller Bergh.

Bergh forteller videre at effekten er mindre i grupper som allerede har høy deltakelse.

– Det er akkurat det man ønsker. Slike tiltak skal virke blant dem som i utgangspunktet har lav tilbøyelighet til å stemme. Sånn sett var eksperimentene veldig vellykket og gir en indikasjon på hvordan man kan mobilisere disse velgerne, sier Bergh.

Ifølge Bergh er det viktig å få velgergruppene som er underrepresentert til stemmelokalene for å motvirke sosiale skjevheter i samfunnet.

– Dersom disse gruppene ikke deltar, så vil de ha mindre innflytelse på de politiske beslutningene som blir fattet i Norge. Ved å mobilisere grupper som i utgangspunktet har lav valgdeltakelse kan man gjøre noe med sosiale skjevheter i valgdeltakelsen og gruppene får større politisk innflytelse, sier valgforskeren.

Folk vil stemme

Mens Afzal og Maman stemte ved forrige valg, blir det første gang for Skinstad. Sist valg var det tilgjengeligheten som kom i veien.

– Jeg var i utlandet sist, men jeg skal stemme nå, forteller hun.

Det er tanken om at vi i utgangspunktet ønsker å stemme som ligger til grunn for eksperimentene, forteller valgforsker Bergh.

– Tanken bak at SMS virker så godt, er at de fleste velgere ønsker å stemme. De har en intensjon om å stemme, men så kommer praktiske ting i veien, eller man glemmer det. I en sånn situasjon er det nyttig med en enkel påminnelse. Vi trenger ikke overtale folk til å stemme – man trenger ikke argumenter, bare et lite puff, sier Bergh.

Nytt i Europa

Det har aldri tidligere vært gjennomført eksperimentell forskning av denne typen i Norge, og det finnes få eksempler fra Europa. Forskning fra USA har vist at mer ressurskrevende tiltak, som å gå dør-til-dør, har størst effekt.

– Det som har vært oppfatningen tidligere er at jo mer ressurser man legger i det, jo større effekt. Resultatene vi finner om at en enkel påminnelse på SMS er så effektivt, bryter med den etablerte oppfattelsen, sier Bergh.

Mulighet for flere SMSer

Grunnen til at man har kunnet gjennomføre eksperimentet, er Norges elektroniske manntall. Dette gjør det mulig å undersøke andelen som har stemt blant dem som har, og ikke har, mottatt tiltakene.

I 2015 hadde kun 27 kommuner elektronisk manntall. Nå har nesten alle kommunene det, kan Bergh fortelle. Det åpner muligheten for å nå enda flere med SMS og brev før høstens valg, forklarer han.

Forskningsprosjektet foregår på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som opplyser til Dagsavisen at de vil vurdere en permanent ordning basert på erfaring fra eksperimentene som foretas.