Flere land kan stå bak overvåking

Av Tor Sandberg og Nina Johnsrud

- Ut ifra det som er blitt avdekket om ulike lokaliteter i Oslo, tror jeg det mest sannsynlig er flere aktører som er ansvarlige, sier Helge Lurås, som har bakgrunn fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt, Forsvaret, NATO og FN.

Lurås, som i dag leder Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), trekker fram seks aktuelle stater:

Russland, USA, Kina, Israel, Iran og Frankrike.

- De fire første er mest aktuelle, men når det gjelder basestasjonene plassert ved regjeringsbygg og Stortinget, er det nok snakk om Russland, tror jeg.

- Hvorfor det?

- I forbindelse med sanksjonene mot Russland, har russerne arbeidet i en rekke land med å finne ut hvordan ulike aktører har posisjonert seg og hva de er uenige om. Samtaler som politikere og byråkrater har hatt, kan ha gitt dem opplysninger om dette, svarer Lurås.

Også en sentralt plassert svensk ekspert på overvåking mener det er «naturlig» å tro at Russland kan stå bak den sannsynlige overvåkingen av norske politikere.

- Det er nok bare russerne som kan klare dette og som samtidig ønsker slik informasjon. Kineserne er mer opptatt av økonomi enn politikk, sier eksperten, som ikke ønsker å stå fram med navn.

Les også: Sårbart med én utbygger

Les også: - Ingen grunn til å være naive

Ukraina og olje

I likhet med Lurås, mener han at uroen i Ukraina har bidratt til at Putin og russerne i større grad enn før, ønsker «å holde oversikt» over hva norske politikere tenker og mener. Dette er viktig for russerne av både økonomiske og militærstrategiske grunner, påpeker han.

- I tillegg er russerne opptatt av Norges syn på oljen også, tilføyer han.

- Hvor lenge kan den sannsynlige overvåkingen ha pågått?

- Det er først i den senere tid at det er blitt produsert slikt utstyr som er blitt benyttet her. Så jeg tror denne overvåkingen har pågått i høyst tre år, mer trolig i inntil to år.

I sin åpne trusselvurdering for 2014, slår Politiets sikkerhetstjeneste fast at «flere staters etterretningstjenester utfører aktivitet som representerer en trussel mot Norge og norske interesser».

«Datanettverksbaserte operasjoner og avlytting» er blant metodene som benyttes, påpekes det også.

I oktober i fjor, etter at Edward Snowden hadde avslørt omfattende amerikansk overvåking, uttalte Ap-leder Jonas Gahr Støre til Dagsavisen at «det vil være naivt å tro» at ikke også norske politikere blir overvåket. Kjetil Stormark, en av Norges fremste etterretningseksperter, uttalte på samme tid at «vi må regne med at USA overvåker statsministeren, utenriksministeren og forsvarsministeren».

Les også: – Vil straffeforfølge ulovlig overvåking

- Beskyttelse

USA kan stå bak deler av den sannsynlige overvåkingen Aftenposten nå har avdekket, mener Lurås.

- Noen av basestasjonene ved den amerikanske og israelske ambassaden tror jeg de to statene kan stå bak, men snarere enn at de er rettet mot norske myndigheter, er de nok heller plassert der som defensiv beskyttelse. På denne måten får de kontroll over egne nærområder, som er utsatte terrormål. Selv om USA har avlyttet Angela Merkel, tror jeg ikke amerikanerne mener Norge er viktig nok til at de vil utsette seg for mulig, ny kritikk, sier han.

Om de to siste mulige overvåkerlandene, sier Lurås følgende:

- Vi kan ikke se bort ifra at Iran kan være involvert, mens Frankrike har hatt en tendens til å figurere i saker som handler om industrispionasje.

Den svenske overvåkingseksperten Dagsavisen har snakket med, reagerer på at det ikke er sikkerhetstjenesten selv som har avdekket de falske basestasjonene.

- Det er litt klassisk dette med en sikkerhetstjeneste som er reaktiv og ikke proaktiv. De burde ha gjort noe selv, i stedet for bare å vente til noe har skjedd, mener han.

Dagsavisen har bedt om en kommentar fra ambassadene til Russland, USA, Kina og Israel. Bare sistnevnte responderte i går:

«Of course, after taking over the international banking system, dominating world media, controlling international politics and causing global warming, the last piece towards world domination was to monitor Norway. I hope we will do a better job in this one than in the others», skriver ambassaderåd George Deek i en epost til Dagsavisen.