Innenriks

Finansskatten vedtatt

Arbeiderpartiet sikrer flertall for regjeringens omstridte modell for finansskatt i finanskomiteen. Men i stortingssalen skal partiet stemme imot.

Fra 2017 får finansnæringen en arbeidsgiveravgift på fem prosent på lønn og overskudd, og selskapsskatt på 25 prosent. Et utvalg skal gjennomgå hele finansskatten og komme med en anbefaling først i 2018. Det vedtok finanskomiteen mandag.

I komiteens innstillingen er det Arbeiderpartiet som sikrer regjeringen flertall for den omdiskuterte finansskattemodellen.

– Vi stiller oss bak regjeringens opplegg. Det er ikke optimalt og vi forsøkte å finne andre løsninger, men de andre modellene representerer store svakheter. Vi går for regjeringens forslag fordi det har færrest svakheter, sier Arbeiderpartiets Truls Wickholm til Dagsavisen.

– Vi er glad regjeringens modell er vedtatt med de føringer som ligger framover. Det er et bredt flertall for finansskatt, og jeg er glad vi nå samler et bredt flertall på innretning, sier saksordfører Siri Meling (H).

Les også: Finansskatten kan bli endret

Sier ja – stemmer nei

Venstre, KrF og Senterpartiet har i innstillingen samlet seg om en annen modell hvor det tas inn mer skatt på overskudd fremfor lønn. Det er i tråd med anbefalingene fra finansnæringen selv, men i komiteen er det stilt spørsmål ved om ESA, Eftas overvåkingsorgan, ville godta en slik løsning. Venstres Terje Breivik er skuffet for at dette ikke fikk flertall.

– Jeg synes det er synd og overraskende at regjeringspartiene, og ikke minst Ap, lar tvilen komme ESA til gode og ikke viktige norske arbeidsplasser, sier Breivik.

Men når innstillingen på skatte- og avgiftspolitikken skal voteres over på Stortinget lørdag morgen, snus det hele opp ned: Her kommer Arbeiderpartiet til å stemme nei til innstillingen, og dermed også nei modellen på finansskatten.

KrF og Venstre, som er imot regjeringens modell, vil stemme for og gi regjering flertall.

Forvirra? Det er det god grunn til. Heng med videre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Budsjett-kaos

5. desember vedtok Stortinget rammene for neste års budsjett. Regjeringen, KrF og Venstre inngikk en budsjettavtale som sikra regjeringen flertall for dette.

Nå har det vært opp til finanskomiteen å finne ut hvordan ta inn skatt og avgifter innenfor denne rammen, altså hva slags innretning budsjettet, og herunder finansskatten, skal ha.

Når Stortinget skal stemme over innretningen, må man stemme ja eller nei til den helhetlige innstilling på skatte- og avgiftspolitikken.

Siden Ap er imot store deler av regjeringens skatte- og avgiftspolitikk vil de stemme nei. Siden KrF og Venstre har en budsjettavtale, må de si ja til innstillingen.

– Jeg antar at KrF og Venstre vil bidra til sikre flertall for finansskatten i stortingssalen, for det er de som sikrer flertall for regjeringens skatte- og avgiftspolitikk. Hvis ikke stemmer de mot budsjettavtalen, og jeg regner med de ikke varsler at de vil bryte den, sier Wickholm.

Fremme eget forslag

Men mens Ap mener det i hovedsak er Venstre og KrF, og ikke Ap, som gir den faktiske støtten i stortingssalen til finansskatten, ser sentrum det annerledes. Venstre står fast ved at de vil fremme sitt forslag på finansskatt i stortingssalen på lørdag, og når Ap ikke er med å gir flertall for dette, er det Ap som sikrer regjeringens modell.

– Venstre vil fremme vår modell både i komiteen og i salen. Venstre vil stemme for denne modellen i plenum. Vi vil ikke stemme for regjeringens modell subsidiært, sier Breivik i Venstre.

Partiet mener de har full anledning til å fremme et slik forslag: En grunn er at regjeringspartiene og sentrum ikke rakk å diskutere finansskatten i budsjettforhandlingene, og at det derfor lå en åpning for at finansskatten kunne endres fra det vedtatte budsjettet. En annen grunn er at sentrumspartienes modell for finansskatt gir like mange penger til staten. Altså blir det ingen endring i den allerede vedtatte rammen for 2017-budsjettet selv hvis dette forslaget får flertall.

– Forpliktelse

Ap mener Venstre tar feil, og viser til Stortingets forretningsorden. Her står det at Stortinget ikke kan votere særskilt over enkeltdeler i et samla skatte- og avgiftsopplegg.

– Stortinget kan bare vedta et helhetlig forslag for skatte og avgiftsopplegget. Siden KrF og Venstre har en budsjettavtale må de stemme for regjeringens opplegg.

– Har ikke Venstre og KrF skjønt hva de gikk med på?

– Det virker ikke som de har snakket om alle detaljer like godt, sier Wickholm.

KrF har en noe annen tilnærming enn Venstre:

– KrF er primært for en annen modell, men når det faller, så har vi påtatt oss en forpliktelse, og vil gå inn for det flertallet har gått inn for i komiteen, sier leder av finanskomiteen, Hans Olav Syversen.

Mer fra Dagsavisen