Færre steder å gjemme seg

Det var det krystallklare budskapet fra skattedirektør Hans Christian Holte da han i går talte i det britiske Underhuset.

I salen satt politikere som representerte land med til sammen nær to milliarder av klodens innbyggere.

Anledningen var Global Tax Transparency Summit i regi av Public Accounts Commitee, som er utnevnt av Underhuset.

– Med større åpenhet vil flere skattebetalere etterkomme skattekrav frivillig, og de som er fast bestemt på å unndra seg skatt, vil sitte igjen med svært få steder å gjemme seg, påpekte Holte.

200 milliarder dollar

Etter avsløringene i tilknytning til de såkalte Panama-papirene, som også involverte Norges største bank- og finanskonsern DNB, har arbeidet mot skatteunndragelser blitt intensivert i mange land. Det å få bukt med dette enorme problemet, eller i alle fall begrenset det noe, vil kunne få enorme positive konsekvenser. En rapport fra Det internasjonale pengefondet, IMF, konkluderer med at utviklingsland årlig taper om lag 200 milliarder dollar årlig på grunn av skatteunndragelser.

– I Norge utgjør skatteinntektene over 40 prosent av bruttonasjonalproduktet. I en rekke utviklingsland er andelen bare 15-16 prosent, mens det internasjonale målet er 20 prosent, forteller Catharina Bu, utviklingspolitisk rådgiver i Redd Barna.

– Det å øke skatteinntektene til utviklingsland med bare noen få prosent, vil utgjøre en veldig forskjell for dem. Vi vet at skatteinntekter er den mest bærekraftige kilden til investeringer i både helse og skole. Skal vi ha noe håp om å komme i mål med FNs bærekraftmål innen 2030, må den ulovlige kapitalflukten stanses og landenes skatteinntekter økes, understreker hun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nye lover

Kravet om at flernasjonale selskaper må rapportere til skattemyndighetene om sin aktivitet i hvert enkelt land, er den mest effektive metoden for å redusere den ulovlige kapitalflukten, mener både Redd Barna og mange andre.

Regjeringen la fram et lovforslag om slik land-for-land-rapportering i mai, og det pågår nå en prosess i Stortinget om dette. Det tilsvarende gjelder for planene om «økt åpenhet om informasjon om eiere i aksjeselskaper», som regjeringen sendte på høring i desember i fjor.

– Både land- for-land-rapportering og reelt eierskap i aksjeselskap, er av vesentlig betydning for at skattemyndighetene skal kunne avklare faktiske forhold som er av betydning for å avgjøre selskapers skatteplikt, samt sikre riktig beskatning, påpeker skattedirektør Holte overfor Dagsavisen.

Unik norsk åpenhet

Foranledningen til at han ble invitert til Underhuset, er den store åpenheten om skatt som allerede råder her til lands.

– Det er unikt for Norge at vi har offentlig tilgjengelige skattelister på nettet og at pressen får et komplett datasett. Dette vekker oppsikt internasjonalt og er noe av det jeg har snakket om for parlamentarikere fra 33 land i London, forteller Holte.

– Det er også unikt for Norge at man har besluttet å etablere et søkbart register for aksjeierinformasjon. I påvente av dette registeret har Skatteetaten valgt å gi ut en komplett oversikt over aksjeeierskap til pressen, tilføyer han.

Under sitt innlegg i Underhuset påpekte Holte riktignok innstrammingen som Stortinget vedtok i 2014, og som innebærer at de som nå blir sjekket i skattelistene, får beskjed om hvem som har sjekket dem. Dette har likevel ikke ført til noen nedgang i antallet tips om mulige skatteunndragelser, ifølge Holte.

– Viktig for tilliten

– Hvor avgjørende er det med fortsatt åpenhet om skatt i Norge?

– Den åpenheten vi har, og har hatt siden 1800-tallet, om skattemessige forhold i Norge, er viktig for å sikre tillit til at skattesystemet er rettferdig, og tillit til at folk oppgir inntekter og formue til beskatning. I tillegg bidrar åpenheten til god debatt om virkningene av skattesystemet og økonomiske forhold i Norge. svarer Holte.

– Hvor stor betydning har Panama-papirene hatt for oppmerksomheten om åpenhet om skatt?

– Panama-papirene har hatt stor betydning for den offentlige debatten om åpenhet og bruk av skatteparadis for å skjule penger som skulle vært beskattet. I Norge ser vi også at denne avsløringen spesielt, men også andre avsløringer som Lux Leaks, fører til at flere flagger hjem sine skjulte utenlandske inntekter og formuer gjennom ordningen for frivillig retting.