Faren er på ingen måte over

De nye, foruroligende varslene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), kommer mens det fortsatt er unntakstilstand på Svalbard og Vestlandet. To personer omkom under snøskredet i Longyearbyen lørdag. Deler av Odda og Voss ble satt under vann lørdag og søndag, noe som blant annet førte til stengte veier og evakuering av hotellgjester.

LES OGSÅ: – Skredstedet ser ut som en krigssone

Oransje varsel

Også det alvorligste flomvarselet i dag gjelder Hordaland. Oransje varsel innebærer «vannføring som kan medføre omfattende oversvømmelser og flomskader på utsatte steder.»

For Sogn og Fjordane gjelder gult varsel, noe som kan tilsi «fare for lokale oversvømmelser og/eller erosjonsskader på grunn av raskt økende vannføring».

Når det gjelder snøskredvarslingen, er det oranje varsel for tre områder på Vestlandet: Fjordane, Voss og Rauland. Oransje snøskredvarsel betyr at utløsning av snøskred er mulig, og at det «under spesielle forhold kan forekomme noen middels store og enkelte store, naturlig utløste skred».

For hele 15 andre deler av landet, primært på Vestlandet og i Nord-Norge, er det gult snøskredvarsel. Det innebærer at «utløsning er mulig, spesielt ved stor tilleggsbelastning i brattheng. Store naturlig utløste skred forventes ikke».

– Betydelig fare

– Oransje snøskredvarsel innebærer betydelig fare. Snøskred utløses ofte av skiløpere, og vi kan oppleve at det skjer ulykker. Dette er et varsel som ofte er kombinert med vær det er vanlig å være ute i. Man bør da være obs og unngå å gå i bratt terreng, anmoder Anne Britt Leifseth, direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE.

– Hvordan vil du betegne oranje flomvarsel?

– Det er et alvorlig varsel. Det bør være tilstrekkelig til at det tas beredskapsmessige hensyn i kommunene, svarer Leifseth.

Svalbard – et forvarsel

I september omtalte Dagsavisen rapporten «Klima i Norge 2100», utarbeidet av forskere i blant annet i NVE. Her varsles det enda mer regn og enda mer intense nedbørsperioder i årene framover.

– Jeg tror det er en økende erkjennelse i samfunnet av at vi vil få mer av denne type hendelser, sier Leifseth.

Mer ekstremt vær kan føre til at områder som nå anses for å være trygge, kan bli farlige, både med tanke på oversvømmelser og skred. Skredulykken på Svalbard nå i helga, er et forvarsel om dette, mener Leifseth.

– Ekstrem nedbør i form av store mengder snø, samtidig med sterk vind, førte til store skavler og det utløste skredet på Svalbard.

– Mens i Odda og på Voss er oversvømmelser i ferd med å bli helt vanlig?

– Vi kan ikke si at oversvømmelser er blitt vanlig der, men vi ser en tendens i retning hyppigere oversvømmelser. Det er jo ikke mer enn 14 dager sider det var oversvømmelser i søndre del av Rogaland på grunn av store nedbørsmengder.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

120 innsigelser årlig

– Legger kommunene stor nok vekt på faren for snøskred, jordras og oversvømmelser når de gir klarsignal til nye boliger og boligområder?

– Når det bygges nytt skal kommunene ta hensyn til de høye sikkerhetskravene i teknisk forskrift. Hvis ikke kan NVE stoppe planene.

– Hender det at dere griper inn på denne måten?

– Ja, vi har mange eksempler på at vi har stoppet slike planer. Årlig fremmer vi 100 til 120 innsigelser av denne typen, for eksempel fordi fareområder er blitt for dårlig utredet.

– Er ikke dette et veldig høyt antall?

– Ofte blir vi enige om kommunene om endringer og tiltak. Antallet innsigelser er dessuten for nedadgående. Kommunene er blitt flinkere.

– Skal redde liv

Varslene om blant annet snøskred- og flomfare, som NVE legger ut på nettstedet varsom.no, utarbeides i samarbeid med Meteorologisk institutt.

– Varslene gjelder for tre dager av gangen, men de kan hurtig bli endret hvis forholdene endrer seg. Vi følger kontinuerlig med, forteller Leifseth.

– Tanken er at disse varslene skal kunne redde liv, ved økt aktsomhet både hos folk flest og i kommunene, tilføyer hun.

LES OGSÅ: Nå har vi begynt å innse alvoret